Propagandavirksomhet i 1. verdenskrig
Under første verdenskrig ble den moderne psykologiske krigføringen utviklet. Propagandaen ble rendyrket som en egen del av krigføringen. Den fikk stor betydning i de politiske konfrontasjonene og krigene som fant sted mellom de europeiske landene i første del av 1900-tallet.
Militærstrategene oppdaget at propagandaavdelingene betydde vel så mye som de militære troppenes innsats på slagmarken. Bevisst manipulering med ord og bilder formet bestemte holdninger og oppfatninger av fienden, i pakt med det makthaverne ønsket.
Engelskmennene var de dyktigste i propagandakrigen. I utgangspunktet var det ikke enighet om krigen i det britiske samfunnet. For å skape en enhetlig holdning og massiv forsvarsvilje gjaldt det å overtale og presse de motvillige. Man lagde derfor historier om de ville «hunerne» som opptrådte barbarisk og umenneskelig da de invaderte Belgia og Frankrike.
War Propaganda Bureau formidlet mye propaganda til de nøytrale landene for å vinne dem for sin sak, og opinionen i disse landene ble sterkt påvirket, blant annet i Norge, der avisene ble fôret med skrekkhistorier om den tyske krigføringen. Hovedtemaet i den engelske propagandaen var at de allierte kjempet en krig for å «gjøre slutt på alle kriger». De kjempet for demokratiet; tyskerne kjempet for militærstaten.
Amerikanerne kom først inn i krigen i 1917, men de brukte da alle tilgjengelige ressurser i krigføringen.
Lederen for den amerikanske propagandaen, George Creel, uttrykte det på denne måten i sin bok How We Advertised America: «Vi så på konflikten som en kamp om folks bevissthet, for å vinne folks overbevisning.» Fronten befant seg i alle amerikanske hjem, og Creel så oppgaven som en gigantisk reklamekampanje, «verdens største reklameeventyr».
Creel og hans menn lyktes. Aldri før hadde USA opplevd en tilsvarende kampanje i omfang og intensitet. Alle tilgjengelige medier ble trukket inn, og krigsbudskapet ble gjennomført i presse og film, plakater og brosjyrer.
I USA jobbet 150 000 medarbeidere med propagandavirksomhet under 1. verdenskrig. Det ble skapt en krigspsykose som overtraff alt en tidligere hadde opplevd, og det ble farlig å være av tysk avstamning i USA.
Den tyske propagandaen framsto amatørmessig i forhold til den amerikanske og engelske. Etter krigen så mange tyskere på sin egen manglende psykologiske krigføring som en av hovedgrunnene til krigstapet.
Tyskerne klarte aldri å skape noen forståelse for sine politiske motiver med krigen, og deres egen propaganda druknet fullstendig i den mye mer effektive engelske påvirkningen. Analyser etter krigen viste at propagandavirksomheten hadde vært avgjørende når det gjaldt å innpode holdninger hos folk. De fascistiske og nazistiske organisasjonene som vokste fram i mellomkrigstiden, tok lærdom av dette.