Hva er kritisk mediekompetanse?

Har du kritisk mediekompetanse, kan du mediene.

• Du har evne til å ta i bruk medier og digitale verktøy. Du vet for eksempel hvordan du aktivt kan ta i bruk apper for å bestille kollektivtransport og bruke ordbøker på nett.

• Du behersker strategier for å vurdere medieinnhold kritisk og forstår hvordan kontekst og retoriske strategier virker inn på budskapet. Du kjenner igjen virkemidler som er brukt i reklame og bedrifters kommunikasjon for å bygge omdømme, og du kan vurdere virkemidlene kritisk.

• Du kan vurdere din egen og andres mediebruk og medieproduksjon og forstår hvordan innhold påvirker individer og grupper. Du kan skille mellom sunn og usunn kommunikasjon på sosiale medier både blant venner og influensere.

• Du vet betydningen av ytringsfrihet og har evne til å delta og kommunisere i den offentlige samtalen. Du kan uttrykke meninger muntlig og skriftlig om saker du er opptatt av i samfunnet, for å opplyse folk og endre deres syn på saken.

• Du har også kunnskaper om mediebransjen. Du kjenner til egenskaper ved sentrale mediekanaler og -plattformer og kan vurdere hvordan ulike interesser virker inn på produksjonen av medieinnhold. Du vet at nyhetskriterier kan stå i veien for god formidling av en nyhetssak og kan oppdage når det skjer. Du vet også hvordan kommersielle interesser vil få deg til å kjøpe virtuelle varer i dataspill.

• Dessuten kan du reflektere rundt etiske problemstillinger i forbindelse med mediebruk og medieproduksjon, for eksempel spørsmål som dreier seg om personvern og opphavsrett. På hvilke måter blir dataene dine lagret og brukt videre i ulike medietjenester? Hvordan bruker du andres medietekster på lovlig vis?

Hver dag bruker vi medier i skole, arbeid og fritid. Vi bruker medier til

• forbruk

• læring

• underholdning

• informasjon

• kommunikasjon

• produksjon

Mediebruken vår griper inn i alle deler av hverdagslivet hos alle fra barn og unge til voksne og eldre. Derfor trenger vi å kunne vurdere funksjon, nytte og kvalitet ved innhold på nettet, i podkaster og tv-programmer, i apper og programvare.

Kritisk mediekompetanse er viktig for at du skal kunne beholde din egen integritet som individ. Du bør kunne ha kontroll på ditt eget liv når det gjelder tidsbruk, pengebruk og utvikling av identitet og tilhørighet.

Kritisk mediekompetanse i befolkningen bidrar også til at flere deltar aktivt i den offentlige debatten og sikrer dermed et godt demokrati. Det er viktig å kunne skille riktig og god informasjon fra desinformasjon og falske nyheter. Når vi holder oss orientert og informert, er det lettere å ta beslutninger og stemme ved valg.

I et mediesamfunn, som Norge er i dag, er det viktig at befolkningen har en viss kritisk mediekompetanse. Vi regner de fire grunnleggende kompetansene om medier for å være følgende:

Produksjon

Medietekster blir laget gjennom menneskers produksjonsprosesser, gjerne som samarbeid innenfor rammene av en organisasjon.

Representasjon

Mediefortellinger representerer måter å se verden på og inviterer publikum til å forstå verden på bestemte måter. Medietekster har bestemte formål.

Mediebrukere

Mediene retter seg mot målgrupper, og mediebrukerne reagerer på og engasjerer seg i mediekanaler og medietekster.

Form og innhold

Sjangre og forventninger til hvordan typiske tekster ser ut, er førende for produksjon og forståelse av medietekster. Sosiale og kulturelle konvensjoner ligger til grunn når virkemidler og fortelleteknikker blir brukt for å skape mening.

Når du forstår og setter i sammenheng disse ulike kompetansene om mediene og bruker kritisk tenkning til å vurdere positive og negative konsekvenser for individer og samfunnet, utøver du kritisk mediekompetanse.

Vanligvis reflekterer vi ikke så mye over bakenforliggende grunner til innhold i mediene. Det kan være vanskelig å oppdage hvilken ideologi og faktiske grunnholdninger som ligger bak en ytring eller et budskap. Noen yrkesgrupper bedriver derfor med profesjonell mediekritikk. De bruker kritisk tenkning til vurdere, kritisere og formidle videre kritiske forhold i mediene.

Eksempler på profesjonell mediekritikk

Profesjonell mediekritikk kan for eksempel være

• å vurdere influenseres påvirkningskraft – er influensere gode eller dårlige rollemodeller, og følger de lover og regler?

• kritikk av ensidig vinkling fra nyhetsredaksjoner om samfunnsforhold i enkelte land, som gjør at publikum får feil oppfatning av landene

• kritikk av ei enkelt avis sin måte å bruke en kjendis på, for eksempel VGs bruk av Erling Braut Haaland som klikkagn

• kritikk av eiermakten til store medieselskaper og konsekvenser det har for samfunnet

Hvorfor er profesjonell mediekritikk viktig?

Vi blir påvirket av framstillinger i mediene av saksforhold og personer. Og vi blir påvirket i kommunikasjon vi har med andre. Framstillinger og representasjoner i mediene gjør derfor noe med hvilken oppfatning vi har av samfunnet, og holdningene vi har til saker og personer. Det gjør også noe med våre mellommenneskelige relasjoner. Derfor er det viktig at vi klarer å oppdage og være kritisk til tankesett eller virkelighetsforståelser som kan ligge skjult bak mediebruk eller medieytringer.

Hvem er profesjonelle mediekritikere?

Å bedrive mediekritikk handler om å observere og undersøke saksforhold i mediene systematisk og presentere analysen og vurderingen i etterkant.

Medieforskere jobber systematisk med mediekritikk innenfor emner som mediepåvirkning, retoriske strategier i medietekster, identifisering av maktstrukturer og utfordringer med kommentarfelt på nett.

Journalister presenterer kritiske analyser i nyhetsmediene, i aviser, på tv eller i podkaster.

Lærere trener opp den kritiske mediekompetansen til elevene. Elevene lærer seg hva det vil si å ha et kritisk blikk til egen mediebruk og i møte med innhold i mediene, og de øver seg i å diskutere og reflektere over erfaringene sine.