Hopp til innhold

Fagartikkel

Hvordan gi tilbakemeldinger?

Å vurdere andres arbeid og få tilbakemelding fra medelever er god læring. Årsaken er at du får et annet blikk på eget arbeid, men også innsikt i hvordan en annen har løst den samme oppgaven som deg. Her vil du få tips om hvordan du skal gi og motta tilbakemeldinger.

LK20
Kvinne peker på ark og henvender seg til ung mann i klasserom. Foto.

Hvorfor gi hverandre tilbakemelding?

Karl Ove Knausgård-portrett. Foto.

Til og med Karl Ove Knausgård får andre til å lese tekstene sine før han gir dem ut.

Vet du hva de aller beste forfatterne våre gjør før de gir ut ei bok? De får andre til å lese teksten og gi dem tilbakemeldinger. Dessuten har alle forlag ansatt korrekturlesere som skal lese gjennom teksten en siste gang før den gis ut. En "profesjonell" tekst er altså lest av langt flere enn bare forfatteren når den kommer ut.

Det samme gjelder andre profesjonelle produkter, som for eksempel foredrag og podkaster; det er alltid flere som kvalitetssikrer det som skal ut til et publikum. Det kan for eksempel være som innspill på idéen, på teksten og/eller på framføringa.

Sjekk om du når fram med tankene dine

Kvinne holder opp en plakat med bilde av ei lyspære. Foto.

En lys idé? Å la andre lese teksten din kan hjelpe deg med å gjøre den klarere.

Skriving er en fascinerende prosess. Det hele starter i hodet ditt som tanker. Så skal du formulere disse tankene skriftlig. Den som leser tankene dine, i skriftlig form, er mottakeren. Det er hen du skriver til, ikke deg selv.

Det som kan skje i denne prosessen, er at den klare tanken du skrev ned, ikke framstår som klar for mottakeren. Det er nettopp derfor du skal få en annen til å lese en tekst før du leverer den inn. Den som leser teksten, kan fortelle deg hvordan den framstår for mottakeren og hjelpe deg med å formidle tankene dine på best mulig måte.

Noe lignende kan skje når du skal formidle noe muntlig. Du har en klar tanke om hva du skal formidle, og hva du må si for at mottakerne skal forstå dette. Likevel er det en fare for at du ikke forklarer nok, bruker gode nok eksempler eller har et presist nok språk. Kanskje har du også lagt deg til noen uvaner når du står foran et publikum, som du ikke er klar over. Har du noen som hører på når du øver deg, vil hen kunne si om du når fram med tankene dine, og om du bruker stemme og kropp på en slik måte at det understreker det du vil si.

Vis hensyn når du gir tilbakemelding

Husk at den som har skrevet teksten eller holdt framføringa du gir tilbakemelding på, kan bli lei seg dersom du har negative kommentarer. Det er derfor svært viktig at du er forsiktig og tenker deg godt om når du ordlegger deg.

Men lær deg å godta tilbakemelding ...

Jente jobber på datamaskin. Foto.

Tar du tilbakemelding som sur kritikk eller konstruktiv respons?

Vi mennesker er skapt slik at vi tar imot tilbakemeldinger på ulikt vis. Noen blir glade for hjelp til å forbedre eget arbeid, mens andre tar det som kritikk og blir sure eller lei seg.

Det å lære seg å ta imot råd om forbedring er også en viktig jobb i prosessen. Lær deg at tilbakemeldinga ikke er en kritikk av deg som person, og at andres blikk på teksten er et verdifullt tilskudd i læringsprosessen.

Diskuter med en medelev

Hvordan vil du definere deg selv? Er du alltid åpen for andres tilbakemelding, eller syns du det er vanskelig, siden du oppfatter tilbakemeldinger som kritikk?

Gode tips når du skal skrive tilbakemeldinger

Hvordan bør du gå fram for å skrive gode tilbakemeldinger til medeleven din? Her får du tre gode tips:

Tips 1: Bruk vurderingskriteriene

Læreren deres har lagd vurderingskriterier til oppgaven. Finn disse fram og bruk dem når dere gir tilbakemeldinger. Ikke bare får du gitt medeleven din målretta respons, du vil også kunne reflektere over om ditt eget arbeid følger kriteriene.

Tips 2: Ordlegg deg hensynsfullt og konkret

Boksehanske på en stålfjær skytes ut fra skjermen på en bærbar datamaskin. Illustrasjon.

Ikke skriv ei tilbakemelding som oppleves som et slag i trynet.

Hvordan tror du det oppleves å få tilbakemeldinger som "Kan du ikke stave, eller?" eller "Du forklarer så dårlig at jeg ikke skjønner hva du mener"? For det første blir du lei deg, og for det andre lærer du ingenting. Derfor er det viktig at du både er vennlig og konkret i tilbakemeldingene dine.

Dette er eksempler på konstruktive og hensynsfulle tilbakemeldinger:

  • Jeg foreslår at du bruker et annet eksempel her fordi ...

  • Kanskje du heller kan skrive ... fordi ...

  • Dette ordet tror jeg du bør droppe fordi ...
  • En annen måte å formulere dette på kan være ...
  • I dette avsnittet bør du sette inn ...

Sluttkommentaren

I tillegg til kommentarer til enkeltdelene i arbeidet, bør du skrive ei kort oppsummering til slutt. Oppsummer gjerne punktvis.

Se på eksempelet under. Legger du merke til at den første tilbakemeldinga er lite konstruktiv, mens den andre er både konkret og faglig?

Svak tilbakemelding

Skikkelig bra tekst, særlig at du brukte så mange fagbegreper. Men veldig dårlig språk og innledning. Se gjennom en gang til.

Hvorfor er denne tilbakemeldinga svak?

