Se først filmen Hva vil folk si (2017) av Iram Haq.
Tegn opp den dramatiske kurven i Hollywood-modellen.
NDLA: Hollywood-modellen
Filmer som er laget etter Hollywood-modellen, har ofte en lykkelig slutt. Diskuter hvorvidt dette gjelder for Hva vil folk si.
Filmer som følger en tradisjonell dramaturgi, kan ofte deles opp i tre deler, eller akter. Du skal nå gjøre en dramaturgianalyse av Hva vil folk si.
Start med å plotte handlingen fra filmen inn i dramaturgikurven du har tegnet.
Sammenlign din dramaturgikurve med en medelev sin. Hva er likt, og hva er ulikt?
Skriv en dramaturgianalyse av Hva vil folk si med utgangspunkt i denne disposisjonen:
Trenger du inspirasjon? Les vårt forslag til dramaturgianalyse av filmens første del her:
Del 1
Anslaget
I anslaget kryssklippes det mellom to scener. Starten av filmen gir oss tydelige hint om hovedkarakterene og om filmens hovedkonflikt. Klippeteknikken og musikken som brukes, skaper en følelse av uro og spenning.
Det er sent på kvelden og leggetid. Vi ser faren til Nisha som går gjennom rom for rom i leiligheten. Han slukker lysene og sjekker at barna sover og har det bra. Det klippes til den andre scenen, der vi ser at Nisha løper gjennom folketomme gater som er opplyste av gatelys. Hun er på vei hjem og har dårlig tid. Nisha har på seg øredobber, sminke og en rosa T-skjorte under boblejakka. Hun kommer seg inn på rommet sitt uten å bli oppdaget. Hun legger seg raskt under dyna med ansiktet mot veggen. Faren åpner døra og ser at hun ligger i senga. Det ser ut som hun sover.
Se anslaget til filmen på NDLA.
Introduksjon av karakterene
I Hva vil folk si brukes det, i tråd med klassisk dramaturgi, god tid på å introdusere hovedpersonene, miljøet og konfliktene.
16 år gamle Nisha er filmens hovedkarakter. Nisha lever et dobbeltliv, og dette kommer tydelig fram tidlig i filmen. Vi ser hvordan hun bytter roller når hun er sammen med venner, og når hun er hjemme hos sin pakistanske familie. Det er også dette som er Nishas store problem. Hun lever mellom to kulturer som ikke kommer overens. I ungdomsgjengen er de opptatt av mote, musikk og festing. Vi ser også hvordan Nisha og en av guttene i gjengen flørter og forelsker seg i hverandre. Ingenting av dette vil være akseptabelt for Nisha å fortelle om hjemme. Hun vil kaste skam over familien om de visste hvordan hun var sammen med vennene. Hun gjør alt hun kan for å skjule denne delen av livet. Hun finner på små løgner og sniker seg ut hjemmefra på kveldstid.
Opptrapping av konflikter
I starten av filmen virker forholdet mellom Nisha og faren veldig godt. Faren framstår som en varm og kjærlig far som vil det beste for dattera. Han gir henne penger og skryter av hvor flink hun er. Mora til Nisha virker svært opptatt av hva andre i det pakistanske miljøet tenker om dem. På bursdagen til Nishas far danser foreldrene foran gjestene de har på besøk. Dette bekymrer moren til Nisha på kvelden etter festen. Hun tenker at det ikke sømmer seg for en kvinne å danse foran andre menn. En annen dag de har besøk, får Nisha kommentarer på hvordan hun går kledd av gjesten. Dette gjør at moren innstendig ber om at Nisha tar på seg en strikkejakke over den korte t-skjorta. Morens redsel for hva andre i det pakistanske miljøet tenker om dem, kan knyttes direkte til filmens tittel og tematikk.
Filmens første dramatiske topp er da faren til Nisha "tar henne på fersken" sammen med den norske kjæresten hennes. Dette får alvorlige konsekvenser for Nisha.
Den varme faren fra filmens begynnelse endrer seg og blir rasende og voldelig. Han slår Nishas kjæreste gjentatte ganger. Det blir så mye bråk at naboene tilkaller politiet. Nishas to verdener møtes i denne scenen på voldsomt vis, og Nishas "løsaktighet" avsløres for familien hennes.