Denne første bolken forteller hva elektrisitet er. Det er best å begynne med begrepene som gjør elektrisitet til noe vi kan snakke om, nemlig spenning, strøm, motstand og effekt.
Spenning – måles i volt (V)
Spenning har symbolet U og måles i volt. Du vil lære mer om blant annet batterispenning på bil eller motorsykkel, som vanligvis er 12 V (volt). I større sammenhenger snakker vi om kV, eller kilovolt. 1 kV = 1 000 V.
Motstand (resistans) – måles i ohm ()
Motstand, eller resistans, har symbolet R og måles i ohm () eller kiloohm (). Motstand er svært viktig i en krets eller et kretsløp. Du kan kanskje sammenligne det med en vannkran: Du vil gjerne ha vann når du trenger det, men ikke hele tiden, og du vil også ha passe trykk når du fyller vannglasset ditt. Omtrent slik fungerer ulike typer motstander.
Strøm – måles i ampere (A)
Strøm har symbolet I og måles i ampere (A).
Effekt – måles i watt (W)
Effekt måles i watt (W) eller joule (J). Hvis det er store tall, kan vi bruke kilowatt (kW). Effekt er en annen måte å fortelle om arbeidet som blir gjort, på. Energi handler her om elektrisk arbeid.
Varmetråder i bilruten
Bakruten på en bil, for eksempel, har varmetråder som kan ta bort is når det er minusgrader ute. Da må det gjøres et arbeid, og vi må bruke energi, elektrisk energi. Vi trenger en spenning, og vi trenger en krets (ledning eller tråder) som strømmen kan bevege seg gjennom. Så trenger vi motstanden som blir skapt gjennom den tynne tråden av riktig materiale, som gjør at isen smelter av ruten. Slik får vi gjort arbeidet. Men vi trenger riktig effekt, eller styrke, på arbeidet. For lite effekt (målt i W) vil gjøre at det tar alt for lang tid å varme opp ruten. For mye effekt gjør at vi sløser med energi, slik at ruten blir for varm, og vi i verste fall tapper batteriet for spenning.