Mediekommentar av Sven Egil Omdal
De så ikke ut som jødehatere eller manipulerte redskap for en internasjonal kampanje for Israels utslettelse, de fem jentene som solgte egen kakebakst på kjøpesenteret. Heller ikke de ungdommene som ryddet i kjellerboden, gjorde hagen klar for vinteren eller kløyvde vinterveden, virket spesielt hatefulle. Det var nesten så man skulle tro at organisasjonen med det noe misvisende navnet Med Israel For Fred (MIFF), ikke snakket sant da de rykket inn helsides annonser i ni store aviser og oppfordret både potensielle oppdragsgivere og elevene selv til å boikotte årets Operasjon Dagsverk. Annonsen påsto at årets aksjon var «en gedigen anti-israelsk kampanje som indoktrinerer seks årskull skoleelever til negativt syn på Israel spesielt og jøder generelt.»
Det finnes et eget begrep for det å ha et negativt syn på jøder generelt. Annonsen beskyldte faktisk KFUK-KFUM for å skape en generasjon anti-semitter. Det er en så uhyrlig påstand at det bør være enhver lærers soleklare plikt å fortelle elevene at denne organisasjonen tar uhyre lett på Moselovens bud om ikke å føre falskt vitnesbyrd. Budskapet var spesielt av mange grunner, både fordi denne organisasjonen ellers er en kraftig motstander av boikott som politisk virkemiddel, og fordi annonsen var illustrert med bildet av en 12 år gammel palestinsk jente, og rommet alvorlige beskyldninger mot henne. I etterkant sa jenta, som heter Jenna Jihad, til VG at annonsen var farlig for henne; «De sier at de skal drepe meg, arrestere meg, at de vet hvor jeg bor og kjenner skoleveien min». Det er mildest talt spesielt at annonseplassen i norske aviser blir brukt til å utsette barn i andre land for livsfare.
I år brukte norske elever den store solidaritetsdagen til å samle inn penger til traumebehandling av palestinsk ungdom som har vært i israelske militærfengsler, til opplæring i demokrati og til å løse konflikter uten bruk av vold, alt i regi av KFUK-KFUM, en organisasjon som ikke er særlig kjent verken for jødehat eller voldsromantikk. Redaktørene i to av de ni avisene, VG og Fædrelandsvennen, sa i etterkant at de angret at annonsen kom på trykk. VGs sjefredaktør, Gard Steiro, karakteriserte det som «en glipp», noe som fikk Jan Benjamin Rødner, styremedlem i Med Israel For Fred til å påstå at «de vil stoppe ytringsfriheten».
Det finnes ingen særegen ytringsfrihet for det betalte ord. Avisenes annonser er underlagt det samme redaktøransvaret som det redaksjonelle innholdet. Men fordi vi heldigvis har lite politisk annonsering i Norge, er de avdelingene som tar imot og behandler annonser, ikke lite trent som debattredaksjonene til å reagere på budskap som dette.
Noen redaktører, blant annet i Vårt Land og Dagsavisen, syntes annonsen var innenfor det akseptable. De bør se på den én gang til, og de bør spesielt se på bildet av Janna Jihad og det som står om henne. Mens de gjør det, er det mitt råd at KFUK-KFUM klager alle avisene som trykket annonsen inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU), og ber utvalget vurdere om den er i tråd med Vær Varsom-plakatens såkalte barneparagraf, som lyder: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.» De etiske reglene har ikke noe unntak for barn i andre land, og de gjelder for annonser så vel som for redaksjonell tekst.
Det er uvanlig at annonser blir klaget inn for PFU, men det er fordi det heldigvis er uvanlig at politiske aktører bruker sin økonomiske kraft til å kjøpe seg en megafon, og at de bruker den til å skremme folk fra å gjøre noe så anstendig som å bake kaker og hogge ved for traumatiserte ungdommer.