Hopp til innhold

Oppslagsverk og ordliste

Filmordliste

En alfabetisk oversikt over og forklaring på de viktigste fagspråksuttrykkene innen sjangeren spillefilm.

LK20LK06
Gutt og jente ser på film. Foto.

Antagonist

I en fortelling er det ofte motsetninger mellom "den gode" helten og "den onde" mostanderen. Motstanderen kalles antagonist, mens helten blir kalt protagonist. Konflikten mellom antagonisten og protagonisten er det som gir fortellingen framdrift. Vi finner denne typen konflikt og motsetninger både i fortellinger, i dramaer og på film.

Bakgrunn

Bakgrunnen er den delen av bildet som ligger "fjernest" fra fotografen eller betrakteren.

Bildeutsnitt

Et bildeutsnitt kan være alt fra et ultratotalt bilde der vi knapt skimter mennesker, til et ultranært bilde som kun viser en del av kroppen på et menneske eller en del av en gjenstand. I et totalbilde ser vi hele mennesket og noe av miljøet omkring.

Dialog

En dialog er (stemmene til) personer som samtaler.

Diegetisk lyd

Diegetisk lyd er alle lyder som er en naturlig del av filmuniverset. Vi skiller mellom lydkilder som er synlige i bildet (on-screen) og lydkilder som ikke er synlige i bildeutsnittet (off-screen).

Effektlyd

Effektlyd er lyd som kommer i tillegg til dialog og musikk. Effektlyder brukes for å fokusere på en gjenstand, en handling eller hendelse. Effektlyder kan også brukes for å skape gjenkjennelse og bygge opp mot dramatiske høydepunkt.

Filmmusikk

Dette er musikk som blir brukt som en integrert del av filmspråket. Slik musikk brukes som stemningsskaper og for å understreke hendelser i handlingen. Steder, gjenstander og karakterer kan også få egne musikalske tema.

Forgrunn

Forgrunnen er det som ligger fremst i bildet, nærmest fotografen eller betrakteren. Se også mellomgrunn, bakgrunn.

Fortelling

Fortellingen settes sammen av elementer fra historien, men trenger ikke å inneholde alt det som skjer i historien. I fortellingen kan også rekkefølgen på hendelsene stokkes om.

Halvtotalt bilde

Bilde med ett eller flere mennesker, der det meste av omgivelsene er kuttet bort. Vi ser personen(e) fra litt over knærne og opp, med litt "luft" over hodet. Utsnittet er nært nok til at vi kan se karakterenes kroppsspråk og bevegelser.

Halvnært bilde

Bildeutsnittet er kuttet slik at vi ser en person fra hode til hofte, men slik at hendene er synlige.

Handling

Med handling eller handlingsplott i en fortelling mener vi den logiske sammenhengen mellom de enkelte hendelsene som blir skildret. Hver hendelse har følger for det som skjer siden.

Historie

En historie er en serie hendelser som følger hverandre kronologisk, altså i den rekkefølgen som de faktisk har hendt (dersom fortellingen basert på historien er en dokumentar), eller slik det forutsettes å ha hendt (i tilfelle fortellingen er fiksjon).

Jump-cut

Jump-cut er en form for redigering der man fjerner deler av en scene, uten å forsøke å skjule dette med et kontinuitetsklipp eller en overtoning. Det skal være helt tydelig at noe er blitt klippet vekk.

Ikke-diegetisk lyd

Ikke-diegetisk lyd er lyd som ikke hører naturlig hjemme i det miljøet som en scene beskriver.

Innstilling

Innstilling eller kamerainnstilling kalles det hver eneste gang kamera stilles i en ny posisjon. En scene består vanligvis av flere innstillinger med forskjellige bildeutsnitt.

Karakter

Med karakter menes en fiktiv person i filmen. Ordet skuespiller brukes om den virkelige personen som framstiller karakteren.

Kontentum

Kontentum er betegnelsen på atmosfærelyd − den lyden som naturlig hører hjemme i det miljøet vi får se på bildet. Mange filmer blir tatt opp under svært godt kontrollerte forhold, f .eks. i studio, der det ikke finnes noen naturlige atmosfærelyder. Disse lydene blir da ofte tatt opp et annet sted eller etter selve innspillingen, og siden lagt til.

Kontinuitetsklipp

Ser vi bort fra noen typer montasje, er kontinuitetsklipp den vanligste formen for klipping. Formålet er å gjøre klippet så "usynlig" som mulig.

