Hopp til innhold
Fagartikkel

Etterbehandling av bilder

Ingen bilder kommer rett ut av kamera klar til å legges inn på forsiden av et blad eller en avis. Selv om det finnes motstand mot etterbehandling eller retusjering, er likevel alle bildene du ser i mediene, etterbehandlet i større eller mindre grad.
I videoen over ser du hvordan et portrett av en ung jente kan manipuleres til det ugjenkjennelige. Video: Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

Manipulerte og autentiske bilder

Hva og hvor mye etterbehandling som gjøres med et bilde, avhenger av hvilken sjanger fotografen arbeider med. Fotografer i mote- og reklamebransjen er tradisjonelt sett de som etterbehandler bildene mest. Reklamebildet viser fram en drøm eller en tenkt virkelighet. Hensikten med slike bilder er primært å appellere til følelser.

Pressefotografen skal dokumentere noe som faktisk skjer, og må derfor være mer forsiktig med etterbehandling av bilder. Av hensyn til medienes integritet er det viktig at dokumentasjonen ikke manipuleres. Som en tommelfingerregel vil pressefotografen bare kunne justere bildet, aldri forandre på det. Dette betyr i praksis at han/hun vil kunne korrigere utsnitt, lys og farger innenfor rimelighetens grenser, mens det å fjerne eller legge til ting vil være strengt forbudt.

Sjekk ut

Det er ikke sjeldent at manipulerte bilder dukker opp i nyhetene, med den følge at fotografen blir sagt opp når det oppdages.

To like bilder som begge viser en jeger som viser fram en skutt rein, men det ene bildet er manipulert slik at det ser ut som at reinen har rød nese, og i bakgrunnen løper en brennende julenisse bort fra en brennende slede. Fotomontasje.
Det er viktig å være oppmerksom på forskjellen mellom et justert og et manipulert bilde. Bilde: Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

Vanlige bildebehandlingsprogrammer

Det finnes etter hvert et stort antall bilderedigeringsprogrammer tilgjengelig. Photoshop regnes som industristandarden innenfor etterbehandling. Som fotograf bør du derfor ha god kjennskap til dette programmet. I tillegg har Photoshop flere "hjelpeprogrammer". De mest kjente er Bridge og Lightroom. Disse tilleggene kan sammenlignes med et gammeldags lysbord som fotografer brukte før i tiden for å se gjennom negativene sine.

Kvinne undersøker negativer som ligger på et lysbord med lupe. Foto.
Slik ser et gammeldags lysbord ut. Bilde: Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

I Bridge og Lightroom kan du laste inn de digitale negativene dine og velge ut de beste motivene. Programmene har også muligheter til en del enkel etterbehandling, men til mer avansert bildemanipulering må du bruke Photoshop.

I tillegg til Photoshop finnes det også et stort antall bildebehandlingsprogrammer som er gratis tilgjengelig. Mange av disse er svært kraftige og har funksjoner som dekker vanlige behov. Eksempler på slike er:

Fire bilder av den samme kvinnen. I det originale bildet er bakgrunnen brun, mens i sluttresultatet er bakgrunnen blå med fjell i bakgrunnen og et skarpt lys som kommer inn fra venstre. Foto.
Fra venstre: originalt opptak, beskjæring og lysjustering, fargekorrigering og til slutt en "kreativ" bildebehandling. Bilde: Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

Gangen i enkel etterbehandling

En enkel bildebehandling består av fire trinn før du står igjen med en forbedret versjon av utgangspunktet ditt. Deretter kan du fortsette med en mer kreativ behandling av bildet før du lagrer igjen. Prosessen blir dermed slik:

  1. Beskjæring
  2. Lysjustering
  3. Fargejustering
  4. Mellomlagring
  5. Kreativ behandling
  6. Lagring