Muntlig respons på skriftlig tekst
I klasserommet
Gi framovermeldinger mens elevene skriver. Les deler av teksten, for eksempel disposisjonen eller et avsnitt eller to. Slik fanger du også fort opp om det er noe flere elever har problemer med, og som du kan ta opp i plenum.
Innleste kommentarer
Bruk verktøy der du kan vise tekst på skjerm og lese inn en kommentar samtidig. Mange elever liker å høre læreren forklare. En stemme virker gjerne mer vennlig enn ei kort skriftlig tilbakemelding.
Tilbakemelding til noen få elever om gangen
I stedet for å ta inn tekstene fra alle elevene etter ei skriveøkt, kan du velge ut for eksempel åtte elever som skal levere inn tekstene sine. Det er mye mer overkommelig å gi gode tilbakemeldinger til åtte elever enn til tretti. Så kan du heller gi tilbakemeldinger til åtte nye elever i neste skriveøkt.
Fagsamtaler
Når elevene skal forberede seg på et tema, kan det være lurt å gi dem både teoretisk lærestoff og tekster som de kan anvende teorikunnskapen sin på. Selve gjennomføringa kan foregå på ulike måter. Vi har noen tips:
- Sett sammen små grupper på maks fire elever.
- La like elevtyper være på samme gruppe.
- La hver elev snakke noen minutter om temaet i starten, gjerne ut fra et spørsmål eller ei vinkling du har gitt dem på forhånd.
- La elevene kommentere og diskutere temaet fritt.
- Vær ordstyrer om det trengs, slik at alle får slippe til.
- Notér underveis og sett karakter for deg selv med en gang, for det er nesten umulig å huske mange detaljer i etterkant.
- Du kan også ta opp fagsamtalen og høre gjennom den en gang i etterkant før du noterer begrunnelser og setter karakter.
Tips
Slike fagsamtaler fungerer også godt i ulike videoverktøy, som Teams.
Podkaster
Podkast som vurderingssituasjon er fint for både lærer og elev. Som lærer kan du høre på podkasten og skrive tilbakemeldinger underveis. Du kan også høre podkasten flere ganger om du er usikker på karaktersettinga.
Elevene er vanligvis litt nervøse når de skal ha foredrag eller fagsamtaler, men får de jobbe sammen med andre om å spille inn en podkast, vil gjerne nervøsiteten forsvinne. De vet jo at de ganske enkelt kan slette dårlige bidrag og spille inn podkasten på nytt. Det er heller ingen som ser på eller vurderer dem i det øyeblikket de åpner munnen.
Digitale presentasjoner og undervisningsfilmer
Det sies at du først kan noe når du kan forklare det til andre. Derfor er det mye god læring for elevene i å lage presentasjoner og filmer der de tar for seg et avgrensa norskfaglig tema. Målgruppa skal være medelever.
Som i andre norskfaglige tekster skal hensiktsmessig struktur, selvstendighet, kildebruk, refleksjon og språkbruk vurderes. Her vil også stemmebruk og design (hvordan eleven har valgt ut og satt sammen bilder og tekst) være relevant å trekke inn.
Fordelen med slike innleveringer, i i likhet med podkaster, er at du kan se gjennom dem flere ganger når du vurderer, og du trenger ikke bruke av undervisningstida til framføringer. Elevene kan også få mulighet til å levere en ny versjon av presentasjonen eller filmen etter at du har gitt dem respons.
Digitale muntlige innleveringer kan gjerne inngå i skrivemappa som er beskrevet under.
Skrivemappe
Læreplanen understreker at elevene skal få bearbeide egne tekster etter veiledning, ikke minst gjennom kompetansemålet som sier at eleven skal kunne "vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier". I dette arbeidet kan mappeinnlevering være en nyttig metode: Elevene jobber med flere korte og lange tekster i begge målformer gjennom hele året. Fra mappa kan de plukke ut de tekstene de vil ha sluttvurdering på. Kravet fra lærer kan for eksempel være to langsvar og tre kortsvar.
Formativ vurdering
Ved kun å gi framovermeldinger på tekstene underveis, uten karakter, dreies oppmerksomheten mot hva eleven kan forbedre. Elever som ikke er vant til slik vurdering, kan i starten være usikre på hvordan de ligger an faglig. Gi derfor alltid et tilbud om å snakke om måloppnåelse hvis de trenger det. Et godt råd er å unngå å gi eksakte karakterer, men heller angi nivå.
Det er også lurt om du hele tida holder fram hva eleven må gjøre for å nå målet hen har satt seg. I norskfaget er det spesielt viktig å få eleven til å tenke langsiktig. Endelig karakter settes først på våren i Vg3.
Vurdering av skrivemappe i norskfaget
Hvordan skal du unngå å drukne i vurderingsarbeid når du bruker mappevurdering? Vi har noen tips:
I startfasen:
- Gi muntlige framovermeldinger i skriveøkter på skolen.
- Elevene kan også gi hverandre tilbakemeldinger og samarbeide om f.eks. idéfase og innledning.
Når teksten begynner å bli fullstendig:
- Be elevene om å levere ei egenvurdering til hver tekst og ta utgangspunkt i den når du kommenterer teksten.
- Spill inn lydkommentar eller legg inn kommentarer i tekst.
- Ikke marker alle feila, men velg ut de viktigste forbedringspunktene. I starten er dette gjerne innhold og struktur.
- I tillegg kan du plukke ut en språkfeil eller to som går igjen. Legg gjerne inn lenker til våre språkressurser om hvordan en kan unngå vanlige feil. Da slipper du å skrive lange forklaringer.
- Skriv eller les inn en kort sluttkommentar som oppsummerer både det eleven har fått til, og det eleven må jobbe videre med. Disse kommentarene kan danne utgangspunkt for en fagsamtale med eleven i løpet av terminen, og de kan tas fram når du tida er inne for å sette karakter på teksten.
Når mappa er levert:
- Elevene leverer ei egenvurdering sammen med mappetekstene: hva de føler de har fått til, hva de synes har vært vanskelig.
- Start med å se på hva du har kommentert på tekstene tidligere. Sjekk om eleven har tatt til seg framovermeldingene og forbedret tekstene sine.
- Notér ned noen stikkord for deg selv: Har eleven bare rettet språkfeil du har kommentert, eller har hen gjort større endringer i innhold og struktur? Det siste er langt mer krevende.
- Se på helheten: Hvilket nivå er elevens skrivekompetanse på akkurat nå? I hvilken grad har eleven greid å bearbeide tekstene sine, jf. kompetansemålet? Sett karakter ut fra det.
Se på elevenes egenvurdering. Ofte treffer de godt på egne ferdigheter. Ta utgangspunkt egenvurderinga når du skal begrunne karakteren du setter på mappa.
- Skriv en begrunnelse for karakteren du setter på hele skrivemappa. Du trenger ikke skrive en kommentar på hver tekst. Det har de fått underveis i skriveopplæringa. Igjen: Tilby elever en fagsamtale om de ønsker en nærmere begrunnelse for karakteren.