Retorikk til forsvar for gutta

Her skal du øve deg på å gjøre rede for og reflektere over bruken av retoriske appellformer og språklige virkemidler i et leserinnlegg. Leserinnlegget tar utgangspunkt i NRK-dokumentaren Kjønnskampen. Det er en fordel om du har sett denne først.

I mai 2019 sendte femtenåringen Oskar Macdonald Dunlop inn et leserinnlegg til Aftenpostens debattsider for ungdom, Si ;D. Leserinnlegget ble skrevet etter han hadde sett dokumentaren Kjønnskampen på NRK.

Oscar Macdonald Dunlop: Som ungdomsskoleelev traff kjønnskampen meg hardt.

I denne oppgava skal du veksle mellom å skrive aleine og snakke i grupper.

1. Les leserinnlegget og formuler skriftlig, på tre–fem linjer, det du mener er hovedsynet i leserinnlegget.
2. Diskuter med andre i grupper: Har dere forstått Dunlop noenlunde likt?

Tekster oppstår ikke i et vakuum. Det er svært viktig å se på konteksten til dette leserinnlegget.

1. Skriv ned: Hvorfor har avsenderen skrevet denne teksten? Hva vil han overbevise oss om? Hvem er målgruppa? Hvorfor skrev han denne teksten akkurat på det tidspunktet han gjorde?
2. Diskuter spørsmålene over i gruppene.

Vurder avsenderens innledende etos.

Innledende etos er det forhåndsinntrykket vi har av den som har skrevet teksten før vi har lest den. For eksempel vil en rørlegger ha bedre innledende etos enn en skoleforsker om saken gjelder hva vi skal gjøre med rør i gamle hus. Og en helt ukjent person vil ofte ha svakere innledende etos enn en vi vet er ekspert på et emne.

Drøft i grupper:

Hvordan mener dere at Dunlops innledende etos er? Er det argumenter som taler for både sterk og svak innledende etos?

Vi vil alltid oppnå noe med det vi sier eller skriver. Og i et leserinnlegg er som oftest målet å overbevise mottakeren om en sak. For å overbevise skriftlig har avsenderen bare verbaltekst som middel.

Vi sier at avsenderen kan overbevise på tre ulike måter:

• Ved å bruke ekspressivt språk. Da vil avsender fortelle om sine følelser og holdninger for å påvirke: "Jeg blir utrolig skuffa om du forlater meg".
• Ved å bruke appellativt språk. Avsenderen forsøker å overbevise ved å henvende seg til og påvirke mottakeren. "Vær så snill, du kommer til å angre på det om du forlater meg."
• Ved å bruke informativt språk. Når avsender prøver å overbevise ved å vise til fakta og være objektiv, sier vi at hen bruker informativt språk.

1. I Dunlops leserinnlegg er det gode eksempler på alle de tre språkfunksjonene over. Skriv ned minst to eksempler på både ekspressivt, appellativt og informativt språk.
2. Diskuter i grupper. Har dere funnet like eksempler?
3. Det aller viktigste er å prøve å forstå hvorfor avsenderen argumenterer som han gjør. Hva er målet? Se for eksempel på de tre sitatene fra teksten under. De er eksempler på tre ulike språkfunksjoner. Hvordan prøver Dunlop å overbevise oss om hovedsynet sitt her?

• "Som ungdomsskoleelev traff dokumentaren meg hardt. Jeg kjente meg igjen. Dokumentaren gav uttrykk for bekymring jeg har følt mye på. "
• "Det kommer også frem at selvmordsraten blant menn er høyere enn blant kvinner, at flere gutter dropper ut av skolen enn jenter (...)"
• "Menns problemer har altfor lenge blitt oversett. Det er på tide å gjøre likestillingsloven likestilt."

Prøver Dunlop å overbevise ved å appellere til følelsene (patos), spille på tillit (etos) eller fornuft (logos)?

Det vanligste er at avsender bruker alle tre appellformene. Det gjør også Dunlop.

1. Sitt i grupper og se på sitatene dere har funnet i del 4 da dere skulle undersøke språkfunksjonene i innlegget. Vil dere si at disse sitatene appellerer til patos, etos eller logos? Begrunn svaret.

Vurder leserinnleggets kairos og aptum.

1. Når du skal vurdere kairos, må du rett og slett se på "timinga" til avsender. Kairos kan oversettes med “det rette øyeblikket”. Mener dere at Dunlop har valgt det rette øyeblikket for å overbevise leserne? Husk å begrunne svaret deres.
2. Vurder aptum i teksten.