Hopp til innhold
Fagartikkel

Treduojár

En treduojár jobber med trematerialer og lager, reparerer og utvikler bruksgjenstander med utgangspunkt i samiske duodjitradisjoner. Produktene som lages av treduojárer, er blant annet kopper og kar, skjeer, smykker, båter og sleder.
Treduojár Ove Stødle viser hvordan han utformer en guksi (en trekopp laget av ei rirkule). Video: Filmkonsulentene / CC BY-NC-ND 4.0

Materialinnsamling

En viktig del av faget er å innhente brukbare materialer og vurdere om materialet passer til produktet. En treduojár kjenner til materialenes tilstand i de ulike årstidene og vet hvordan man sanker inn, bearbeider og lagrer trematerialer fra naturen.

Teknikker

I faget skal du jobbe med ulike teknikker innen treduodji. Uthuling, sveping, tægerbinding og ulike sammenføyingsteknikker er sentralt i treduodjifaget. De tradisjonelle oppbevaringsgjenstandene náhpi (kar) og guksi (kopp) er laget av uthulte rirkuler.

Sveiping er en gammel teknikk der du bøyer et stykke tre rundt en mal, syr endene sammen og setter i en bunn. Sveiping brukes til å lage oppbevaringsgjenstander i ulike størrelser. Man kan også lage større gjenstander som båter og sleder.

Tæger er tynne greiner av røtter. Bindingsteknikken holder materialet godt sammen og gir en stødig form. Med tægerbinding har man tradisjonelt laget bruksting, blant annet saltflasker. I dag ser vi at tægerbinding brukes i smykkeproduksjon, ofte i kombinasjon med sølv. Tæger brukes også i sammenføyingsteknikker i ulike produkter.

Egenskaper

En treduojár må ha godt håndlag og være nøyaktig. Du bør ha god forståelse for form og være kreativ. I tillegg må du ha evner til lære deg å bruke håndverktøy og maskiner. Du må kunne kommunisere godt med kunder og oppdragsgivere.

Utdanning

Utdanninga for å bli treduojár er to år i videregående skole og to år lære i bedrift. Det første året tar du vg1 håndverk, design og produktutvikling. Det andre året velger du vg2 duodji med fordypning i harde materialer. Etter to år i lære i treduodjifaget kan du ta svennebrev.

CC BY-SA 4.0Skrevet av Sara Inga Johansdatter Utsi Bongo.
Sist faglig oppdatert 09.12.2021