Reiselivsstrategi i praksis: eksempel fra Trondheim

Reiselivet handler ikke lenger bare om markedsføring av flott natur. Reiselivet er Norges femte største eksportnæring. Bare i Trøndelag representerer reiselivet en verdiskaping på sju og en halv milliard kroner per år. Reiselivet bidrar til sysselsetting, regional utvikling, attraktive lokalsamfunn, pulserende byer, bolyst og verdiskaping. Reiselivet er også en betydelig arena for integreringsarbeid.

I Trøndelag har reiselivet opplevd en kontinuerlig vekst de siste tiårene. Reiselivet kan fortsatt skape mer næringsaktivitet, men for at veksten skal være bærekraftig, må den styres. Det må bli bedre forståelse og samspill mellom det offentlige og det private. Reiselivet er også avhengig av gode rammebetingelser.

Hva betyr strategien for Trøndelag?

Retningen som er valgt for opplevelsesnæringen i Trøndelag, henger godt sammen med målene i den nasjonale strategien. Det er en styrke når nasjonale, regionale og lokale strategier peker i samme retning. Det gir Trøndelag et godt fundament for å utvikle et bærekraftig reiseliv. Så hva handler den nye nasjonale strategien om?

Bærekraftige opplevelser

Reiselivet skal bidra til at Norge blir et lavutslippssamfunn. Overnattings- og serveringsnæringen er i ferd med å bli en nullutslippsbransje, mens transportleddet fortsatt er en klimautfordring.

Ulike typer gjester etterlater ulike klimafotavtrykk. Trøndelag arbeider bevisst med de gruppene av gjester som har minst klimafotavtrykk. De tilbyr også bransjen verktøy, kursing og workshoper, slik at Trøndelag kan bli enda bedre på opplevelsesutvikling.

Søkelys på opplevelser i stedet for geografi

Trøndelag Reiseliv har nå rettet forretningsstrategien sin mer mot opplevelsesutvikling. Opplevelser blir stadig viktigere for turister. Det er derfor utviklet mange nye opplevelser i Trøndelag de siste årene. Gjester som kommer til Trøndelag, har blitt mer opptatt av det lokale og særegne. Det må Trøndelag bli enda dyktigere til å markedsføre. Det som er typisk trøndersk, kan være eksotisk for andre.

Kvalitet heller enn kvantitet

Norge er en sterk merkevare som naturbasert reisedestinasjon. Trøndelag vil bli et reisemål også for kunst, kultur og kulturarv. I tillegg vil de tilby et godt lokalt kjøkken, byliv og lokale opplevelser der gjestene får valuta for pengene.

I Trøndelag ønsker de å satse som reisemål, og fylkestinget har vedtatt politisk at Trøndelag skal bli ledende innen menneskeskapte og historiske hendelser. Trøndelag Reiseliv vil følge opp som fylkets verktøykasse for reiselivet, i samarbeid med destinasjonsselskapene og bedriftsnettverkene.

Grønt skifte, teknologi og digitalisering

Trøndelag sitter tett på teknologimiljøet, og de har allerede utviklet grønn transport. Sommeren 2021 ble AtB Sommerpass lansert som et samarbeid mellom kollektivselskapet AtB, Trøndelag Reiseliv og togselskapet SJ. Folk som reiser, er mer opptatt av bærekraft enn tidligere. Derfor ønsker de i Trøndelag å utvikle flere grønne reiser, heie på bærekraftsprosjekter som Bygda 2.0, arbeide for flere miljøsertifiserte bedrifter og sørge for at bærekraft er nerven i alt som gjøres i trøndersk reiseliv.

Samarbeid

Samhandlingen mellom private aktører og det offentlige virkemiddelapparatet må styrkes. Det må skapes felles forståelse for behov og konsekvenser. I Trøndelag er arbeidet påbegynt, blant annet gjennom prosjektet «ansvarlig turisme». Lokalsamfunnet må forstå hvorfor de skal satse på reiseliv, og samtidig må de ulike næringenes behov ligge til grunn for arbeidet.

Reiselivet må få en naturlig plass i planlegging og forvaltning av naturressurser og arealbruk – både for å utnytte potensialet og for å bevare ressursene. Besøksstrategi for nasjonalparker er et eksempel på hvordan Norge jobber med styrt besøk i naturområdene.

Trøndelag Reiseliv samarbeider med både med egen fylkeskommune og departementene. Det er viktig med tett samarbeid for at Trøndelag fylkes strategier skal harmonere med den nasjonale reiselivsstrategien.

Hva skal til for at Trøndelag skal lykkes med sin reiselivsstrategi?

• Bedre samhandling: I reiselivet er svært mange aktører avhengige av hverandre. Det krever god samhandling på flere nivå og godt arbeid på tvers av næringene. Trøndersk reiseliv har samarbeidet godt under pandemien, og har store prosjekter foran seg der de kan utvikle samarbeidet videre. European Region of Gastronomy i 2022 og Nasjonaljubileet 2030 har henholdsvis Trondheim og Stiklestad som arrangør. Skal de lykkes, må hele bredden av reiselivet bidra med alt fra godt vertskap til grønne transportløsninger.

• Bedre rammevilkår: Skal reiselivsnæringen bidra til nasjonale bærekraftsmål, må de ikke bare jobbe mer sammen – de må også få mulighet til nødvendig omstilling gjennom tilpassede virkemidler. Reiselivet er ikke bransjen med de største lønnsomhetsmarginene, så her trengs det gode rammevilkår.

• Nasjonal utvikling av et analyseverktøy for bedre innsiktsarbeid: Innsikten er nødvendig for at Trøndelag skal nå bærekraftsmålene. Reiselivsnæringen har lenge etterspurt analyseverktøy, som vil ha stor verdi for reiselivsnæringens videre arbeid.

• Økt kompetanse: Reiselivet trenger omstillingsevne. Robotisering og digitalisering er utviklingstrekk som også rammer denne bransjen. I tillegg ser vi at gjester nå har helt andre krav og forventninger når de velger reiser og opplevelser. Reiselivet trenger sterke bedrifter som er attraktive arbeidsgivere, og en bransje med god kompetanse.

• Restart reiseliv: Et program for gjenoppbygging av næringen etter pandemien kan bli viktig for å få med flest mulig og sikre konkurransekraften framover. Skal vi oppnå reiselivsmålene, må det også jobbes på nye måter.