Fagartikkel

Lyriske sjangre

Vi kan dele lyrikk inn i ulike sjangre. Både form og innhold i diktet er med på å bestemme hva slags sjanger det er.

Boksider som løsner og blir til hvite svaner. Manipulert fotografi. — Boklyrikk. En svevende sjanger? Bilde: Shutterstock, NTB / Begrenset bruksrett

Boklyrikk

Helt siden skrivekunsten ble oppfunnet, har vi mennesker skrevet ned dikt på tavler, pergamentruller eller papir. Boklyrikk er diktene vi finner nedskrevet.

Episke dikt

Diktene som er episke, forteller en historie. De er ofte lange og har de ytre kjennetegnene til et dikt, men er mer opptatt av handlingen enn av stemninger og sanseinntrykk.

Denne sjangeren har en lang tradisjon. Blant annet er de to kjente greske eposene fra omtrent 700 f.Kr, Illiaden og Odysseen, eksempler på episke dikt.

Når det gjelder vår egen tradisjon for episke dikt, er nok det mest kjente eksempelet “Terje Vigen”, skrevet av Henrik Ibsen i 1861. Det forteller historien om hvordan den sørlandske sjømannen Terje kjemper for livets opphold under Napoleonskrigene.

Nu skal jeg fortælle, hvad jeg har hørt
om Terje fra først til sidst, (…)
Siden jeg så ham en enkelt gang,
han lå ved bryggen med fisk;
hans hår var hvidt, men han lo og sang
og var som en ungdom frisk
(Henrik Ibsen, 1861)

Prosalyrikk

Ofte kan det være vanskelig å avgjøre om tekster er prosa eller lyrikk. Prosalyrikk er fortellende dikt som ikke har fast form, rim eller rytme, men som ellers bruker mange språklige virkemidler som er typiske for dikt. Det kan være gjentakelser, kontraster eller språklige bilder.

En som var spesielt kjent for å skrive prosadikt, var Sigbjørn Obstfelder (1866–1900). Hør på diktet hans "Byen" (1893). Klarer du å peke på trekk som er typiske for henholdsvis prosa og lyrikk?

"Byen" av Sigbjørn Obstfelder

0:00

Fremdriftsindikator

-0:00

Velg avspillingshastighet

Lyd: Morten Røhrt / CC BY-SA 4.0

Byen

Jeg bor i fjeldet. I uger har jeg ikke set et menneske, ikke hørt
min egen røst. Jeg hører mig selv tænke, mens tjernet skvulper.
Røde skyer drager forbi. Det mørknes, fjeldvandet blir sort, lommen skriger.
Der farer en angst igjennem mig. Hvor er de nu alle? Hvad
gjør de? Lever de end nu? Lever mine brødre, menneskene?
Og fjeldet blir pludselig så isnende koldt. Det har intet hjerte.
Jeg må ned, bag den borteste blåne, søndenfor de brede sletter,
der hvor hjerter slår, der hvor tusender hjerter slår i kor.
Jeg iler til dalen, jeg gjemmer mig i kupeen. Hele natten pruster jernvognen, lyner afsted i mulm og mørke, gjennem lange, dybe dale, over brede sletter.
Næste aften står jeg på den stenlagte gade. Der er ingen skog lenger, men huse og huse og vinduer, ingen sus gjennem blade, men surren af vogne, larm af utallige fødder.
Langt borte hører jeg et forfærdeligt skrig. Hvem lider?
Jeg løber efter skriget. Og jeg hører ud fra åbne vinduer en brølende røst:
«Forfærdes, I mænd og kvinder, I rådne kar, Eders skiddenhed er værre end øglers, Eders synder er utallige som havets sand. - -
Angst løber jeg videre. Jeg kommer forbi et hus, hvor der er mange mennesker. Jeg ser dem sidde langs væggene, de snakker ikke til hinanden, de smiler ikke til hinanden.
Og jeg blir mer og mer angst. Jeg kommer forbi dansebuler med mænd og kvinder, der sparker hinanden tilblods.
Er dette mine brødre, menneskene?
Jeg løber videre og videre. Jeg blir mere og mere angst. Ingen taler til hinanden, ingen smiler til hinanden. De farer afsted, som var de piskede, og ud fra de små huse hører jeg gråt og hulken, bag mig gråter det, gråter, gråter...
Og omsider går det op før mig, omsider ser jeg det: De er vanvittige, de piskes af sin egen skygge. Og jeg ser mig om, jeg ser på deres øine, deres miner, deres ilen og løben:
Ja, de er vanvittige, de er vanvittige.

(Sigbjørn Obstfelder, 1893)

Sanglyrikk

Den såkalte sanglyrikken er nok den mest populære formen for lyrikk i vår tid. De fleste av oss lytter til rock, pop, viser, rapp og andre former for populærmusikk.

Pop/rock

Både pop og rock er sjangre som oppstod i USA på 1900-tallet. Det er ikke alltid like lett å skille sjangrene fra hverandre, men vi kan si at pop er en “mykere” sjanger enn rocken. Uansett er begge sjangrene rytmisk musikk som vanligvis har vokal. Dessuten har både pop- og rocktekster ofte et refreng som gjentas.

Rapp

De fleste av dere vet nok godt hva «rapp» er. Sjangeren ble utviklet i New Yorks subkulturer og er ment for å framføres. Men mens pop er melodisk, framføres rappen på en spesiell måte, der rytmen og uttalen er det viktigste.

Også i rapp-tekster er det vanlig å bruke rim for å skape rytme, men rytmen kan også skapes på andre måter. I rapp er det også vanlig å kombinere rapp med melodisk sang, slik Lars Vaular gjør i sin låt “En eneste”:

Relatert innhold

Kildemateriale

En eneste

Sangteksten En eneste av Lars Vaular.

Viser

Visesang er en eldgammel sjanger. En vise er et dikt som er laget for å framføres med melodi. Ofte er de svært enkle og framføres med få instrumenter, gjerne bare en gitar. Viser har ofte fast rim- og rytmemønster, slik som i Lillebjørn Nilsens "God natt, Oslo":

Ditt lys blir aldri slukket, ingen klapper på din pute -
men av meg skal du få en vuggesang:
God natt, kjære Oslo God natt. God natt.
God natt, kjære Oslo: sov godt inatt!
(Lillebjørn Nilsen, 1982)

Kilder

Ibsen. H. (1871). Terje Vigen. Oslo: Den Gyldendalske Bokhandel.

Nilsen. L. (1982). "God natt, Oslo" på Original Nilsen (LP). Oslo: Grappa/Musikkoperatørene.

Obstfelder S. (1893), "Byen" fra Digte. Bergen. Johan Griegs forlag.