Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Mediefortellinger fra fronten

I krigssituasjoner oppstår det mange mediefortellinger. Noen er ren krigspropaganda, noen er forsøk på å skildre det som faktisk skjer, og noen er fortellinger om krigens helter og antihelter. Du kan velge om du vil jobbe med én av oppgavene eller alle.

Oppgave 1: Helten på barrikadene

Se traileren til spillefilmen Kongens nei. Tyske tropper invaderte Norge 9. april 1940. Kongen og regjeringen evakuerte fra Oslo med tog til Elverum. Tyskerne sendte en utsending til Trysil med krav om å innsette Vidkun Quisling som ny statsminister. Kong Haakon 7. nektet å gi etter for det tyske kravet.

24. februar 2022 invaderte Russland nabolandet Ukraina. Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj valgte å bli i hovedstaden Kyiv og ta opp kampen mot den russiske okkupasjonsmakten.

Retorisk analyse

  1. Analyser og sammenlign retorikken i de to medietekstene nedenfor og beskriv den retoriske situasjonen.

  2. Sammenlign effekten av radio og YouTube som mediekanal for slike ytringer.

  3. Hvilken betydning tror du disse talene fikk for befolkningen i henholdsvis Norge og Ukraina? I hvilken grad tror du talene påvirket den tyske og russiske okkupasjonsmakten?

Tekst 1: Les kong Haakon 7.s radiotale "Opprop til det norske folk, mai 1940" på kongehuset.no.

Tekst 2: Se Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs tale til det ukrainske folket 4. februar 2022 (Vimeo). Under finner du en norsk oversettelse av talen.

Norsk oversettelse av talen til Zelenskyj

I dag tok jeg initiativet til en telefonsamtale med Russlands president. Resultatet? Taushet. Men egentlig burde det heller vært stille i Donbas. Derfor kommer jeg med en appell til det russiske folket. Ikke som president. Men som borger av Ukraina.

Vi deler mer enn 2000 kilometer med grense. Langs denne grensa står hæren deres – nesten 200 000 soldater og tusener av militære kjøretøy. Lederne deres har godkjent at denne hæren kan krysse grensene til et annet land. Dette skrittet kan være starten på en stor krig på det europeiske kontinentet.

Hele verden snakker om hva som kan skje de kommende dagene. En årsak til konflikt kan oppstå når som helst, og hvilken som helst hendelse eller provokasjon kan være gnisten som utløser en ødeleggende brann. Dere har blitt fortalt at denne brannen vil gi frihet til det ukrainske folket. Men det ukrainske folket er allerede fritt. Det husker fortiden sin, og det vil bygge sin egen framtid. Det ukrainske folket bygger framtiden, det ødelegger den ikke, selv om dere blir fortalt det motsatte på tv hver eneste dag. Ukraina i deres nyhetssendinger og Ukraina i virkeligheten er to helt ulike land. Den viktigste forskjellen er at vårt Ukraina er virkelig.

Dere blir fortalt at vi er nazister. Men hvordan kan en nasjon bli kalt nazistisk når den har ofret mer enn åtte millioner liv for å utrydde nazismen? Hvordan kan jeg være nazist? Si det til min bestefar, som under hele andre verdenskrig var infanterist i Den røde armé og døde som oberst i et uavhengig Ukraina.

Dere blir fortalt at vi hater russisk kultur. Men hvordan kan man hate en kultur? Naboer vil alltid berike hverandre kulturelt. Det gjør dem ikke til ett folk, men det skaper heller ikke grunnlag for å dele inn mennesker i "oss" og "dem". Vi er forskjellige, men ulikheten er ingen grunn til å være fiender. Vi vil velge vår egen vei og bygge vår egen historie. Fredelig, rolig og ærlig.

Dere blir fortalt at jeg har tenkt å gi ordre om et angrep på Donbas. Ordre til å skyte. Til å bombe. Selv om det finnes spørsmål – og de er veldig enkle: ordre til å skyte hvem? Til å bombe hva? Donetsk, der jeg har vært mange ganger? Jeg har sett ansiktene og øynene til dem som bor der. Artyoma-gata, der jeg har gått sammen med venner? Donbass Arena, der jeg sammen med mange andre heiet på fotballandslaget vårt under europamesterskapet? Sjtsjerbakov-parken, der jeg drakk sammen med venner da guttene våre tapte? Luhansk, stedet der moren til min beste venn bor, stedet der faren hans er gravlagt?

Jeg snakker på russisk til dere nå. Likevel er det ingen i Russland som kjenner til de navnene, gatene og hendelsene jeg snakker om. De er fremmede og ukjente for dere. Dette er vårt land. Dette er vår historie. Hva vil dere kjempe for? Og mot hvem?

