Klasse, kulturuttrykk og identitet

Den britiske kulturteoretikeren Richard Hoggart studerte arbeiderklassekulturen i 50-tallets England og beskrev i boka The uses of Literacy hvordan de som tilhørte den engelske arbeiderklassen, skapte identiteter gjennom egne kulturelle praksiser. Hoggart mente at den tradisjonelle arbeiderklassekulturen kunne fungere som en motkultur til mainstream-kulturen, men at arbeidernes kultur var i ferd med å bli erstattet av en ensrettet kultur definert av utdanningsinstitusjoner og media.

I Norge i dag tilhører fortsatt 40 prosent av de som er i yrkesaktiv alder, kategorien arbeiderklasse (Gedde-Dahl, 2021). Dette omfatter faglærte og ufaglærte arbeidere i helse- og omsorgsektoren, barnehager og skole, industri og servicenæringer.

Sosiolog Jørn Ljunggren forsker på arbeiderklassen, og han sier at det er forskjell på by og bygd. I et intervju med Morgenbladet forteller han om yrkesfagelever i byene som føler at de blir sett ned på, mens han ser en større trygghet i arbeideridentiteten i distriktene. Der er arbeiderklassen mer med på å definere hva som er verdifullt, mens fokuset på høyere utdanning i byene gjør at arbeiderklassen blir usynlig (Gedde-Dahl, 2021).

Serien Rådebank på NRK har fått ros for å framstille en annen ungdomskultur enn den vi vanligvis møter i media. Der har hovedpersonen en tydelig arbeiderklasseidentitet, men Ljunggren beskriver dette som et bygdefenomen:

– Du finner ikke Rådebank-kulturen i Oslo. Den typen stolt, felles arbeiderkultur anerkjennes ikke, heller ikke i de bydelene hvor det er høyest andel arbeiderklasse. Finnes det rånere på Alna eller Mortensrud? Det tror jeg ikke. Synes ungdommen at det er stas når håndverksbilene kjører rundt i gata der? Det tror jeg ikke. De har andre forbilder.

(Gedde-Dahl, 2021)

En måte kulturuttrykk bidrar til identitetsdannelsen på, er gjennom representasjon. Menneskene vi møter i film, litteratur eller på tv, er forbilder som vi identifiserer oss selv og andre med. Selv om arbeiderklassen i Sverige utgjør halvparten av befolkningen, viser forskning at de bare utgjør 4 prosent av personene som vises i nyhetene og fakta-programmer. De er mest til stede som reality-deltakere, med 17 prosent av deltakerne (Ljunggren & Nordli, 2021).

Arbeiderklassen framstilles som "feil" og avskyelige

Arbeiderklassen er generelt lite representert som programledere eller journalister i media. Når mennesker fra arbeiderklassen er på tv, er det som oftest som reality-deltakere eller i situasjoner der de har en feil som må fikses, for eksempel fedme, dårlig kontroll på økonomien eller feil hår og klær (Ljunggren & Nordli, 2021).

Vi finner mange eksempler på dette i britisk og amerikansk fjernsyn, der vanlige folks personlige problemer blir underholdning i konsepter som Jeremy Kyle Show, eller i programmer der vanlige arbeidsfolk får en "makeover". I Norge kan vi kanskje se elementer av dette i programmer som Luksusfellen?

I Storbritannia har "arbeiderklasse" blitt et av de styggeste banneordene du kan bruke, mens hovedkonklusjonen når det gjelder forskning på arbeiderklassen i media i Sverige er at de som tilhører den, blir både usynliggjort og latterliggjort. Forskning i Storbritannia peker på at arbeiderklassen blir framstilt av middelklassen som avskyelige (Ljunggren & Nordli, 2021).

Vulgære deltakere i Paradise Hotel

Et eksempel på programmer der deltakerne blir framstilt uten verdighet, er Paradise Hotel. Her blir deltakerne oppmuntret til å oppføre seg på måter som virker sjokkerende på seeren. Klipping og effekter blir aktivt brukt i framstillinga av deltakerne som mindre intelligente.

Josefine Holmqvist har skrevet om reality-tv og arbeiderklassen i Sverige, og hun sier i et intervju med NRK P3 at svensk media ofte framstiller arbeiderklassen som "uopplyste, vulgære og seksuelt promiskuøse", og at "[t]il syvende og sist sitter middelklassen og ler av arbeiderklassen på TV, og den gjeldende oppfatningen av arbeiderklassen blir reprodusert og forsterket" (Espeland, 2016).

Couldry, N. (2004). Liveness, "Reality", and the Mediated Habitus from Television to the Mobile Phone. The Communication Review, 7(4), 353–361. https://doi.org/10.1080/10714420490886952

Espeland, W. S. (2016, 18. februar). Drømmen om Paradise. NRK P3. https://p3.no/dokumentar/drommen-om-paradise/

Gedde-Dahl, M. (2021, 3. april). – Hvis alle synes at yrkesfag er så dritbra, hvorfor sender de ikke ungene sine dit da? Morgenbladet. https://www.morgenbladet.no/ideer/2021/04/30/hvis-alle-synes-at-yrkesfag-er-sa-dritbra-hvorfor-sender-de-ikke-ungene-sine-dit-da/

Hoggart, R. (2009). The uses of literacy. Penguin books.

Ljunggren, J. & Nordli, M. H. (2021). (Red.) Arbeiderklassen. Cappelen Damm Akademisk.

Lyle, S. A. (2008) (Mis)recognition and the middle-class/bourgeois gaze: A case study of Wife Swap. Critical Discourse Studies, 5(4), 319–330. https://doi.org/10.1080/17405900802405239