Den sier hva som er dårlig uten å gi råd om hva som kan bli bedre. Tilbakemeldinga er også vag og bruker ikke fagbegrepene fra vurderingskriteriene.

God tilbakemelding

  1. Det beste med teksten din er at du bruker fagbegreper på en så god måte når du forklarer. Da får du til å skrive presist, samtidig som du viser fagkunnskaper. Det virker dessuten som du har full kontroll på stoffet.

  2. Det aller viktigste du bør jobbe med før du leverer, er setningskoblere. Les gjennom teksten en gang til, og tenk over hvordan du kan skape bedre flyt mellom setningene. NB! Sjekk det andre avsnittet i hoveddelen din. Der får du det til. Mer som dette!

  3. Et annet godt tips: Kan du endre litt på innledninga og avslutninga, slik at disse henger bedre sammen? Du kan prøve å lage en sirkelkomposisjon, slik at du binder sammen teksten. For eksempel går det an å avslutte innledninga med et spørsmål for så å vende tilbake til det i avslutninga.

Hvorfor er denne tilbakemeldinga god?

Den er konkret og gir gode tips om hva som kan forbedres, og hvordan det kan gjøres. I tillegg bruker den fagbegreper som bevisstgjør mottakeren.

Tips 3: Gi ros!

Ung mann sitter bak en dataskjerm med hendene bak hodet og smiler. Foto.

Vi mennesker elsker ros! Om du gir konstruktiv ros på en tekst, er det minst like lærerikt som ris.

Å gi ros er minst like viktig som å peke på det som kan bli bedre. Det handler ikke bare om å gjøre mottakeren glad, men å få hen til å fortsette med det hen er god til. Om du skriver "I dette avsnittet har du vært veldig god til å bruke setningskoblere for å skape flyt", er det store sjanser for at medeleven din vil bite seg merke i det og fortsette å bruke setningskoblere som skaper flyt.

Ekstratips

Marker rosen med en positiv farge: Om alle positive tilbakemeldinger for eksempel blir markert med grønt, lyser rosen mot medeleven din når hen åpner teksten for å lese tilbakemeldingene.

Gode tips når du skal gi og få muntlig tilbakemelding

Bestem dere for hvilket arbeid dere skal gi tilbakemelding på først. Det er lurt å ta for seg ett arbeid om gangen, heller enn å gå fram og tilbake mellom to.

Tips 1: Ordstyring

Den som har skrevet tilbakemeldinga som skal gjennomgås først, starter. Start med det du har skrevet nederst i dokumentet for å gå gjennom hovedpunktene i tilbakemeldinga. Om den som har skrevet teksten eller holdt foredraget trenger å bli forklart hva du mener, kan du vise til konkrete eksempler.

Det er viktig at den som mottar responsen, ber om begrunnelser om det er noe hen ikke skjønner. Om tilbakemeldinga er "Jeg likte ikke avslutninga", bør du spørre "Hva kunne jeg ha gjort annerledes?".

Tips 2: Vær raus med rosen

Begynn gjerne med det positive. Fortell hva du likte med teksten eller framføringa, og vis gjerne til de delene som imponerte deg mest. Den som mottar tilbakemeldinga, vil garantert ønske å få til mer av det gode.

To måter å gi tilbakemeldinga på – skriftlige tekster

Dere kan organisere prosessen på to ulike måter, enten som en åpen prosess der dere vet hvem som gir tilbakemelding, eller anonymt. Det er fordeler og ulemper med begge.

Metode 1: Åpen og muntlig tilbakemelding

Lærer snakker med to elever i klasserommet. Foto.

Åpen tilbakemelding kan gi gode diskusjoner om tekst.

Fordelen med denne metoden er at dere får snakka sammen når dere skal gi tilbakemelding. Da kan dere unngå eventuelle misforståelser. I tillegg vil de fleste være mer hensynsfulle når de vet hvem de skriver til, enn når mottakeren er anonym. Ulempen kan være at du blir så hensynsfull at du egentlig ikke gir konstruktive tilbakemeldinger på hva som kunne ha vært bedre.

Framgangsmåte

  1. Start med å skrive ned to–tre momenter du vil at leseren skal legge merke til. Kanskje er du usikker på om du har lyktes med innledninga? Eller pleier du å få tilbakemelding av læreren din på at du ofte har dårlig flyt i språket? Be leseren legge merke til dette når hen leser.

  2. Bytt tekster. Når du leser, bør du både notere underveis i teksten og til slutt. Pass på at du kommenterer det skriveren har bedt deg om å være observant på, men gi også tilbakemelding på andre momenter du syns er viktige. Det er ikke alltid vi selv legger merke til våre egne feil.

  3. Avslutt med å sette dere sammen og gi hverandre tilbakemeldinga muntlig, i tillegg til den skriftlige responsen i teksten.

Metode 2: Anonym tilbakemelding

Jente sitter i et klasserom og leser mens hun holder en penn i hånda. Foto.

Å lese andres tilbakemeldinger på egen tekst er lærerikt.

Det er ingen tvil om at det å snakke sammen om tekstene, er en fordel, men ikke alle er komfortable med at andre elever i klassen skal lese tekstene deres. Kanskje mangler de selvtillit og skammer seg over språket sitt? Da bør tilbakemeldinga organiseres anonymt. Det har dessuten den fordelen at mange tør å gi ærligere tilbakemeldinger enn om mottakeren er kjent.

Dere følger den samme framgangsmåten som ved åpen tilbakemelding, men må naturlig nok sløyfe den siste samtalen. Det er læreren deres som må organisere anonym utveksling av tekstene.

Sist oppdatert 16.03.2022
Skrevet av Åsa Abusland og Marthe Johanne Moe

Læringsressurser

Læringsstrategier