Her finner du en kort og meget grov oversikt over de sentrale trekkene i den motoriske utviklingen i alderen 1 til 6 år. Det er viktig å merke seg at utviklingen ikke følger et absolutt stabilt og forhåndsbestemt mønster som er likt for alle barn, og at det er store variasjoner.
Å være i aktivitet og i bevegelse har betydning for utvikling av motoriske ferdigheter.
Oversikt over den motoriske utviklingen 1 til 6 år
Utviklingen av motoriske ferdigheter skjer kontinuerlig. Det betyr at utviklingen har en jevn framgang eller gradvis økning og bygger på tidligere erfaringer. Det ser ut til at utvikling av bevegelser foregår i en bestemt rekkefølge: fra å krype og krabbe til å gå, løpe og hoppe.
Før de er tre år, starter barn det første steget mot å lære de grunnleggende bevegelsene (krype, krabbe, rulle, sitte, gå, løpe, hoppe, hinke, gripe, kaste, klatre og så videre). I fire–femårsalderen utvikles de grunnleggende ferdighetene slik at de behersker de grunnleggende bevegelsene i ulike miljøer.
Oversikten nedenfor viser sentrale trekk ved den motoriske utviklingen. Tabellene er utarbeidet av T. Moser og R. Storli (2014). Det er viktig å merke seg at innenfor et felles utviklingsmønster vil det forekomme store individuelle forskjeller. Utviklingen er individuell og avhenger av barnets medfødte egenskaper og tidligere erfaringer, det fysiske og sosiale miljøet og oppgavene som skal utføres/læres.
Alder | Gange |
|---|---|
Ettåringen | Bredt fotfeste, uten rotasjon i ryggsøylen. Lett bøy i knær og hofter. Flat fot. Armene er bøyd og holdes høyt for å holde balansen. Gåing baklengs. Overgang stillestående og gange (start og stopp). |
Toåringen | Forbedret gangmønster, mindre bredt fotfeste, bedre balanse og begynnende fotavvikling (hæl–tå-gange). Begynner å holde balansen på ett bein. |
Treåringen | Koordinert diagonalt gangmønster, med fotavvikling, avrulling (setter hælen først ned i steget). Armene begynner i et kryssmønster og armsving. Begynnende rotasjon i ryggsøylen. |
Fireåringen | Ledig gange med velutviklet armsving med kryssmønster. Vekselvis gange i trapper oppover (fortsatt kan det være litt vanskelig nedover). |
Fem–seksåringen | Diagonalgang med full rotasjon i ryggsøylen. God fotavvikling. |
Alder | Løping | |
|---|---|---|
Ettåringen | Løper med små skritt, stive bein og armer uten koordinasjon mellom armer og bein. | |
Toåringen | Løper på flat fot med en begynnende svevefase i løpet. Plutselige retningsendringer blir mulig. Barnet kan øke og dempe farten og stoppe brått. | |
Treåringen | Løpsbevegelsen utvikler seg sterkt. Raske retningsendringer og bevegelsestilpasninger. Koordinert start og stopp av forflytninger. | |
Fireåringen | Fullutviklet løpsbevegelse, setter hælen først i bakken og har koordinert armsving. | |
Fem–seksåringen | God koordinasjon mellom armer og bein i løping. Diagonal bruk av arm og bein. Kan skifte bevegelsesmønster (løpe og hoppe). Kombinasjon av flere bevegelser (løpe og sparke en ball). |
Alder | Hopping |
|---|---|
Toåringen | Første hopping, mest på flat fot. Starter ofte med å hoppe på stedet. |
Treåringen | Hopper ned fra noe og hopper over hinder på to bein. Kan hoppe framover med samlede bein. |
Fireåringen | Hopper mer nyansert og begynnende hinkehopp. |
Fem–seksåringen | Hopping er automatisert, hopper på to bein med svikt og kan utføre mange hopp etter hverandre. Kan hoppe strikk. Hopper over hinder på ett bein og hinker på hvert bein. |
Alder | Kast og ta imot |
|---|---|
Ett- og toåringen | Før barnet er ett år, er det vanskeligere å slippe en gjenstand enn å ta den. Kaster og sparker ball. Kaster ofte med to hender. |
Treåringen | Kaster retningsbestemt, men uten styrke og presisjon. Begynnende (enkelt) mottak av ball. |
Fire–femåringen | Utfører kast over hodet. Bruker kroppens bevegelser, dreier kroppen slik at kastet blir mer effektivt. Kaster mer målrettet mot en blink. Mottak av ball mot kroppen, blir sikrere. |
Fem–seksåringen | Kastet får styrke og presisjon. Vektoverføring fra høyre til venstre fot eller omvendt under kastet. Begynnende mottak av liten ball med aktivt grep (to hender). |
Klatring
I ettårsalderen starter barn med begynnende klatring på trapp, stol eller benker. Etter hvert som barnet behersker klatring, som er et krysset bevegelsesmønster med armer og bein, vil de like å klatre. I treårsalderen klatrer de vanligvis ikke høyere enn de klarer selv uten assistanse. Eldre barn klatrer høyt og utfordrer seg selv.
