Hopp til innhold

Fagstoff

Programvare for medieproduksjon

Du og vennene dine har gjort noen fete lydopptak og er supergira på å sette sammen klippene til en radioreklame. Det er nemlig nå dere trenger å vite noe om programvare.
Fire elever lager podkast i lydstudio. Foto.

Når vi snakker om programvare i mediefaget, tenker vi på verktøy for design, redigering og bearbeiding av medieuttrykk. Den mest kjente programvaren er nok Adobe Photoshop. De fleste har hørt om eller brukt denne programvaren til redigering av bilder. Men profesjonell programvare koster penger, den må lastes ned på en datamaskin og oppgraderes med jevne mellomrom.

Programvare for medieproduksjon er spesialisert mot bestemte formål:

  • redigering og utkjøring av bilde
  • redigering og utkjøring av lyd
  • redigering og utkjøring av video
  • design og publisering på nett
  • design og publisering for sosiale medier
  • design og publisering for trykksaker

Profesjonelle programmer har et uendelig antall muligheter for kombinasjon av funksjoner, og det fins alltid flere måter å gjøre det samme på. Det tar lang tid å blir riktig godt kjent med et program. Men heldigvis er de fleste programmer bygd opp etter omtrent samme prinsipper. Lærer du deg et program skikkelig, er det enklere å sette seg inn i lignende programvare. Dessuten er det enkelt å komme i gang med de viktigste og mest sentrale funksjonene.

Redigeringsprogram som følger datamaskinen, kan være gode innganger til å forstå hovedfunksjonene i et program, selv om disse ofte mangler funksjoner som gir god arbeidsflyt og mulighet for å jobbe med detaljer. Gratisprogrammer kan av og til være enklere å sette seg inn i, men det kan være frustrerende at det ofte følger med reklame og mas om kjøp av tjenester.

Å sette seg inn i en programvare på egen hånd

Det er smart å bruke en systematisk tilnærming når du skal gjøre deg kjent med et nytt dataprogram.

  1. Tenk over: Hva gjør programmet? Hva blir det brukt til?
  2. Tenk over: Hva er hovedfunksjonene til programmet? Hvilke fagkunnskaper er det greit for deg å ha når du skal bruke programmet?
  3. Sjekk om programmet har en Hjelp-meny med forklaringer og videoer, ofte finner du den helt til høyre på hovedmenylinja. Og sett av tid til å se gjennom introduksjoner. Se for eksempel her: Starthjelp Photoshop
  4. Neste steg er å gjøre deg kjent i programmet. Start øverst fra venstre mot høyre og gå systematisk gjennom alle menyer.
  5. Opprett filer, prøv ut og undersøk verktøy og funksjoner i undermenyene.

Sett av tid til å gjøre deg kjent med programvaren, f.eks. en time annenhver dag i to uker. Ikke sitt for lenge om gangen. Det kan være lurt å gå tilbake til et program for en systematisk gjennomgang når du er blitt bedre kjent med det. For hver runde vil du forstå mer.

Bruk av veiledning

Når det er noe helt bestemt du ønsker å få til, begynner du med å prøve å finne relevante funksjoner på egen hånd. Prøv minst tre ganger alene. Deretter er det lov å spørre en medelev eller en lærer om hjelp. Det mest praktiske er likevel å lære seg å finne ut av ting på egen hånd. Du kan også søke etter løsninger på nettet.

Instruksjoner for bruk av programmer fins ikke bare på programmenes egne hjelpesider. Det fins også mange gode veiledninger på YouTube. Utfordringen kan være at de stort sett er på engelsk. Her må du ta et valg med hensyn til hvilket språk du vil at programmene skal vises i, på din skjerm. Noen velger å bruke programvare med engelsk meny, andre foretrekker norsk og bruker Tritrans eller Google trans for å oversette fra norsk til engelsk.

TIPS: I søk på nett, bruker du ‘how to’ sammen med den engelske betegnelsen på den funksjonen du ønsker å bli bedre kjent med, eller det engelske begrepet for det du ønsker å få til.

Relevant programvare i mediefag

Den mest allment kjente programvarepakken for produksjon i mediebransjen er Adobe-pakken. Den består av noen kjerneprogrammer, som Photoshop (foto), Premiere (film), Audition (lyd), Muse (nettsider), InDesign (layout for trykk og nett) og Illustrator (vektortegning), Spark (visualisering og presentasjon) og andre før- og etterbehandlingsprogrammer som blant annet Adobe Reader (publisering av dokumenter), Bridge (arkiv/filutforsker), Adobe Media Encoder (utkjøring) og After Effects (etterbehandling av video).

Skal du jobbe profesjonelt i mediebransjen, vil du med størst sannsynlighet jobbe med ett eller flere av disse programmene. Dersom du ikke har Adobe-programmene tilgjengelig, eller dersom du syns de er store og vanskelige å sette seg inn i, fins det enklere gratis redigeringsverktøy tilgjengelig. Disse har færre funksjoner og kan være enklere å begynne med. Med erfaringer herfra kan terskelen inn i de profesjonelle programmene bli lavere. Aktuelle programmer er Pixlr for fotoredigering, Canva for grafisk design, Audacity for lydredigering, iMovie (mac) og Moviemaker (PC) for filmredigering, Wordpress eller Weebly for nettsider. Du skal likevel være klar over at det vil kunne forekomme reklame og/eller kjøp i gratis programvare.

Det minste du bør kunne i slutten av vg1

For foto

  • klippe ut deler av et bilde og sette det inn i et annet
  • justere lys og farge i et bilde
  • beskjære et bilde
  • justere bildestørrelse og oppløsning
  • arbeidsflyt mellom lag
  • lagre i ulike filformater

For film

  • klippe film
  • justere lyd
  • legge på tekstplakater i starten og slutten av en film
  • lagre i ulike filformater

For web

  • sette bilder og tekst inn på en nettside
  • lenke sider til hverandre
  • lage eksterne lenker
  • lage meny
  • tilpasse mediefiler (.mp3, .mp4, .jpg, .png, .pdf) til webmediet

For grafisk design

  • plassere tekst og visuelle elementer i et dokument
  • bruke og endre farger
  • importere teksttyper
  • arbeidsflyt mellom sider og lag
  • lagre i ulike filformater

For tekstarbeid

  • autokorrektur
  • enkel formatering
  • sette opp innholdsliste
  • samskriving
CC BY-SASkrevet av Albertine Aaberge.
Sist faglig oppdatert 19.08.2021

Læringsressurser

Produser mediefortellinger på nye måter