Fagspråk i yrkesfagene

Innenfor de fleste arbeidsfelt er det viktig å ha et presist og godt fagspråk for å unngå misforståelser som kan føre til uheldige eller farlige situasjoner. Det å ha et presist språk for å snakke om det vi gjør på jobb, kan føre til bedre samtaler om arbeidet. I tillegg kan fagspråket være viktig i arbeidet med helse, miljø og sikkerhet (HMS). Hvis de ansatte ikke forstår ord og uttrykk i sikkerhetsopplæringen på en arbeidsplass, kan det fort skje ulykker.

Når en helsefagarbeider skriver en rapport etter ferdig arbeidsdag, eller når en elektriker dokumenterer en ferdigstilt jobb, bruker de fagspråk. Fagspråket er et arbeidsredskap for alle som jobber i et fagmiljø. Fagspråket stiller krav til entydighet og standardisering, derfor bruker vi ofte andre begreper enn dem vi kjenner fra hverdagsspråket.

Entydighet

Entydighet betyr at det ikke skal være tvil om hva du snakker om når du bruker et bestemt begrep. Hvis du som elektriker-elev for eksempel blir bedt om å bruke et multimeter, er det lettere å forstå enn om du blir bedt om å bruke den dingsen som du måler strøm med.

Standardisering

Standardisering handler om at faguttrykkene er de samme i et fagfelt, uansett hvilken del av landet du jobber i, eller hvilket arbeidssted du tilhører. Helsefagarbeidere over hele landet må ha lik forståelse av at et kateter er et rør som føres inn i kroppen. Hvis noen i Harstad finner på et annet ord for det samme, blir det fort misforståelser.

Allmennspråket er det språket vi bruker til daglig. I dette hverdagsspråket er det mer rom for både å antyde og å være tvetydig. Her bruker vi ofte ord som kan forstås på flere måter. I allmennspråket kan begreper også ha et bredere innhold enn de har i fagspråket.

I samarbeid med andre fagarbeidere på jobb er det viktig at du kjenner til og mestrer ulike faguttrykk. Du må imidlertid være oppmerksom på at fagspråk kan skape forvirring, misforståelser og utrygghet hos brukere og kunder, og andre grupper som ikke er fagpersoner.

Hvis for eksempel en helsefagarbeider bruker vanskelig fagspråk, kan det få brukeren til å føle seg dum og mindreverdig. Slik er det i de fleste yrker. Selv om du har mye fagkunnskap, bør du ikke opptre belærende i en jobbsituasjon overfor andre grupper som ikke har det. Da blir fagspråket noe som stenger andre ute fra fellesskapet og fra muligheten til å delta i samhandling på lik linje. Fagspråket blir i slike situasjoner et maktspråk.

Mange yrkesgrupper har utvikla en egen måte å snakke sammen på på arbeidsplassen. Det å kunne bruke og forstå språket i ei gruppe kan forsterke følelsen av tilhørighet til gruppa. På denne måten kan vi si at språk kan skape samhold.

Språk kan også virke ekskluderende. Mange vanlige språkbrukere kjenner seg lite hjemme i det fagspråket ekspertene bruker. Slike eksperter kan være politikere, forskere, folk som jobber i kommune og stat, og næringslivstopper. Når de snakker om viktige temaer med sitt fagspråk, kan det ofte bli så komplisert at det er vanskelig å forstå. Det kan føre til misforståelser, og det kan gjøre det vanskelig for vanlige folk å delta i samfunnsdebatten.