Barn som ikke deltar i leken

I barnehager, skoler, SFO, klubb og boliger vil vi møte barn og unge som ikke er med i leken. Vi vet at for at barn og unge skal trives og oppleve mening med livet, er det avgjørende at de får delta i lek sammen med andre.

Det vi skal snakke om her, er de barna og unge som ikke vet helt hvordan de skal leke. På lik linje med alt annet barn og unge skal lære, må også lek læres. Det er de ansattes oppgave og ansvar å hjelpe og støtte barn og unge til å leke og få oppleve samhørighet med de andre barna. Derfor må du vite hva som kan være årsaken til at noen ikke mestrer lekeferdighetene, og ut i fra dette hjelpe dem.

Utrygge barn

Barn og unge kommer til barnehagen, SFO og klubb med ulike erfaringer. Noen er trygge og kaster seg ut i leken, mens andre viser at de er utrygge. Et utrygt barn trekker seg vekk fra de andre og holder seg mest for seg selv. I noen tilfeller kan de søke til voksne og vil gjerne sitte mest mulig på fanget, i andre tilfeller kan de avvise voksne. Da er det viktig at du skaper en trygghet rundt barnet. Dette gjør du ved å vise at du ser, forstår og anerkjenner de følelsene barnet viser med kroppsspråket sitt. For eksempel kan du si "Jeg så at du lekte med Tommy, og jeg tror du syntes det var gøy, for du smilte og lo. Jeg vet at Tommy liker å leke med deg", eller "Jeg så at Kari tok fra deg spaden, og jeg tror du ikke likte det, for øynene dine ble lei seg. Det er lov til å si ifra at du vil ha spaden tilbake".

Vansker med å forstå lekespråket

Barn eller unge kan falle ut av en lek fordi de ikke forstår kommunikasjonen som foregår i leken. Det kan være mange grunner til at de ikke forstår lekespråket, og oppgaven din blir å hjelpe dem til å forstå hva som sies i leken. Ofte kan dette være et problem for barn som har et annet morsmål eller har vokst opp i en annen kultur, men det kan også gjelde barn med språkvansker. For at du skal hjelpe dem, er det viktig at du selv er bevisst på din språklige kommunikasjon. Av og til kan det være nødvendig at du lærer deg språklige begreper fra barnets verden.

Manglende forståelse for lekesignalene

I leken har barn og unge ulike signaler. Disse signalene henger ofte sammen med hva barn og unge har opplevd, og hvordan de forstår verden. Tenk deg en gruppe barn som leker at de er hos tannlegen. Et av barna har aldri vært hos tannlegen og vet derfor ikke hva som skjer der. Da trenger barnet hjelp til å tolke signaler fra de andre barna i leken, forstå hva som skjer, og få oversikt i leken. I tillegg har den voksne ansvar for å hjelpe barnet som ikke forstår signalene i leken, med å formidle sine tanker, meninger og ønsker til de andre. Det hjelper de andre barna til å forstår hvorfor barnet ikke klarte å være med i denne leken. For eksempel kan du si "Jeg ser at Ibo ikke helt vet hva som skjer når vi går til tannlegen. Han har aldri vært hos tannlegen. Kan dere fortelle litt om hvordan det er å være hos tannlegen? Hvordan synes dere det er å være der?" Kanskje de kan lære å gi hverandre erfaringer som bidrar til at alle får styrket lekekompetansen sin i tannlege-leken.

Manglende sosial kompetanse

Sosial kompetanse er en forutsetning for å delta i lek. Det betyr at barnet må tilegne seg sosial kompetanse for å få til leken. Dersom et barn styrer andre barn og hele tiden vil bestemme, vil de andre bli lei av å leke med ham eller henne. Noen barn blir jevnlig avvist fra lek eller ignorert. Andre barn får tildelt passive og uattraktive roller i rollelek. Dersom barn ikke klarer å hevde seg selv eller ikke klarer å kontrollere seg selv, trenger de hjelp av deg. "Jeg ser at du ikke likte at Jens sa at du skulle være hund. Stemmer det?" Hvis barnet bekrefter det du har sett, kan du ved hjelp av rollespill sammen med barnet lære barnet å hevde seg selv.

Sosial kompetanse handler om evnen til å samhandle hensiktsmessig med andre mennesker i forskjellige situasjoner. Det betyr at det må oppleves positivt for barnet selv, samtidig som barnet er en positiv bidragsyter for fellesskapet. Institusjoner hvor barn og unge ferdes, skal legge til rette for at barn kan danne vennskap og gode relasjoner.

Husk at allerede i fire–femårsalderen er barn i stand til å sette seg inn i hvordan andre tenker, og forstå at andre har andre behov. Dette er det viktig at du vet, slik at du i samtale med barn kan forvente at de forstår andres behov. Det betyr ikke nødvendigvis at de er enige, men de må tolerere det.

Psykiske lidelser og fysiske funksjonsnedsettelser

Noen barn har psykiske lidelser som gjør at det blir utfordrende for dem å leke med andre barn. Det kan være lidelser som angst, konsentrasjonsvansker, autismespekterforstyrrelser, spiseforstyrrelser, innadvendt atferd og aggresjon. Vi vet at det å ikke få delta i leken kan føre til psykiske lidelser senere i livet, samtidig som vi vet at barn som har psykiske lidelser, sliter med å få innpass hos andre barn.

Barn og unge med fysiske funksjonsnedsettelser kan også ha utfordringer knyttet til å ta del i leken. Å være blind, ha nedsatt hørsel, sitt i rullestol eller ha andre funksjonsnedsettelser krever en personalgruppe som tilrettelegger det fysiske og psykiske miljøet med tanke på viktigheten av å oppleve samhørighet i leken. På nettsiden til Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser kan du lese om ulike funksjonsnedsettelser og få tips til hvordan du kan ivareta hvert enkelt barn.