Kontinuitetsklipping følger gjerne disse reglene: Det skal for det første være en veksling mellom ulike typer bildeutsnitt når en skildrer en sammenhengende scene.

Regissøren kan velge mellom ulike typer klipp. Én mulighet er klipp på blikkpunkt: Personer eller gjenstander som fanger blikket, plasseres på samme sted i bilderuten i bildet før og i bildet etter selve klippet.

Det er også vanlig med klipp i bevegelser. Da legges klippet midt i en bevegelse (enten en kamerabevegelse eller en bevegelse i bildet).

Klipp i overganger er en tredje mulighet. Et eksempel på dette er at klippet foretas når en person går ut av en dør og inn gjennom en annen.

Manus

Begrepet manus brukes om teksten til en film eller et skuespill. Manuset innholder dialoger, monologer, samt enkle sceneanvisninger og personkarakteristikker.

Mellomgrunn

Mellomgrunnen er den delen av bildet som ligger "midt mellom" forgrunnen og bakgrunnen.

Monolog

Monolog betyr enetale og er dermed det motsatte av dialog. I film brukes ofte voice-over for å formidle monologer.

Montasje

Montasje er et annet ord for klipping. Klippingen påvirker måten vi oppfatter bilder og scener på. Det var særlig en del russiske filmskapere på 1920-tallet som utforsket de mulighetene klippingen gav. Klipping kunne ikke bare være "sømløs" og usynlig, den kunne følge helt andre regler. Klippingen kunne for eksempel få bilder til å stå i kontrast til hverandre og "kollidere" med hverandre, eller klippingen kunne følge takten i musikken.

Nærbilde

Et nærbilde gir oss et bildeutsnitt som viser personen fra hode til skulder. Det er ikke noe "luft" over hodet.

Overtoning

Overtoning er et alternativ til det rene klippet. Bildene fra en scene tones her langsomt over i bildene til den påfølgende scenen.

Parodi

En parodi er en etterligning der den som parodierer, har til hensikt å latterliggjøre originalen. Revy-skuespillere, standup-komikere og karikaturtegnere er eksempler på folk som gjerne er flinke til å parodiere andre.

Plott

Se handling.

Protagonist

I det klassiske greske dramaet var protagonisten den karakteren som hadde hovedrollen i fortellingen. Protagonisten er helten i historien. Motstanderen hans eller hennes kalles antagonisten. Konflikten mellom antagonisten og protagonisten er ofte det som gir fortellingen framdrift. Vi finner denne typen konflikt og motsetninger både i fortellinger, i dramaer og på film.

Real-lyd

Reallyd er en tilsynelatende naturlig lyd som hører naturlig hjemme i det miljøet som scenen viser. Reallyd spilles ofte inn på opptaksstedet, men kan også legges på senere.

Regissør

Regissøren er den som iscenesetter et dramatisk verk, enten det er en spillefilm, et teaterstykke eller et hørespill. Regissøren jobber vanligvis ut fra et manus, og han eller hun bestemmer hvordan filmens scener skal spilles og gjengis.

Scene

En scene er en serie hendelser som er naturlig knyttet sammen. I en film kan en scene være ganske lang, den består vanligvis av en rekke innstillinger.

Statist

En statist er en person som kun opptrer i bakgrunnen i en film. En typisk statistrolle er en mer eller mindre "taus" rolle.

Totalbilde

Et totalbilde viser hele mennesket fra topp til tå. Samtidig har personene litt "luft" over hodet.

Ultranært bilde

I et ultranært bilde fyller deler av et ansikt eller deler av et objekt hele bilderuten.

Ultratotalt bilde

Et ultratotalt bilde er et stort oversiktsbilde der ingen detaljer dominerer. Det kan for eksempel være et oversiktsbilde over en by eller en idrettsarena. Enkeltpersoner kan knapt sees i bildet.

Uttrykk

Uttrykket (eller "diskursen") er den faktiske filmen vi ser. Den har fått en bestemt form fordi regissøren har bestemt det slik.

Voice-over

Voice-over er en stemme som blir lagt oppå den øvrige lyden, men hvor vi oftest ikke ser den som snakker. En kommentarstemme legges gjerne på som voice-over, men effekten kan også brukes for å gjengi det en person tenker (indre monolog).

Sist oppdatert 26.09.2019
Skrevet av Jon Hoem

Læringsressurser

Sammensatte tekster