Analyse av dramaserien Halvbroren del 2 - Medie- og informasjonskunnskap 2 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Analyse av dramaserien Halvbroren del 2

Hver episode i dramaserien Halvbroren starter med et fast anslag der sentrale karakterer og konflikter blir presentert. Alt som skjer, har en bakgrunn i noe som har skjedd. Derfor veksler filmen stadig mellom nåtid og tilbakeblikk, mellom barndom og voksen alder.

Håpet fra Fagerborg

Filmscenen ovenfor er hentet fra avslutningen av episode 6 i dramaserien Halvbroren. Fred gjør karriere som bokser under tilnavnet "Håpet fra Fagerborg". Slik får han kanalisert det raseriet han bærer på. Barnum er stolt av storebroren sin og tar med vennene sine på boksekamp. Her er også moren Vera tilskuer.

Fred har alltid vært misunnelig på sin stefar og sin yngre bror, som tar morens oppmerksomhet fra han. Ved det som tilsynelatende er et feilberegnet diskoskast, tar Fred livet av Arnold. Dessuten føler han seg ansvarlig for at Den Gamle blir overkjørt. Når Fred senker guarden i bokseringen og lar seg slå ned av en mye svakere motstander, er det for å vinne morens kjærlighet tilbake.

Fortellerteknikk

Det egentlige dramaet i Halvbroren foregår ikke i bokseringen, men i det psykologiske samspillet mellom familiemedlemmene, slik dette formidles gjennom inngående nærbilder, eller bredere bildeutsnitt der karakterene skifter på å være i fokus.

Alt som skjer, har en bakgrunn i noe som har skjedd. Derfor veksler filmen stadig mellom nåtid og tilbakeblikk, mellom barndom og voksen alder. Det ligger et nitidig arbeid bak kostymer og rekvisitter som forteller oss seere hvilken tidsepoke og hvilket miljø vi til enhver tid befinner oss i.

Fortelleren er usynlig i store deler av filmen. Da er det ansiktsuttrykkene og dialogen mellom karakteren som bærer fortellingen. I den grad perspektivet ligger hos en av karakterene, er det Barnums synsvinkel som legges til grunn.

Det er også Barnums stemme vi møter i de partiene av filmen der det brukes voice-over. Han er den synlige fortelleren som trekker opp det overordnede perspektivet i filmen og binder de ulike menneskeskjebnene sammen.

Under innspillingen av dramaserien ble det lagt ned mye arbeid i å gjøre kostymer og rekvisitter så tidsriktige som mulig. Her filmes åpningsscenen fra frigjøringsdagen 8. mai 1945: Halvbroren - glimt fra filminnspillingen

Dramaturgi

Fjernsynsfortellingen Halvbroren er delt inn i åtte episoder. Hver episode starter med den samme introduksjonen. Her blir personene, konfliktene og tematikken presentert. Deretter flyter fortellingen videre der den sluttet i forrige episode. Hver episode avsluttes med et dramatisk høydepunkt.

Tittelen Halvbroren henspiller på at Fred og Barnum tilsynelatende har forskjellig far, siden ingen vet hvem faren til Fred er. Men da mysteriet med knappen, som er det eneste sporet etter det ukjente farskapet, etter hvert oppklares, viser det seg at det ikke er usannsynlig at de er helbrødre likevel.

Halvbroren er delvis bygd opp som en kriminalfortelling. Fred forsøker å finne ut hvem som er hans egentlige far, og hvor Brevet har tatt veien. Barnum leter etter Fred. For å nå målet må de kjempe både mot seg selv og andre, og avsløre hemmeligheter. Fjernsynsfortellingen Halvbroren har en tydelig resolusjon, en avslutning, der de fleste brikkene faller på plass i siste episode. Slike dramaserier kalles føljetonger.

Hva vil dramaserien fortelle oss?

Arnold Nilsen døpte sønnen sin Barnum etter en kjent illusjonist som hevdet at hele verden ville bedras. I Barnums familie har alle sine hemmeligheter, og ubehagelige sannheter dekkes over med bortforklaringer og løgner. På 60- og 70-tallet gjorde mange unge opprør mot middelklassens falske familiefasader. Avsløring av familieløgner er et tema som går igjen i flere av romanene til Saabye Christensen.

Freds jakt på sin biologiske far blir derfor jakten på sannheten bak alle falske fasader, og også Barnums vei til å bryte ut av den lange rekken av fedre som har forsvunnet ut av sine barns liv.

Bloggen Bokverket: Litt om Halvbroren og lengselen etter å bli hel

Relatert innhold

Skrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 31.01.2019