Mediefortellinger fra fronten
Se traileren til spillefilmen Kongens nei. Tyske tropper invaderte Norge 9. april 1940. Kongen og regjeringen evakuerte fra Oslo med tog til Elverum. Tyskerne sendte en utsending til Trysil med krav om å innsette Vidkun Quisling som ny statsminister. Kong Haakon 7. nektet å gi etter for det tyske kravet.
24. februar 2022 invaderte Russland nabolandet Ukraina. Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj valgte å bli i hovedstaden Kyiv og ta opp kampen mot den russiske okkupasjonsmakten.
Retorisk analyse
Analyser og sammenlign retorikken i de to medietekstene nedenfor og beskriv den retoriske situasjonen.
Sammenlign effekten av radio og YouTube som mediekanal for slike ytringer.
Hvilken betydning tror du disse talene fikk for befolkningen i henholdsvis Norge og Ukraina? I hvilken grad tror du talene påvirket den tyske og russiske okkupasjonsmakten?
Tekst 1: Les kong Haakon 7.s radiotale "Opprop til det norske folk, mai 1940" på kongehuset.no.
Tekst 2: Se Ukrainas president Volodymyr Zelenskyjs tale til det ukrainske folket 4. februar 2022 (Vimeo). Under finner du en norsk oversettelse av talen.
I krigssituasjoner er bilder en viktig del av krigspropagandaen. Bilder kan brukes til å latterliggjøre, opphøye eller ynkeliggjøre personer eller til å avsløre fienden som amoralske individer.
Bildet ovenfor er offentliggjort av det statlige russiske nyhetsbyrået Sputnik. Hvorfor tror du Sputnik valgte nettopp dette motivet i sin omtale av den franske presidentens møte med Putin i februar 2022?
Hvordan ble bildet tolket i Vest-Europa? Hva kan grunnen være til at russere og vest-europeere tolker slike bilder på forskjellig måte?
Hvordan brukte den ukrainske presidenten dette bildet i sin krigspropaganda? Les artikkelen "Zelenskyj til Putin: – Jeg biter ikke. Hva er du redd for?" på nrk.no.
Det er laget svært mange memer (memes på engelsk) basert på dette bildet. Finn fram til fem forskjellige memer, beskriv hvilken fortelleteknikk avsenderen bruker, og beskriv hva budskapet er.
Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, rapporterte journalister fra NRK, TV 2, VG og Aftenposten direkte fra frontlinjen. Hvilke utfordringer står journalister overfor når de skal finne ut hva som er sant og usant i en slik situasjon?
Les artikkelen "Aftenposten og Klassekampen i klinsj over Ukraina-dekning: – Nedtonet faren for krig" på Kampanje.com, publisert 1. mars 2022. Hvorfor tror du disse to norske avisene dekker konflikten på forskjellig måte?
Norske medier har fått kritikk for at de i altfor stor grad har opptrådt som lojale talerør for myndighetene og Nato i de krigene Norge har vært involvert i. Diskuter i klassen hvor nøytrale norske medier bør være i sin skildring av Russlands okkupasjon av Ukraina vinteren 2022.
Les artikkelen "TikTok flommer over av russisk krigspropaganda" på nrk.no.
Faktasjekk-nettstedet Faktisk.no gir råd om hvordan du kan sjekke sannhetsverdien i informasjonen du får om krigen i Ukraina. Les artikkelen "Slik vurderer du informasjon om krigen i Ukraina" på Faktisk.no.
Hva går rådene til Faktisk.no ut på?
Hvordan kan du unngå å spre krigspropaganda?
I perioden fra 1998 til 2000 var Eritrea i krig med Etiopia. Titusener av mennesker døde i denne krigen. Den største gruppa av flyktninger som til nå har søkt om beskyttelse i Norge, kommer fra Eritrea.
På nrk.no finner du podkastserien Tomms afrikanske fortellinger, med NRKs mangeårige Afrika-korrespondent Tomm Kristiansen. Lillian Grønning er lyddesigner for serien. Lytt til podkastepisoden "Gøran ble drept i krigen og gravlagt i Eritrea. Kan noen hente ham?" på nrk.no.
Hva er en fortellende podkast?
Hvordan er fortellingen bygd opp?
Hvilke auditive virkemidler og språklige virkemidler blir brukt, og hvilken effekt har disse virkemidlene?
Hva er det som griper deg mest ved denne fortellingen?
Hvem er helten i fortellingen? Gå sammen med en medelev og reflekter over hvilke typer krigsfortellinger vi vanligvis får kjennskap til.
En krig vinner man sjelden alene, selv om mange krigsfilmer handler mer om individuell enn om kollektiv heroisme. Heroisme betyr heltemot.
Jobb sammen i grupper. Hver gruppe analyserer tre forskjellige krigsfilmer. Gruppa velger selv hvilke filmer de vil utforske.
Hvem er helten eller heltene i fortellingene? Hvem er fienden?
Hvilke egenskaper har heltene i filmfortellingene?
Hvilke egenskaper har fienden i filmfortellingene?
Handler filmene om individuell eller kollektiv heroisme?
Hva forteller måten filmene skildrer krig på, om verdier og menneskesyn i den perioden filmfortellingene foregår i, og i den tida filmene ble laget i?
Er filmene aktuelle i vår tid? Hvorfor? Hvorfor ikke?
I NDLA film finner du mange fiksjonsfilmer som handler om mennesker som kjemper mot hverandre i krig. Men dere kan også jobbe med filmer dere har sett på kino eller i en annen strømmetjeneste.
Se læringsressursen "Krig og konflikt" på NDLA film.
Relatert innhold
Krigsjournalistikk skildrer krig og konflikter fra ulike vinkler. Det er store kontraster mellom historiene til generalene og de sivile krigsofrene.
Propaganda og fiendebilder tilhører også vår tid. «Krigen mot terror» kom for eksempel som et svar på terrorangrepene 11. september 2001.