Fagartikkel

Hvordan gå i dybden på tekster med diskursanalyse?

Diskursanalyser bruker teorier om diskurs til å se på hvordan språk og tekst påvirker måten vi forstår verden på. Kunnskap om dette gir deg et kritisk blikk på hvordan tekster er en del av en større kontekst.

Video: Filmkonsulentene / CC BY-NC-ND 4.0

Hvorfor lære om diskursanalyse?

Diskursanalysen er "neste steg" på veien etter å ha lært om kairos og den retoriske situasjonen. I retorikken er vi opptatt av en spesifikk tekst og omstendighetene rundt den. I analysen av den retoriske situasjonen til en tekst beskriver vi hva som er det påtrengende problemet, hvem som er det retoriske publikumet, og hvilke tvingende omstendigheter som ligger til grunn for teksten og utforminga av den.

Vi kan si at en diskursanalyse utvider hva som er kontekst og ser på alt som kan ha påvirka den retoriske situasjonen. I diskursanalysen studerer vi nemlig hvordan kulturelle og sosiale faktorer påvirker hvilke ord og argumenter avsender bruker i en tekst. Gjennom en slik analyse kan vi forstå hvilke normer, ideologier og maktstrukturer som påvirker både avsender og mottaker av teksten.

Rødhåra jente holder opp ark med emneknaggen #METOO. Foto. — Et perspektiv på #metoo-bevegelsen er at den prøvde å forandre på svært etablerte diskurser om kjønn – diskurser som har gjenspeila og opprettholdt en patriarkalsk (mannsdominert) ideologi. Vi bruker diskursanalyse for å avdekke slike maktstrukturer. Bilde: NTB scanpix / CC BY-NC 4.0

Les mer om hva en diskurs er i artikkelen "Hva er en diskurs?" under.

Relatert innhold

Fagstoff

Hva er en diskurs?

Hva betyr begrepet diskurs, og hvordan bruker vi det i møtet med ulike tekster?

Kritisk diskursanalyse: tre nivåer

Målet med en diskursanalyse er generelt sett å se etter mønstre i måter å omtale et fenomen på – såkalte diskurser – ved å se teksten i kontekst. Kritisk diskursanalyse er i tillegg opptatt av hvordan sosial praksis og ideologi både påvirker og påvirkes av språket.

Teksten

Her handler det om å se på hvordan konkret språkbruk skaper bestemte perspektiver på virkeligheten:

Hvordan er teksten satt sammen av ulike elementer og modaliteter?
Hvordan blir identiteter, mennesker og grupper representert gjennom språket og de andre modalitetene (for eksempel bilder)?
Hvordan blir ideologier, relasjoner og perspektiver konstruert gjennom grammatikk, ordvalg, tone, stil og måten ord er kjeda sammen på?
Reproduserer teksten eksisterende diskurser, eller utfordrer den dem og skaper nye mønstre?
Det er også mulig å inkludere objekter og handlinger i en diskursanalyse. Kjønnsdelte toaletter er for eksempel noe som kan ses på som en del av en kjønnsdiskurs, ved at de bidrar til å "sortere" mennesker etter to kjønn.

Eksempel – teksten

En livsstilsblogg kan være satt sammen av både verbaltekst, bilder og videoer. Kanskje viser bloggen bare hvite, slanke kvinner.

Teksten kan ha en uformell stil med ordvalg og begreper som treffer folk som er opptatt av trening og kosthold. Verbalteksten forteller hvordan du bør leve, mens bilder av veltrente og slanke mennesker viser hvordan du kan se ut om du lever akkurat slik. Teksten etablerer en "sannhet" om trening og kosthold.

En slik blogg reproduserer i stor grad eksisterende diskurser om livsstil.

Diskursiv praksis

Hvordan produseres og konsumeres (mottas) teksten? Dette nivået handler om å undersøke situasjonskonteksten og den tekstuelle konteksten til teksten. Du velger ut hvilke sider av konteksten du mener er relevante for tolkningen av denne bestemte teksten:

Hvilke faktorer har påvirka hvordan teksten har blitt produsert?
Hva slags sjanger/sjangre hører teksten til? På hvilken måte påvirker det hvordan teksten utformes og tolkes?
Hvem er avsendere, og hva slags ideologisk ståsted har de?
Hvem er mottakere, og hvordan tolker de teksten?
Hvilke andre tekster må du se teksten i sammenheng med? Hva er den tekstuelle konteksten? Er den et motsvar til andre tekster? Er den i dialog med andre tekster gjennom intertekstualitetet? Berører denne diskursen andre diskurser?

