Hopp til innhold
Fagartikkel

Motorisk utvikling hos barn 1 til 6 år

Her finner du en kort og meget grov oversikt over de sentrale trekkene i den motoriske utviklingen i alderen 1 til 6 år. Det er viktig å merke seg at utviklingen ikke følger et absolutt stabilt og forhåndsbestemt mønster som er likt for alle barn, og at det er store variasjoner.

Oversikt over den motoriske utviklingen 1 til 6 år

Utviklingen av motoriske ferdigheter skjer kontinuerlig. Det betyr at utviklingen har en jevn framgang eller gradvis økning og bygger på tidligere erfaringer. Det ser ut til at utvikling av bevegelser foregår i en bestemt rekkefølge: fra å krype og krabbe til å gå, løpe og hoppe.

Før de er tre år, starter barn det første steget mot å lære de grunnleggende bevegelsene (krype, krabbe, rulle, sitte, gå, løpe, hoppe, hinke, gripe, kaste, klatre og så videre). I fire–femårsalderen utvikles de grunnleggende ferdighetene slik at de behersker de grunnleggende bevegelsene i ulike miljøer.

Oversikten nedenfor viser sentrale trekk ved den motoriske utviklingen. Tabellene er utarbeidet av T. Moser og R. Storli (2014). Det er viktig å merke seg at innenfor et felles utviklingsmønster vil det forekomme store individuelle forskjeller. Utviklingen er individuell og avhenger av barnets medfødte egenskaper og tidligere erfaringer, det fysiske og sosiale miljøet og oppgavene som skal utføres/læres.

Motorisk utvikling, 1 - 6 år

Alder

Gange

Ettåringen

Bredt fotfeste, uten rotasjon i ryggsøylen. Lett bøy i knær og hofter. Flat fot. Armene er bøyd og holdes høyt for å holde balansen. Gåing baklengs. Overgang stillestående og gange (start og stopp).

Toåringen

Forbedret gangmønster, mindre bredt fotfeste, bedre balanse og begynnende fotavvikling (hæl–tå-gange). Begynner å holde balansen på ett bein.

Treåringen

Koordinert diagonalt gangmønster, med fotavvikling, avrulling (setter hælen først ned i steget). Armene begynner i et kryssmønster og armsving. Begynnende rotasjon i ryggsøylen.

Fireåringen

Ledig gange med velutviklet armsving med kryssmønster. Vekselvis gange i trapper oppover (fortsatt kan det være litt vanskelig nedover).

Fem–seksåringen

Diagonalgang med full rotasjon i ryggsøylen. God fotavvikling.

Motorisk utvikling, 1 - 6 år

Alder

Løping

Ettåringen

Løper med små skritt, stive bein og armer uten koordinasjon mellom armer og bein.

Toåringen

Løper på flat fot med en begynnende svevefase i løpet. Plutselige retningsendringer blir mulig. Barnet kan øke og dempe farten og stoppe brått.

Treåringen

Løpsbevegelsen utvikler seg sterkt. Raske retningsendringer og bevegelsestilpasninger. Koordinert start og stopp av forflytninger.

Fireåringen

Fullutviklet løpsbevegelse, setter hælen først i bakken og har koordinert armsving.

Fem–seksåringen

God koordinasjon mellom armer og bein i løping. Diagonal bruk av arm og bein. Kan skifte bevegelsesmønster (løpe og hoppe). Kombinasjon av flere bevegelser (løpe og sparke en ball).

Motorisk utvikling, 1 - 6 år

Alder

Hopping

Toåringen

Første hopping, mest på flat fot. Starter ofte med å hoppe på stedet.

Treåringen

Hopper ned fra noe og hopper over hinder på to bein. Kan hoppe framover med samlede bein.

Fireåringen

Hopper mer nyansert og begynnende hinkehopp.

Fem–seksåringen

Hopping er automatisert, hopper på to bein med svikt og kan utføre mange hopp etter hverandre. Kan hoppe strikk. Hopper over hinder på ett bein og hinker på hvert bein.