Mange av dere har besøkt Ukraina før, og mange av dere har slektninger her i Ukraina. Noen av dere har studert ved universitetene våre. Blitt venner med ukrainere. Dere kjenner karakteren vår, folket vårt og prinsippene våre. Dere vet hva vi verdsetter høyest. Derfor: Lytt til deres egen indre stemme, til argumenter, til sunn fornuft. Lytt til oss.

Det ukrainske folket ønsker fred. Ukrainske myndigheter ønsker fred. Vi ønsker fred, og vi skaper fred. Vi gjør alt som står i vår makt, for å få det til.

Vi er ikke alene, det er sant. Ukraina får støtte fra mange land. Hvorfor? Fordi dette ikke handler om fred for enhver pris. Vi snakker om fred, om prinsipper og om rettferdighet. Om internasjonal folkerett, selvbestemmelsesrett og retten til å bestemme sin egen framtid. Om sikkerheten som ethvert samfunn har krav på, og om den enkeltes rett til et liv uten trusler. Alt dette er viktig for oss. Alt dette er viktig for fred. Jeg vet at det også er viktig for dere.

Vi ønsker ingen krig. Ingen kald krig, ingen varm krig, ingen hybridkrig. Men hvis vi blir angrepet av soldater, hvis de prøver å ta landet vårt, friheten vår, livet vårt eller livet til barna våre, vil vi forsvare oss. Vi angriper ikke, vi forsvarer oss. Angriper dere oss, vil dere se ansiktene våre. Ikke ryggene – ansiktene våre.

Krig er en stor ulykke, og den har en høy pris på alle mulige måter: Folk mister pengene sine, ryktet sitt. De mister livskvaliteten, friheten. Og det viktigste: De mister sine kjære – og seg selv. Krig fører alltid til tap og mangel på mange ting. Det eneste som finnes i overflod, er smerte, skitt, blod og død. Og tusenvis, titusenvis av døde.

Dere er blitt fortalt at Ukraina er en trussel mot Russland. Det var ikke sant før, det er ikke sant nå, og det kommer heller ikke til å være sant i framtida. Dere vil ha sikkerhetsgarantier fra Nato. Vi vil også ha garantier for vår sikkerhet. Fra dere. Fra Russland og fra de statene som har undertegnet Budapest-memorandumet.

I dag er vi ikke medlem i noen sikkerhetsallianse. Ukrainas sikkerhet henger sammen med sikkerheten til nabolandene. Det er derfor vi nå snakker om sikkerheten til hele Europa. Men hovedmålet vårt er fred i Ukraina og sikkerheten til innbyggerne våre. Vi vil at alle skal vite dette, også dere. En krig frarøver oss alle garantier. Ingen vil være garantert sikkerhet.

Hvem vil lide mest? Folket. Hvem er mest imot krig? Folket. Hvem kan stoppe den? Folket. Finnes det slike mennesker blant dere? Jeg er sikker på det: offentlige personer som journalister, musikere, skuespillere, idrettsutøvere, forskere, leger, bloggere, standupkomikere, TikTok-ere og flere. Vanlige folk, enkle folk: menn, kvinner, gamle, unge, fedre og – aller viktigst – mødre.

Folk i Ukraina er like mye mot krig – samme hvor mye noen prøver å overbevise dere om det motsatte.

Jeg vet at denne talen ikke vil bli vist på russisk fjernsyn, men det russiske folk må se den. Det må få vite sannheten. Og sannheten er at dette må stoppe før det er for sent.

Hvis myndighetene i Russland ikke vil snakke med oss for å få til fred, kanskje de vil snakke med dere. Vil folket i Russland ha krig? Jeg skulle gjerne kunnet svare på dette spørsmålet. Men svaret må komme fra dere: det russiske folk.

Takk.

Talen er transkribert og oversatt til norsk av Mari-Jeanne Schjetne og Malin Sanden.

Oppgave 2: Fortellinger om den amoralske fienden

I krigssituasjoner er bilder en viktig del av krigspropagandaen. Bilder kan brukes til å latterliggjøre, opphøye eller ynkeliggjøre personer eller til å avsløre fienden som amoralske individer.

Foto av to menn i mørk dress som sitter ved hver sin ende av et kjempelangt hvitt bord i et presidentpalass.
  1. Bildet ovenfor er offentliggjort av det statlige russiske nyhetsbyrået Sputnik. Hvorfor tror du Sputnik valgte nettopp dette motivet i sin omtale av den franske presidentens møte med Putin i februar 2022?

  2. Hvordan ble bildet tolket i Vest-Europa? Hva kan grunnen være til at russere og vest-europeere tolker slike bilder på forskjellig måte?

  3. Hvordan brukte den ukrainske presidenten dette bildet i sin krigspropaganda? Les artikkelen "Zelenskyj til Putin: – Jeg biter ikke. Hva er du redd for?" på nrk.no.

