Hvis du er blitt utsatt for utpressing og er på utkikk etter hjelp, kan du følge denne lenken for å komme til politiets ressurser om temaet. Her finner du råd og kontaktinformasjon til forskjellige profesjonelle aktører som kan gi videre støtte.
Trusler og makt
Utpressing, etter straffeloven § 330, er at noen med vinningsforsett ved rettsstridig atferd eller ved å true med slik atferd tvinger noen til å foreta en handling (oftest utbetale penger) som volder tap eller fare for tap for ham selv eller noen han handler på vegne av. (Elden, 2015).
Utpressing på nettet skjer som oftest ved at noen truer med å offentliggjøre privat og sensitiv informasjon med mindre krav blir innfridd. Man kan bli truet med at informasjonen vil bli delt med alle eller med folk i nær relasjon til offeret. Informasjonen det trues med, kan være ekte eller oppdiktet.
Både personlig utpressing og utpressing over internett er straffbart i Norge, men mange utsettes dessverre for det både fra utenlandske eller lokale aktører og noen ganger fra familie og bekjente.
Utpresseren kan kreve tjenester, penger, seksualiserte bilder eller handlinger. Ofte vil kravene bli verre når utpresseren ser at han eller hun kan oppnå noe overfor offeret. Dette gjelder alle typer utpressere, men spesielt de som forsøker å utnytte noen seksuelt.
Et gjentakende eksempel er at unge personer blir lurt til å ta intime bilder og dele dem med en person som de tror er jevnaldrende, men som i virkeligheten er et voksent menneske.
Bildene utpresseren får tak i, blir så brukt for videre utpressing – for eksempel for å få offeret til å ta flere og mer seksualiserte bilder og videoer. Det er en ond sirkel hvor utpresseren får mer og mer makt og offeret blir presset til ikke å fortelle sine foresatte eller andre om hva som foregår.
Ekte eller falske utpressinger
Med begrepet falske utpressinger mener vi at innholdet i utpressingen er oppdiktet og falskt, ikke at utpressingsforsøket ikke er genuint og ekte. Utpressinger av alle typer er alvorlige, men det er viktig å kunne se forskjell på dem.
Falske, generelle utpressinger er det mest vanlige. Dette kan komme gjennom e-post, popups i nettleser eller som andre typer meldinger. Disse er sendt ut til mange personer med håp om at noen skal la seg skremme.
Disse meldingene kan påstå at utpresser har kontroll på offerets datamaskin, har video tatt med webkamera mens offeret har sett på porno, eller har tilgang på informasjon om kriminell aktivitet gjort av offeret. Eksemplet til høyre er et godt eksempel på slik forsøk på utpressing.
Det er ikke lurt å svare på slike meldinger. De som driver med dette er profesjonelle og ønsker å få på plass en toveiskommunikasjon som de så kan bruke for å manipulere og skremme med. Falske utpressinger bør ignoreres.
Tips for å vurdere om utpressing er ekte eller ikke
- Meldingen er skrevet på en generell måte slik at den lett kan omskrives til å gjelde noen andre (for eksempel ved å bytte navn et enkelt sted).
- Du vet med sikkerhet at påstandene som brukes, er falske.
- Er teksten på engelsk, eventuelt med en dårlig oversettelse?
- Inneholder meldingen bare påstander og ingen faktiske bevis på det utpresser prøver å presse for?
- Hvis meldingen inneholder et av dine passord som "bevis", kan dette være grunnet en passordlekkasje, og ikke at personen har tilgang på din maskin eller annen sensitiv informasjon. Forandre passordene dine og gjerne sjekk på en nettside som haveibeenpwned.com for å se om en tjeneste du har brukt, kan ha vært utsatt for dataangrep.
Nettvett.no sin artikkel om falske trusler og utpressingskrav kan du lese for å få flere detaljer.
Når utpressingen er ekte
Å bli presset er en traumatisk opplevelse. Hensikten til utpresseren er å skremme offeret til å gjøre som utpresseren vil. For å holde oppe presset kan utpresseren komme med tidsfrister, trusler og løgner – for eksempel at han eller hun har mer informasjon enn det som presenteres. Det er da viktig å beholde roen og ikke la seg manipulere. Dette er lettere sagt enn gjort selv for godt voksne mennesker.
Politiet gir følgende råd ved utpressing:
- Ikke betal noe. Ikke del flere bilder eller videoer.
- Ikke forsøk å håndtere dette alene. Få hjelp av familie, venner, lærere eller andre du stoler på.
- Ta vare på kommunikasjon med den kriminelle. Ikke slett noe.
- Slutt å kommunisere med utpresserne.
- Gå til politiet. Du skal bli tatt alvorlig og få hjelp.
Rådene er hentet fra politiets nettsider om trygg nettbruk for barn og unge.
Selvrefleksjon
Bruk et par minutter og tenk over følgende for deg selv:
- Finnes det informasjon om deg som noen kunne bruke for å presse deg for penger eller tjenester?
- Finnes det informasjon på telefonen din, på datamaskinen din eller på nettet som uvedkommende kunne brukt til å presse deg hvis de fikk tak i den?
- Kunne noen laget falsk informasjon om deg som de så kunne brukt til utpressing (selv om du ville vite at den var falsk)?
De fleste vil nok kunne svare ja på ett eller flere av spørsmålene ovenfor. Det er ikke merkelig, men derimot veldig menneskelig. Det er ikke alt om oss vi ønsker at skal spres til andre.
Kilder
Elden, J. C. (2015, 30. desember). Utpressing. Hentet fra https://snl.no/utpressing
Relatert innhold
Nettside hos politiet.no
Nettside hos snl.no