Motorisk utvikling, 1 - 6 år

Alder

Kast og ta imot

Ett- og toåringen

Før barnet er ett år, er det vanskeligere å slippe en gjenstand enn å ta den. Kaster og sparker ball. Kaster ofte med to hender.

Treåringen

Kaster retningsbestemt, men uten styrke og presisjon. Begynnende (enkelt) mottak av ball.

Fire–femåringen

Utfører kast over hodet. Bruker kroppens bevegelser, dreier kroppen slik at kastet blir mer effektivt. Kaster mer målrettet mot en blink. Mottak av ball mot kroppen, blir sikrere.

Fem–seksåringen

Kastet får styrke og presisjon. Vektoverføring fra høyre til venstre fot eller omvendt under kastet. Begynnende mottak av liten ball med aktivt grep (to hender).

Klatring

I ettårsalderen starter barn med begynnende klatring på trapp, stol eller benker. Etter hvert som barnet behersker klatring, som er et krysset bevegelsesmønster med armer og bein, vil de like å klatre. I treårsalderen klatrer de vanligvis ikke høyere enn de klarer selv uten assistanse. Eldre barn klatrer høyt og utfordrer seg selv.

Finmotorikk

Motorisk utvikling, 1 - 6 år

Alder

Finmotorikk

Ettåringen

Pinsettgrep er for det meste utviklet. Bruker hendene parallelt og symmetrisk. Styres mye fra skulder og albueledd. Begynnende bruk av skje. Lek med klosser (enkel bygging). Innover-rotert tverrgrep.

Toåringen

Begynnende utvikling av hånddominansen. Fortsetter med innover-rotert tverrgrep – noen begynner allerede med blyantgrepet. Kan bruke spiseredskaper. Begynnende mestring av enkle konstruksjonsleker (klosser settes etter hverandre horisontalt, noen begynner allerede vertikalt). Sparker og slår mer målrettet mot objekter i bevegelse (ball).

Treåringen

Kan bruke fingrene mer og mer "uavhengig." Grepet blir mer utover-rotert. Mestrer å bygge med klosser i høyden. Konstruksjonsleken blir mer avansert, setter klosser både etter hverandre og oppå hverandre (vertikalt). Begynnende (enkelt) mottak av ball. Klarer noe påkledning selv.

Fireåringen

"Forfingergrep" med alle fingre perfeksjoneres. Bruk av spiseredskaper automatiseres. Tegner enkle figurative motiver (hodefoting). Heller i en kopp, spiser med kniv og gaffel.

Femåringen

Voksent blyantgrep, "utoverdreid". Tuppen av tommelfinger kan føres mot alle de andre fingertuppene. Puslespill mestres motorisk. Mer avanserte redskaps- og verktøybruk. Smører brødskive. Klipper langs en linje og tegner mellom linjer. Spretter ball mot gulvet (relativt kontrollert).

Seksåringen

Klipper ut figurer. Fargelegger presist. Mestrer variert mottak av ball mot brystet, begynnende fritt ballmottak. Kaster større ball opp og fanger den igjen, slår ball mot en vegg

Utfordringer til deg

  1. Hvordan kan du observere barns motoriske utvikling?
  2. Hvordan kan du legge til rette for fysisk aktivitet for barn i barnehagen? Gi konkrete eksempler.
  3. Hvilken betydning har fysisk aktivitet for barn i barnehage?
Kilder

Fjørtoft, I., Kjønniksen, L. & Støa, E. M. (2018). Barn – unge og fysisk aktivitet. Operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0–18 år. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2578038/2018_12_Fjortoft.pdf

Mjaavatn, P. E. & Fjørtoft, I. (2008). Barn og fysisk aktivitet- med hovedvekt på aldersgruppa 0–16 år. Informasjon og veiledning til foreldre og andre voksne. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Barn_og_fysisk_aktivitet.pdf

Moser, T. & Storli, R. (2014). Fysisk og motorisk utvikling. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 100–126). Fagbokforlaget.