Når du klatrer, koordinerer du både hender og føtter. Å klatre er spennende!
Finmotorikk
Alder | Finmotorikk |
|---|---|
Ettåringen | Pinsettgrep er for det meste utviklet. Bruker hendene parallelt og symmetrisk. Styres mye fra skulder og albueledd. Begynnende bruk av skje. Lek med klosser (enkel bygging). Innover-rotert tverrgrep. |
Toåringen | Begynnende utvikling av hånddominansen. Fortsetter med innover-rotert tverrgrep – noen begynner allerede med blyantgrepet. Kan bruke spiseredskaper. Begynnende mestring av enkle konstruksjonsleker (klosser settes etter hverandre horisontalt, noen begynner allerede vertikalt). Sparker og slår mer målrettet mot objekter i bevegelse (ball). |
Treåringen | Kan bruke fingrene mer og mer "uavhengig." Grepet blir mer utover-rotert. Mestrer å bygge med klosser i høyden. Konstruksjonsleken blir mer avansert, setter klosser både etter hverandre og oppå hverandre (vertikalt). Begynnende (enkelt) mottak av ball. Klarer noe påkledning selv. |
Fireåringen | "Forfingergrep" med alle fingre perfeksjoneres. Bruk av spiseredskaper automatiseres. Tegner enkle figurative motiver (hodefoting). Heller i en kopp, spiser med kniv og gaffel. |
Femåringen | Voksent blyantgrep, "utoverdreid". Tuppen av tommelfinger kan føres mot alle de andre fingertuppene. Puslespill mestres motorisk. Mer avanserte redskaps- og verktøybruk. Smører brødskive. Klipper langs en linje og tegner mellom linjer. Spretter ball mot gulvet (relativt kontrollert). |
Seksåringen | Klipper ut figurer. Fargelegger presist. Mestrer variert mottak av ball mot brystet, begynnende fritt ballmottak. Kaster større ball opp og fanger den igjen, slår ball mot en vegg |
Utfordringer til deg
- Hvordan kan du observere barns motoriske utvikling?
- Hvordan kan du legge til rette for fysisk aktivitet for barn i barnehagen? Gi konkrete eksempler.
- Hvilken betydning har fysisk aktivitet for barn i barnehage?
Kilder
Fjørtoft, I., Kjønniksen, L. & Støa, E. M. (2018). Barn – unge og fysisk aktivitet. Operasjonalisering av anbefalingene om fysisk aktivitet og stillesitting for barn og unge i alderen 0–18 år. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/2578038/2018_12_Fjortoft.pdf
Mjaavatn, P. E. & Fjørtoft, I. (2008). Barn og fysisk aktivitet- med hovedvekt på aldersgruppa 0–16 år. Informasjon og veiledning til foreldre og andre voksne. https://bibliotek.bufdir.no/BUF/101/Barn_og_fysisk_aktivitet.pdf
Moser, T. & Storli, R. (2014). Fysisk og motorisk utvikling. I V. Glaser, I. Størksen & M. B. Drugli (Red.), Utvikling, lek og læring i barnehagen. Forskning og praksis (s. 100–126). Fagbokforlaget.