Metode og teori i analyse av medietekster - Medie- og informasjonskunnskap 2 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Metode og teori i analyse av medietekster

Når du analyserer medietekster, utforsker du dem systematisk. Du velger metode og teori med utgangspunkt i hva du vil undersøke. Tekstanalyse gir innsikt i hvordan tekster kommuniserer, og hvilken betydning de har for individet og i samfunnet.
Film om tekstanalyse. Video: Klipp og lim / CC BY-SA 4.0

Still spørsmål til teksten

En analyse er en systematisk undersøkelse av et fenomen. Når du analyserer en medietekst, stiller du spørsmål til teksten. Du velger metode og teori som verktøy, avhengig av hva du skal utforske i hvilke tekster.

Kvalitativ og kvantitativ tekstanalyse

Kvantitative og kvalitative metoder egner seg altså for ulike typer problemstillinger. Hvilken av disse metodene du bør velge, kommer an på hva du vil finne ut av.

I en kvalitativ tekstanalyse går du tett på teksten, eller på flere tekster som du vil sammenligne. Du tar for deg de ulike virkemidlene som brukes. For eksempel kan du undersøke hvordan et bilde kommuniserer sammen med en skrevet tekst i en politisk annonse. Målet er gjerne å avdekke underliggende betydninger i teksten.

Bruker du kvantitativ tekstanalyse, velger du å studere forekomsten av et fenomen i en tekst eller i flere tekster. Det kan for eksempel være å undersøke hvor mange tv-serier som har en kvinnelig hovedperson.

Teorier om medietekster

Det finnes mange relevante for tekstanalyse i mediefag. Her er noen eksempler.

Semiotikk
er læren om hvordan tegn kan representere noe annet, og hvordan de kan brukes til å kommunisere fordi vi har etablerte sosiale konvensjoner for hva tegn betyr. En sang kan gi konnotasjoner til 17. mai. Et hjerte betyr kjærlighet. Ikon, indeks og symbol er eksempler på fagbegreper som hører til semiotikken.
Sjangerteorier
handler om likhet og slektskap mellom tekster. En påstand i sjangerteorien er for eksempel at sjanger medfører noen begrensninger når vi produserer tekster, eller legger føringer for hvordan vi forstår tekster. Skal du på kino og se en romantisk komedie, vet du hva du går til.
Fortelleteorier eller narrative teorier
har fokus på sammenhengen mellom innhold og struktur. Senere narrative teorier er også opptatt av at vi mennesker opplever og erfarer livene våre gjennom utveksling av historier. Dramaturgiske modeller og aktantmodellen kommer inn under fortelleteorier.
Retorikk
er læren om hvordan vi overtaler andre gjennom kommunikasjon. Å forstå kommunikasjon som handling hører til under retorikken. Etos, logos og patos er eksempler på fagbegreper i retorikken.
Resepsjonsteori
handler om hvordan et publikum mottar og forstår en tekst. Historisk sett har tekstanalyse ofte fokusert på forfatterens hensikt med teksten. I resepsjonsforskning står mottakeren i sentrum. Innenfor denne forskningsteorien blir tekstanalyse ofte kombinert med intervjuer.
Diskursanalyse
er en tverrfaglig tilnærming til studier av hvordan kulturelle og samfunnsmessige rammer former / gir mening til innhold i tekster. Du undersøker hvordan språk brukes til å formidle en forståelse av kultur og samfunn, for eksempel om språket utfordrer eller bygger ned maktstrukturer.

Teori og analyse

Navnet på analysen henger ofte sammen med teorien du velger. Skal du undersøke

  • hvordan reklame har som mål å påvirke, kan du velge å gjøre en retorisk analyse

  • hvordan ei målgruppe oppfatter og forstår en holdningskampanje, kan du velge å gjøre en resepsjonsanalyse

  • hvordan virkemidler er brukt for å kommunisere et budskap i et pressebilde, bruker du semiotisk analyse

  • hvorfor en fortelling skaper spenning og vekker følelser, bruker du fortelleteorier og sjangerteorier og undersøker hvordan tekster bygger på felles karaktertyper og handlingsskjemaer

Teori som verktøy i analysearbeidet

Med en teori følger det et begrepsapparat og ofte også modeller. Modeller og begreper hjelper deg med å forstå og bruke teorier som verktøy i analyser.

Tenk over

Du har sett en episode av en serie du liker godt. Episoden er den beste så langt. Du ønsker å forstå hvorfor du synes episoden var så god.

  • Hvilke teorier er relevante å bruke i en analyse av episoden?

  • Hvilke begreper fra teoriene du har valgt, er spesielt godt egnet til å beskrive og tolke episoden?

Eksempel: episode fra Rådebank (sesong 3)

I analyser av filmer som formidler fortellinger, er det ofte vanlig å ta utgangspunkt i dramaturgimodeller. Også begreper som beskriver fortellerståsted, karakterutvikling og scenografi, kan være relevante.

Et sentralt tema for sesong 3 av Rådebank er usikkerhet og sjalusi. Om du har sett sesongen, er det mulig du likte en episode spesielt godt, og at grunnen til det er hvordan musikken er brukt gjennom episoden? Hva har den å si for fortellingen av historien?

Her vil en kvalitativ tekstanalyse være en riktig tilnærming, siden du undersøker et fenomen i en enkelttekst.

En mulig problemstilling du kan undersøke:

Hvordan brukes musikk til å underbygge opplevelsen av usikkerhet i en episode fra Rådebank?

Bruk fagbegreper og modeller

Med begreper fra dramaturgimodellen, men også fra andre fortelleteorier – og kanskje også begreper som denotasjon og konnotasjon fra semiotikken – vil du kunne beskrive og tolke hvordan musikken tematiserer og bidrar til opplevelsen av usikkerhet i en episode av Rådebank.

Framgangsmåte

I denne artikkelen har du fått et overblikk over hva tekstanalyse er, og hvordan du velger metode og teorier for å utforske spørsmål du har til medietekster.

Her er en litt grov oversikt over hvordan du gjennomfører en tekstanalyse:

  1. Finn og gjør deg kjent med teksten.

  2. Definer spørsmål du er interessert i finne svar på.

  3. Finn og gjør deg kjent med teorier og fagbegreper.

  4. Beskriv kjennetegn ved teksten og kjennetegn ved teorier og fagbegreper.

  5. Tolk teksten med fagbegrepene.

Relatert innhold

Skrevet av Albertine Aaberge.
Sist faglig oppdatert 27.01.2022