Hopp til innhold
Fagartikkel

Direktevirkning og reversvirkning

I tillegg til at det går an å stille på tre parametrer i PID-regulatoren, er det en annen innstilling som er veldig viktig: Når avviket i reguleringssløyfen øker, hvilken retning skal pådragsorganet gå i da? Skal cruisekontrollen i en bil øke eller minke drivstofftilførselen når farten er for høy?
Direkte- og reversregulering. Video: Rune Mathisen / CC BY-SA 4.0

De to måtene å styre pådragsorganet på kalles direktevirkende og reversvirkende. La oss se på hvordan dette fungerer når vi for eksempel skal regulere nivået i en tank. Vi bruker en ventil for å regulere nivået i tanken, og dette kan gjøres på to ulike måter.

Reversvirkende regulator

I tanken i den første figuren nedenfor renner det hele tiden ut litt væske (forbruk). For å holde nivået konstant har vi en reguleringssløyfe som sørger for en passende tilførsel (pådrag) av væske. Dersom reguleringsventilen åpnes mer, vil væskenivået i tanken øke. Dette er et eksempel på en reversvirkende regulator.

En reversvirkende regulator er satt opp slik at pådraget øker når er-verdien er mindre enn skal-verdien.

Direktevirkende regulator

En annen mulighet er å ha en jevn tilførsel av væske inn på tanken, og så regulere mengden som går ut av tanken. Da vil det være slik at dersom reguleringsventilen åpnes mer, vil væskenivået i tanken synke. Ser du at dette er motsatt av det som skjedde i det forrige eksemplet? Nå har vi en direktevirkende regulator.

En direktevirkende regulator er satt opp slik at pådraget øker når er-verdien er større enn skal-verdien.