Digitalt medborgerskap

Du våkner av et pling fra det digitale uret i mobiltelefonen din. Du sjekker siste nytt på VGs nettavis, før du hiver i deg frokosten og går på bussen der du registrerer månedskortet ditt ved hjelp av en mobil-app. Etter at du har kommet fram til skolen, rekker du å sjekke profilen til kompisen din på Instagram før første time starter. Så åpner du PC-en og åpner arbeidsoppgaven som læreren din har funnet fram til på NDLA.

Generasjonen din er den første som for alvor kan kalles "digitalt innfødte". I et blogginnlegg fra 2009 deler professor Arne Krokan ved NTNU den norske befolkningen i tre grupper:

• "digitalt innfødte", som tar de digitale løsningene de omgir seg med, for gitt, og som alltid er åpne for ny teknologi og nytt innhold

• "digitale immigranter", som har en forsiktig tilnærming til bruk av digitale verktøy og digitalt innhold

• "gamliser", som ikke har noe forhold til digitale verktøy, og som er skeptiske til både bruk av nettbank og sosiale medier

I de årene som har gått siden 2009, har gruppa "gamliser" blitt atskillig færre, og de "digitale immigrantene" har vågd seg ut på stadig nye digitale arenaer.

Digitalt medborgerskap er aktiv deltakelse i et digitalisert samfunnsliv gjennom en egnet og ansvarlig bruk av teknologi.

En digital medborger er derfor en person som har den digitale kompetansen som skal til for å mestre et liv som borger i et samfunn der både utdanning, arbeidsliv, offentlig tjenesteyting, demokratisk deltakelse og tilgang til informasjon og underholdning er avhengig av digitale løsninger.

Digital kompetanse handler ikke bare om å ha tekniske ferdigheter og kunnskap om digitale medier. Som digital medborger må du også ha evnen til kritisk vurdering og etisk refleksjon.

Nettstedet Digital Citizenship lister opp ni kriterier for det som på engelsk kalles "digital citizenship". På norsk omfatter begrepet både digitalt statsborgerskap og digitalt medborgerskap.

1. Digital tilgang handler om tilgang til digitale verktøy og digitalt innhold. Mange innbyggere har ikke tilgang til fibernett, noen mangler kunnskap om hvordan de kan bruke digitale verktøy, og mye innhold er stengt bak betalingsmurer.

2. Digital handel betyr godt utvalg av nettbutikker, tilfredsstillende leveringstjenester til ulike deler av landet og digitaliserte bank- og betalingstjenester som fungerer på en sikker måte.

3. Digital kommunikasjon er avhengig av at alle kan komme til orde på ulike plattformer.

4. Digitale ferdigheter betyr at du kan bruke ulike digitale verktøy, navigere på nett og foreta en kritisk vurdering av den informasjonen du finner der.

5. Digital etikette handler om at du opptrer på en etisk forsvarlig måte når du bruker digitale løsninger.

6. Digital lovgiving innebærer at du kjenner til og følger lovene som gjelder for bruk av digitale verktøy og digitalt innhold, at du for eksempel respekterer åndsverksrettigheter. Det er en plikt du har som statsborger.

7. Digitale rettigheter og plikter handler om de rettighetene og pliktene du har som statsborger i et digitalisert samfunn. Som norsk statsborger har du for eksempel rett til å ytre deg fritt, motta viktig helseinformasjon eller bli orientert om vedtak som berører deg, via digitale kanaler. Du har også plikt til å levere informasjon digitalt til myndighetene om for eksempel planlagt byggevirksomhet, fravær ved sykdom eller skattbar inntekt.

8. Digital helse og velvære vil si at du er bevisst hvordan digitale medier kan påvirke deg på godt og vondt, og at digitalt innhold også kan skape avhengighet.

9. Digital sikkerhet handler om kunnskap og systemer som sikrer at du ikke blir utsatt for svindel på nett, og som forhindrer at andre får tilgang til sensitive personopplysninger om deg.