Ulike former for lek

Som barne- og ungdomsarbeider er du pålagt å skape miljøer som inspirerer til lek for barn og unge. I den forbindelse kan kunnskap om ulike former for lek hjelpe deg å vite hva som er lurt å gjøre for å skape et lekent miljø.

Vi kategoriserer leken etter hvilken form og funksjon den har for barnet. Det er viktig å huske at dette er kategorier voksne har laget, og det er ikke noe barn tenker på når de leker. I tillegg kan én lek falle inn under flere kategorier.

Du vil også oppdage at inndelingene av leken varierer noe etter hvilken bakgrunn de ansatte har, og mellom ulike institusjoner. I tillegg kan det være krevende å skille de ulike lekeformene fra hverandre og å vite i hvilken aldersgruppe de er mest vanlig.

Alle de ulike formene som nevnes her, kan enten lekes alene, sammen med andre eller ved siden av hverandre (parallellek). I tillegg kan alle lekeformene lekes i alle aldre, men på ulike måter.

Øvelseslek

Øvelseslek er en form for lek der barna øver først og fremst på motoriske ferdigheter som å gå, løpe, hoppe, hinke, klatre, krype. For eksempel når barn i lek balanserer på en stokk eller klatrer høyere og høyere. Etter hvert som barna blir eldre, er øvelseslek også en lek der de øver på kulturelle ferdigheter. Det kan være handlinger som de ser at de voksne aller andre barn gjør. Målet med leken er utelukkende glede av å mestre noe. For eksempel når du ser barn ta støvsugeren og begynner å leke at de støvsuger gulvet. Gleden med leken er ikke det å få det rent, men gleden over å mestre leken.

Herjelek er en form for øvelseslek hvor barn og unge er svært fysiske og det er høyt aktivitetsnivå. Barna løper etter hverandre, dytter, kiler og lekeslåss.

Øvelseslek er den mest framtredende lekeformen i de første tre leveårene. Etter hvert som barna blir eldre og begynner på skolen, kan mange øvelsesleker være preget av at de er risikofylte. Klatre høyt i trærne, leke i stor fart, leke i nærheten av farlige områder og leke med farlige gjenstander. Handlinger som barn og unge har sett andre gjøre, for eksempel fra film eller dataspill, blir mer utbredt etter hvert som de blir eldre.

Konstruksjonslek

Konstruksjonslek innebærer at barn konstruerer noe i leken. Ved hjelp av ulike materialer bygger og konstruerer de dyr, mennesker, hytter, biler, veier og mye mer. Gjentakende aktiviteter som å sette klosser oppå hverandre for så å slå dem ned er en konstruksjonslek. Å bygge lego er et annet godt eksempel på konstruksjonslek.

Enkel konstruksjonslek viser seg i begynnelsen av det andre leveåret. Etter hvert øker den, og rundt tre–fireårsalderen utgjør den 40 prosent av barns lek. Jo eldre barna blir, jo mer av leketiden blir brukt på konstruksjonslek.

Symbolsk lek

I symbolsk lek inntar barn og unge en annen rolle, for eksempel en annen person, et dyr eller en gjenstand. Plutselig kan en kloss være en bil, eller en bamse kan bli mamma. Det er den betydningen gjenstanden får i leken, som bestemmer hvordan den skal brukes eller hvilken funksjon den får. For eksempel dersom et barn leker doktor, er det den lekerollen som bestemmer muligheter og begrensinger i barnets lek. Leken speiler barnets fantasi og den kunnskapen barnet har om den rollen de selv eller gjenstanden får.

Symbolsk lek omfatter handlinger som er på liksom. Det er når barn i lek later som om. For eksempel når barn leker at de lager mat, og du blir invitert til å "smake" på maten. I liksomleken kan barn gå inn og ut av rollen. I det ene øyeblikket er de pappa, for så å være seg selv. "Nå er du liksom mamma, og så er jeg pappa, og så drar vi på hytta." I symbolsk lek viser barn og unge hva de vet og kan. Når du observerer barna i symbolsk lek, er det derfor en gyllen mulighet til å bli bedre kjent med barna.

Symbolsk lek starter rundt toårsalderen og fortsetter i ulike former gjennom barnehagen, skolen og ungdomstiden. For eksempel er cosplay en form for symbolsk lek som har blitt populær blant noen ungdommer. Ungdommene kler seg ut med kostymer og annet utstyr for å likne en bestemt rollefigur.

Regelstyrt lek

Når vi snakker om regelstyrt lek, er det viktig at vi skiller mellom aktiviteter som har bestemte regler, og lek hvor barn lager sine egne regler. Noen spill krever at barna følger reglene helt nøyaktig, og da kan vi stille spørsmål ved om det fremdeles er lek.

I regelstyrt lek må barn og unge følge bestemte regler for hva de kan og ikke kan gjøre. Reglene kan i utgangspunktet ikke forhandles om, selv om barn og unge i noen sammenhenger endrer på reglene under leken. Yngre barn har gjerne et mer fleksibelt forhold til reglene, og målet er snarere å ha det moro enn å følge reglene. For å kunne være med i regelstyrt lek må barna forstå reglene og klare å følge dem. Rollelek kan også være en form for regellek siden det å late som man er en person, innebærer at man følger visse sosiale regler. Regellek starter i femårsalderen, men er mest vanlig når barna er mellom seks og tolv år.

Tetzchner, S. von. (2020). Utviklingspsykologi. (2. utg.). Gyldendal akademisk.