Noen normsendere
Gjennom omgang med andre mennesker generelt, og i situasjoner der vi blir oppdratt, spesielt, påvirkes vi av andre. Å påvirke vil blant annet si å gi signaler om hvilke normer som anses som gjeldende. Derfor kaller vi dem som påvirker, eller prøver å påvirke, normsendere.
De viktigste normsenderne presenteres nedenfor:
Familien
Familien skal lære barna grunnleggende normer og verdier – at det er stygt å stjele, lyve og slå, og at det er viktig både å samarbeide med andre og kunne stå på egne bein og hevde sine meninger og synspunkter. I hjemmet får barna opplæring i grunnleggende normer og verdier. Språkinnlæring, å lære et morsmål, er en del av denne prosessen. Dette er primærsosialisering. Den foregår i nære relasjoner og er en personlig sosialisering.
Barnehage, skole og arbeidsliv
I barnehagen og skolen får barna forsterket mange av de normene og verdiene som de har møtt i familien. En forskjell kan være at barna i barnehagen i større grad må lære seg å ta hensyn til andre. De må dessuten så smått lære å hevde seg overfor andre som krever like mye oppmerksomhet. Denne konkurransen virker inn på utviklingen av identiteten til de unge.
Det som skiller sekundærsosialiseringen fra primærsosialiseringen, er at barnet skal trenes i spesifikke ferdigheter. I skolen får elevene kunnskap og trening i ferdigheter. Det kalles formell sosialisering. Elever tilbringer veldig mye av tiden sin i skolen, og derfor blir lærere og medelever viktige i denne prosessen. Formell sosialisering foregår også i arbeidslivet, der man må kvalifisere seg for ulike typer jobber og oppgaver. I tillegg kreves det gode sosiale ferdigheter for å passe inn og løse ulike arbeidsoppgaver. I de fleste jobber stilles det krav både til kommunikasjonsferdigheter og evne til å samarbeide, ved siden av at man må tilpasse seg arbeidsgiverens normer og regler.
Venner og fritidsaktiviteter
Venner og kamerater er viktige sendere av uformelle normer og verdier. De fleste er godt tilpasset samfunnets normer og er positive bidrag i sosialiseringen. Noen går sammen om å starte band, andre liker friluftsliv eller dataspill. I enkelte tilfeller kan verdiene i en vennegjeng gå på tvers av de formelle og offisielt godtatte normene. Ja, i noen miljøer er det slik at du faktisk må bryte offisielle normer for å bli godtatt. Andre igjen dyrker aktiviteter som er uakseptable ellers i samfunnet, det være seg tagging eller lovbrudd og kriminell aktivitet.
Men de fleste fritidsaktiviteter, som korsang, fotball, musikk, dans eller deltagelse i organisasjoner, er i tråd med andre grunnleggende verdier i samfunnet, der mennesker utvikler seg og sine ferdigheter. Her møtes personer som har felles interesser eller ferdigheter. Men man kan stille spørsmål ved om denne typen fritidsaktiviteter blir så sterkt styrt av voksne, at de faktisk blir en del av den formelle sosialiseringen.
Andre sosialiseringsarenaer
Massemedier
Massemediene er aviser, bøker, fjernsyn, tegneseriehefter, radio, video og film, for ikke å snakke om Internett. Disse massemediene påvirker uten tvil utviklingen av identiteten til dem som bruker dem. En grunn er at de i høy grad formidler normer og verdier. Når de på sportssidene hyller seierherrene, sier de at det er viktig å vinne og bli en ener i samfunnet. Når de forteller om det gode liv for rike kjendiser, sier de at lykken er penger. Vi finner imidlertid også fortellinger om varme mennesker som ofrer nærmest alt for sine medmennesker. Det er svært vanskelig å si noe sikkert om hvordan massemediene bidrar til å utvikle identiteten hos brukerne.
Web 2.0 er betegnelsen på nye nettjenester som kjennetegnes av at de er interaktive, altså der nettbrukeren selv er med på å drive tjenesten ved å delta, bidra og interagere med andre brukere av tjenesten. Facebook, Instagram, Snapchat, YouTube og Wikipedia er eksempler på web 2.0-tjenester. Web 2.0 er i ytterste grad et massemedium som kan påvirke brukernes identitet, eller være med å forme dem. Grensene for hva som er tillatt å skrive om seg selv og andre, og hva man viser av seg selv og forteller om seg selv, oppfattes som ulikt av ulike brukere. Dette kan fortelle oss både at brukerne har forskjellige verdier og normer for hva de vil dele med ukjente, men også at mediene kan presse deltagerne bevisst eller ubevisst i ulike retninger.
Religion
Religion bidrar til å forsterke de tradisjonelle normene og verdiene. I mange samfunn er normer og verdier knyttet til religion viktige fellesverdier. Bibelen, Koranen, Talmud og andre skrifter blir dermed også lærebøker i etikk og moral. Trossamfunnet bidrar til identitetsutviklingen på mange måter, ikke minst ved at det står for seremonier knyttet til viktige faser i livet. Markering av fødsel, overgangen fra barn til voksen, ekteskap og død er ofte knyttet til religion. Videre er det mange mennesker som søker sammen i religiøse foreninger og opplever fellesskap med andre.
Sosialiseringsprosesser i endring
Sosialiseringen av barn i Norge har endret seg veldig de siste 100 årene. Økte krav til skolegang, et nytt og kunnskapsbasert arbeidsmarked og mange nye påvirkningskanaler har endret rammen rundt sosialisering av ungdom i Norge i dag.
1. Familien som sosialiseringsaktør
For 100 år siden ble barn i større grad enn i dag sosialisert i hjemmet. De var ikke i barnehage, og mye av den formelle ferdighetstreningen foregikk innenfor rammen av hjemmet. I dag går de fleste barn i barnehage, og vi har obligatorisk skolegang. Det blir mindre tid til personlig sosialisering i nære relasjoner.
2. Sekularisering av normer og verdier
Norge er et sekulært samfunn, det vil si at det er liten eller ingen sammenheng mellom lover og styresmakter på den ene siden, og religiøse påbud og ledere på den andre. Selv om religiøs etikk og moral står sterkt i samfunnet, er det mye som tyder på at det norske samfunnet blir sekularisert. Den religiøse påvirkningen blir stadig mindre. På den ene siden overtar staten oppgaver som tidligere har blitt utført av religiøse institusjoner, og på den andre står den private dimensjonen, som medfører at religion betyr mindre for individet. I praksis betyr det at religiøse normer og verdier ikke styrer folks adferd så mye som tidligere eller i andre samfunn.
Verdiene som preger sosialiseringen, er altså ikke religiøst bestemt i like stor grad som før. Verdier som demokrati, objektivitet (fra vitenskapen) og menneskerettigheter står sterkt i Norge. Samtidig vet vi at noen av de grunnleggende verdiene i samfunnet også er sentrale i ulike religioner. Noen læresetninger er så innebygd i språket at det er vanskelig å vite hvor de kommer fra:
- Du skal ikke slå i hjel!
- Du skal ikke lyve!
3. Formalisering av sosialiseringen og livslang læring
Barnehage, skoler og organiserte fritidsaktiviteter tar stadig mer tid i livene våre og bidrar til at mye av sosialiseringen er formell. Dette er tendenser som blir forsterket gjennom tanken om livslang læring. Arbeidstakere skal fortsette å ta utdanning innenfor mange ferdighetsområder også etter at de har kommet i arbeid gjennom videreutdanning. Det forventes en man skal inngå i en livslang læringsprosess.