Språkutvikling

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Marcus Trotzig

Språk har to viktige funksjoner. For det første er det et verktøy til å kommuniser med andre med. Vi kan snakke sammen, skrive og lese beskjeder fra andre. I tillegg har vi tegnspråk og blindeskrift. For det andre har språk en individuell funksjon som redskap for læring og tenking. Når vi leser i bøker, kan vi bli sittende og tenke over det vi har lest, og trekke nye erfaringer. Eller tenk på det lille barnet som sitter og leker med dokka si og pludrer i vei i sin egen verden.

Barn tar tidlig språket i bruk, sammen med kroppsspråk, for å uttrykke behovene sine. Mye viktig opplæring i språket skjer tidlig etter at barnet er født. Barn forstår mye av hva som blir sagt, men det er først i ettårsalderen at de selv begynner å sette navn på enkelte gjenstander som interesserer dem.

Det er viktig å merke seg at også språkutviklingen hos barn har store variasjoner. Oppgaven din som barne- og ungdomsarbeider blir derfor å hjelpe barn og unge med å få tilgang til språket, fordi språket har betydning for hele livet.

• Ordforråd: Barn setter ord på ting og situasjoner i hverdagen. Ved ett og et halvt–toårsalderen utvikles ordforrådet raskt.
• Ordbøying: Barna begynner å ta i bruk hovedreglene for bøying av ord. Derfor er det normalt at barna sier syngte og gidde, håndene og brorer, gamlere og storere.
• Setninger og tekst: Barna lager små, korte setninger, men ennå er det for vanskelig å sette sammen setningene til små fortellinger.
• Uttale: De fleste lydene er på plass, men noen strever med rulle-r, s-lyden, sj-lyden og den tjukke l-lyden (som i ordet sol i østnorsk). Å uttale k og g kan være vanskelig for noen barn, og de blir erstattet av lydene t og d. De sier topp for kopp og dutt for gutt. Det er også normalt at barna utelater den ene konsonanten i konsonantgrupper: stol blir tol (eller dol), sko blir ko (eller go).

I løpet av treårsalderen har barna tilegnet seg hovedtrekkene i førstespråket (morsmålet) sitt.

• Ordforråd: I denne perioden øker ordforrådet kraftig, men variasjonen er stor, avhengig av det språkmiljøet barna er i.
• Ordbøying: Bøyingsmønstrene kommer på plass, også de uregelmessige: sang, ga, hendene, brødre, eldre, større.
• Setninger og tekst: Vi opplever at mange barn mestrer lengre setninger. De bruker småord som og, så, men, for, når, hvis, at, som og lignende. Vi opplever også at barn i denne perioden binder flere setninger sammen, slik at det blir en liten fortelling. Men også her kan det være store forskjeller.
• Uttale: Lydene og konsonantgruppene kommer stort sett på plass, selv om s-lyden kan være vanskelig å uttale for noen.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Maskot, NTB

• Ordforråd: Rundt seksårsalderen greier en god del barn å fortelle historier i en sammenheng og uten at vi trenger å spørre for å forstå hva barnet mener, eller for å komme videre i historien. I seksårsalderen har barnet et gjennomsnittlig ordforråd på 10 000–15 000 ord.

• Ordbøying: I perioden fram mot niårsalderen får barn virkelig grep om fortellinger og om grammatikken.
• Setninger og tekst: Setningene i fortellingen er stort sett bundet riktig sammen.
• Uttale: Nå har de fleste riktig uttale av de ulike lydene.

Språkutviklingen fra første til sjuende klasse er naturlig nok veldig stor. Ordforrådet øker hele tiden, men også her er det store individuelle forskjeller.

Ungdomsspråket blir mer og mer preget av kreativitet og nyskaping etter hvert som ungdommene blir eldre. Via sosialt samspill, internett, spill og sosiale medier utvikler de ordforrådet sitt.

Ved å bruke eksisterende ord leker ungdommene med ordene og gir dem en annen betydning. Dermed oppstår det ord som bare ungdommen vet betydningen av, og ordene blir framsagt med et spesielt tonefall. For eksempel kan ordene bare og liksom bli sagt med et tonefall som uttrykker helt andre ting enn det voksne er vant med.

Ungdom bruker også disse språkkodene for å skape en egen gruppeidentitet. Ungdomsserien Skam som gikk på NRK i 2015, gir mange eksempler på språkkoder hos ungdommer. For eksempel serr og halla.

En del ungdommer blir mer samfunnsbevisste og opptatt og engasjert i viktige samfunnsdebatter. Fra internett, bøker og aviser innhenter de viktig kunnskap og tar del i samfunnsdebatten.

Fredheim, N. S. (2018, 7. januar). Ungdomsspråket er bedre enn sitt rykte. https://forskning.no/hogskolen-i-ostfold-sprak-partner/ungdomsspraket-er-bedre-enn-sitt-rykte/297948

Imsen, G. (2020). Elevenes verden. Innføring i pedagogisk psykologi. (6. utg.). Universitetsforlaget.

Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. (2020, 29. oktober) Heilskapleg læring i barnehagen. https://www.uis.no/nb/heilskapleg-laering-i-barnehagen

Utdanningsdirektoratet. (2017, 8. desember). Språk i barnehagen – mye mer enn bare prat. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/stottemateriell-til-rammeplanen/sprak-i-barnehagen--mye-mer-enn-bare-prat/