Stimulere språkutviklingen

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Berit Keilen

Vi vet at barns språk utvikles i samspill med barn og voksne som aktivt bruker språket. Vi ønsker at voksne "bader" barn og unge i språk. Det vil si at vi bruker språket aktivt i hverdagen sammen med barna, setter ord på det vi gjør sammen, snakker med barna og inviterer alle barna med i språklige aktiviteter. Arbeid med språkutvikling bør være en stor og viktig del av barn og unges hverdag.

God språkstimulering, i alle institusjoner, hjelper barn og unge, uansett om de har godt språk, forsinket språkutvikling, spesifikke språkvansker, en funksjonsnedsettelse eller er flerspråklige. Alle vinner på at de er i et godt språkstimulerende miljø.

Her vil du få eksempler på hva du kan gjøre for å stimulere til språkutvikling. Alle forslagene må tilpasses det nivået barn og unge befinner seg på.

Leken er barnas verden og en viktig arena for språklæring og språkutvikling. Barnas hverdag bør bestå av mye lek som er frivillig og lystbetont, og hvor barna deltar med glede og engasjement. De minste barna kommuniserer med kroppsspråk og lyder når de leker, og etter hvert som språket setter seg hos barna, vil de snakke høyt når de leker.

Jo eldre barn blir, jo mer uttrykker de av tanker, følelser og ønsker, de spiller roller, planlegger, diskuterer og argumenterer, lytter og reflekterer, og de håndterer konflikter og inngår i relasjoner gjennom leken.

I hverdagen oppstår det formelle og uformelle samtaler med barn og unge. Samtaler er en grunnleggende aktivitet for språktilegnelse og læring. Jo bedre samtalen mellom voksne og barn er, desto viktigere er den for barn og unges språkopplæring.

Det er ditt ansvar å ta initiativ til samtaler. Når du tar initiativ til en samtale med ett eller flere barn, inviterer du dem inn i et språklig samspill. Du påkaller oppmerksomheten deres ved å sette i gang med samtalen og ved å stille åpne og reflekterende spørsmål: "Hva synes du om boka vi leste?" "Hvordan var helga?"

Vi må prioritere samtaler i alt arbeid vi gjør med barn og unge. Vi må sette av tid og rom til å gjennomføre de gode samtalene som er preget av dialog. Det å bruke tid til språkstimulerende samtaler er hensiktsmessig bruk av ressurser. Det er mange barn som har spesielt behov for at du tar deg god tid slik at de kan snakke i sitt eget tempo.

Når du har vært på tur med barn og unge, har dere fått en felles opplevelse. Tenk deg at fritidsklubben har vært på aketur. Vel tilbake tar dere en varm kakao sammen. Å snakke om opplevelsen fra aketuren, tanker og følelser er nødvendig for å utvikle språket. De unge kan lærer ord av deg og dermed øke sitt eget ordforråd.

Det kan være krevende å vise full oppmerksomhet og være mentalt til stede i samtaler med barn og unge. Spesielt dersom det er mye støy og uro rundt dere. Da er det lurt å finne rom eller områder hvor dere kan sitte i ro og fred.

Når du samtaler med barn og unge, blir de bevisst språkets form. Din jobb blir å støtte opp under barnets språk. Da støtter du opp under samtalen ved å gjenta det barnet sier, i en hel setning. For eksempel hvis barnet sier "Pia bok" og du sier: "Har du lyst at vi skal lese ei bok? Hvilken bok skal vi lese?" På den måten utvider du det barnet sier, slik at det får riktig språklig form. Dermed hjelper du med å bygge et språklige stillas som barnet kan støtte seg til senere. Husk at du skal være en språkmodell som barn og unge lytter til og hermer etter.

For å være en god stillasbygger i barn og unges språk er det også viktig at du sier ordene riktig. Dersom et barn uttaler ordet feil, gjentar du det barnet sier ved å si ordet riktig. Du skal ikke rette på språket ved å si "nei, det heter ikke det." Da kan barnet miste troen på seg selv og ikke tørre å uttrykke seg mer. Når barnet peker på koppen og sier "toppen", svarer du: "Er det koppen du vil ha?" Da bygger du opp under barnets språkutvikling.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Maskot

Når du setter i gang ulike aktiviteter, er språket viktig for barna slik at de forstå selve aktiviteten (forklaringen du gir) og klarer å gjennomføre den (jobbe seg igjennom aktiviteten). Manglende innsikt eller evne til å inngå i dialog eller til å bruke språket aktivt i samspill med andre kan føre til at barn blir oversett og/eller overhørt i aktiviteten.

Aktiviteter som å lese bøker, fortellinger, sang, rim og regler fungerer godt som språkstimulerende aktiviteter. Og dersom du gjentar innholdet ofte, vil barn få god tid til å lære seg ordene. Etter hvert vil ordene sitte, og barna bruker dem selv mer aktivt. Å stimulerer barns egen fortellerlyst og/eller dikting av regler og sang hjelper dem til å bruke språket aktivt.

Når du jobber med barn og unge, skal du hele tiden ha fokus på å bruke språket. Et godt språkmiljø er miljøer som gir barn og unge muligheter til å bruke både det muntlige og det skriftlige språket optimalt. Alt arbeid med barn og unge i barnehager, skoler/SFO, klubber og boliger skal oppmuntre og fremme språket. Sang, bøker, tegning, lek, aktiviteter, samtaler, filosofering, fysisk aktivitet og lignende skal bades med språk.

Hele barnegruppa, uavhengig av om den er enspråklig og flerspråklig, skal møte ansatte som bidrar til et språklig mangfold. Og gjennom tett samarbeid med foresatte skal du og kollegaene dine fremme språklig utvikling hos barn og unge.

Vi vet at språk gir barn og unge mulighet til å delta i lek og til å lære av andre. Det å mestre språket i takt med jevnaldrende er viktig for at barn og unge skal utvikle seg på alle områder. Vi vet at kognitiv utvikling ses i sammenheng med språket, sosial utvikling knyttes til språk, det å sette ord på følelser har betydning for den emosjonelle utviklingen, og barn og unge tilegner seg ulike motoriske ferdigheter ved instruksjon fra voksne eller andre.

De fleste barn lærer språket uten problemer og blir raskt gode til å snakke med voksne og andre barn. Det er imidlertid viktig å understreke at det er store variasjoner i når barn lærer seg språket. Noen bruker litt lengre tid enn andre, men innhenter det raskt. For andre kan manglende språkutviklingen få store konsekvenser fordi det går ut over læring og sosiale relasjoner.

Utdanningsdirektoratet. (2017, 8. desember). Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/sprak-i-barnehagen--mye-mer-enn-bare-prat/