Eksempel – konteksten

Livsstilsbloggen er produsert for å formidle, og ofte også selge, en livsstil og produkter du kan bruke for å bli veltrent og vakker.

I bloggsjangeren forventes det gjerne mange bilder, et lettlest språk og ikke for mye tekst. Mottakeren vil gjerne ha konkrete råd, oppskrifter og veiledning. Mest sannsynlig vil faste følgere ikke være så kritisk innstilt til det de leser. De forventer ikke referanser til vitenskapelige kilder.

Slike livsstilsblogger finnes det mange av, og de likner ganske mye på hverandre. Det finnes imidlertid også blogger som er et motsvar, og som gjerne karikerer de andre livsstilsbloggene. En karikatur kan være å etterligne måten bilder er tatt på, men som en parodi. En slik karikatur er en form for intertekstualitet. Vi ler fordi vi kjenner igjen referansene til andre livsstilsblogger.

Sjekk ut to helt ulike livsstilsblogger:

Sosial praksis

I en diskursanalyse kommenterer du også de samfunnsmessige rammene for teksten – den sosiale og kulturelle konteksten. Hva er forholdet mellom teksten og det sosiale eller kulturelle fellesskapet den er en del av? Hvilke diskurser er gjeldende i dette fellesskapet?

Hvilke sosiale og kulturelle relasjoner og strukturer rammer inn produksjonen og mottakelsen av teksten? Her er det relevant å gjøre rede for ideologier, sosiale strukturer og maktrelasjoner som kan påvirke måten teksten din omtaler virkeligheten på.
Er det motsetninger og konflikter innenfor diskursene som kommer til uttrykk eller gjenspeiles i teksten? Eller er det heller en samstemthet i måten å se virkeligheten på? Hvilke virkelighetsbilder blir utelukka av en slik eventuell entydighet?

Eksempel – sosial og kulturell kontekst

Når du skal beskrive den sosiale og kulturelle konteksten til norske livsstilsblogger, må du prøve å finne ut hva som kjennetegner kulturen tekstene i diskursen tilhører.

Hvilke ideologier ligger til grunn for bloggen? Kanskje bygger den på et spesielt syn på kosthold. Hvis det er en blogg der kostholdsrådene er å unngå karbohydrater, vil gjerne teksten hevde at det både er det beste, og at det er enkelt å leve slik. Dette er virkelighetsbildet som skapes i diskursen om kosthold. Argumentene som brukes, er gjerne knytta til en etablert forestilling om kosthold – et topos.

Avsenderen kan også ha en sterk eller svak posisjon i diskursen. (Her er det nyttig å bruke begrepet etos.) En avsender som klarer å bygge opp et virkelighetsbilde av selve "løsninga" på hva som er den beste livsstilen, og har mange følgere, får makt og legger føringer for hvordan det skal skrives om kosthold.

Helhet – deler – helhet

I analysen vil du se at du må bevege deg fra konteksten til detaljer i teksten – fra helhet til deler. Det er viktig å være åpen for å endre begge to i lys av hva du finner i analysen din. Da må du kanskje tilbake til helheten igjen og justere hvordan du beskriver denne.

Fairclough sier at en diskursanalyse skal beskrive, fortolke og forklare (Larsen, 2008). Å beskrive er å gjøre rede for teksten og ulike sider ved konteksten. Når du fortolker og forklarer, handler det om å se delene opp mot helheten.

Målet med analysen er å se etter hvordan tekster både skaper mønstre og formes av mønstre – diskurser. Det er viktig å danne seg et bilde på forhånd av hva disse mønstrene er. Samtidig må du være åpen for at det som kommer fram i tekstene gjennom nærlesing, kan være helt andre mønstre.

Kilder

Jørgensen, M. W. & Phillips, L. (2013). Diskursanalyse som teori og metode (1. utg., 10. opplag). Roskilde Universitetsforlag.

Larsen, H. (2008). Det diskursives dialektikk. En analyse av offentlige samtaler om kunst og kultur (side 63–84). Sosiologisk Årbok 2008, nr. 3-4.

Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse (3. utg.). Cappelen Damm Akademisk.