  4. Det er laget svært mange memer (memes på engelsk) basert på dette bildet. Finn fram til fem forskjellige memer, beskriv hvilken avsenderen bruker, og beskriv hva er.

Foto av en soldat med uniform og hjelm som viser fram håndflata, der han har tegnet inn et fredssymbol.

Oppgave 3: Journalister på leting etter sannheten

  1. Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, rapporterte journalister fra NRK, TV 2, VG og Aftenposten direkte fra frontlinjen. Hvilke utfordringer står journalister overfor når de skal finne ut hva som er sant og usant i en slik situasjon?

  2. Les artikkelen "Aftenposten og Klassekampen i klinsj over Ukraina-dekning: – Nedtonet faren for krig" på Kampanje.com, publisert 1. mars 2022. Hvorfor tror du disse to norske avisene dekker konflikten på forskjellig måte?

  3. Norske medier har fått kritikk for at de i altfor stor grad har opptrådt som lojale talerør for myndighetene og Nato i de krigene Norge har vært involvert i. Diskuter i klassen hvor nøytrale norske medier bør være i sin skildring av Russlands okkupasjon av Ukraina vinteren 2022.

Oppgave 4: Krig i sosiale medier

Les artikkelen "TikTok flommer over av russisk krigspropaganda" på nrk.no.

Faktasjekk-nettstedet Faktisk.no gir råd om hvordan du kan sjekke sannhetsverdien i informasjonen du får om krigen i Ukraina. Les artikkelen "Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina" på Faktisk.no.

  1. Hva går rådene til Faktisk.no ut på?

  2. Hvordan kan du unngå å spre krigspropaganda?

Oppgave 5: Fortellinger om frontens hverdagshelter

Portrettfoto av en smilende mann med skinnjakke og grått hår og skjegg.

I perioden fra 1998 til 2000 var Eritrea i krig med Etiopia. Titusener av mennesker døde i denne krigen. Den største gruppa av flyktninger som til nå har søkt om beskyttelse i Norge, kommer fra Eritrea.

På nrk.no finner du podkastserien Tomms afrikanske fortellinger, med NRKs mangeårige Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen. Lillian Grønning er lyddesigner for serien. Lytt til podkastepisoden "Gøran ble drept i krigen og gravlagt i Eritrea. Kan noen hente ham?" på nrk.no.

  1. Hva er en fortellende ?

  2. Hvordan er fortellingen bygd opp?

  3. Hvilke virkemidler og blir brukt, og hvilken effekt har disse virkemidlene?

  4. Hva er det som griper deg mest ved denne fortellingen?

  5. Hvem er helten i fortellingen? Gå sammen med en medelev og reflekter over hvilke typer krigsfortellinger vi vanligvis får kjennskap til.

Oppgave 5: Kollektiv og individuell heroisme

En krig vinner man sjelden alene, selv om mange krigsfilmer handler mer om individuell enn om kollektiv heroisme. Heroisme betyr heltemot.

Foto av tre unge norske menn med sykkel, sigaretter og klær fra 1940-tallet. De spaserer nedover Karl Johans gate i Oslo mens tyske tropper marsjerer inn i byen.

Jobb sammen i grupper. Hver gruppe analyserer tre forskjellige krigsfilmer. Gruppa velger selv hvilke filmer de vil utforske.

  1. Hvem er helten eller heltene i fortellingene? Hvem er fienden?

  2. Hvilke egenskaper har heltene i filmfortellingene?

  3. Hvilke egenskaper har fienden i filmfortellingene?

  4. Handler filmene om individuell eller kollektiv heroisme?

  5. Hva forteller måten filmene skildrer krig på, om og menneskesyn i den perioden filmfortellingene foregår i, og i den tida filmene ble laget i?

  6. Er filmene aktuelle i vår tid? Hvorfor? Hvorfor ikke?

I NDLA film finner du mange fiksjonsfilmer som handler om mennesker som kjemper mot hverandre i krig. Men dere kan også jobbe med filmer dere har sett på kino eller i en annen .

Se læringsressursen "Krig og konflikt" på NDLA film.

Se også læringsstien "Norske okkupasjonsdramaer".

Relatert innhold

Krigsjournalistikk skildrer krig og konflikter fra ulike vinkler. Det er store kontraster mellom historiene til generalene og de sivile krigsofrene.

Propaganda og fiendebilder tilhører også vår tid. «Krigen mot terror» kom for eksempel som et svar på terrorangrepene 11. september 2001.

CC BY-SASkrevet av Ragna Marie Tørdal.
Sist faglig oppdatert 03.03.2022

Læringsressurser

Krig, menneskerettigheter og propaganda