Tre norske språkmøter
I videoen over kan du høre språkprofessoren Arne Torp snakke norsk slik vi tror det ble gjort på 1200-tallet i Norge.
Lytt til videoen uten å se på teksten.
- Hvor mye forstår du av det som blir sagt? Ranger språkforståelsen din fra 1–10.
Antakeligvis forstod du lite av språket vi snakket i Norge i middelalderen. På denne tida snakket menneskene norrønt, et språk som nå er utdødd.
På 1400-tallet er mye av særpreget ved det norrøne språket på vei ut. Språket er på vei til å forandre seg til det vi kjenner som dagens norsk.
Hør på språket i videoen under.
- Forstår du mer av språket her enn det i videoen over? Ranger språkforståelsen din fra 1–10.
- Sammenlign din forståelse med noen medelever. Hva kan være årsaken til at dere har lik eller ulik forståelse?
Det disse to videoene illustrerer, er at språk ikke er statisk. På bare noen få hundreår kan språk forandre seg så hurtig at det nesten er ugjenkjennelig.
En viktig årsak til at norsk har forandret seg mye siden middelalderen, er kontakten språket vårt har hatt med nedertysk, et språk som blir pratet i Nord-Tyskland.
Fra 1200-tallet og utover fikk stadig flere nedertyske ord plass i det norrøne språket. De som "lånte bort" orda, var hanseatene – kjøpmenn fra nordtyske byer som samarbeidet om å trygge sine varer, skip og interesser, og som dreiv utstrakt handelsvirksomhet også i Norge.
Resultatet av dette språkmøtet er at omtrent 30 % av ordene du bruker til daglig, stammer fra nedertysk. For visste du at når du snakker om at du fikk "handla ei bukse billig", så er både "handle", "bukse" og "billig" lånord fra nedertysk?
Også i dag strømmer lånord inn i norsk. Men nå kommer de ikke fra nedertysk, men engelsk. Det er ikke bare det norske språket engelsk låner bort ord til, men utallige andre språk i verden. Dette kaller vi for "anglifisering".
Tenk over: Hvorfor er det akkurat engelsk som har så stor innflytelse på språk rundt omkring i verden i dag?
Skriv ned minst to ulike årsaker. Del det du har skrevet med noen medelever, og skriv ned hvis de har andre punkter enn deg.
Globalisering og anglifisering
I dag er det mye kontakt mellom mennesker som bor i ulike deler av verden. Ungdommer i Singapore og Bergen følger med på de samme TV-seriene og hører på samme musikk. I tillegg møtes mennesker fra hele verden for å spille spill på Internett.
Multinasjonale bedrifter har avdelinger i mange land, deriblant Norge, og har et stadig økende behov for å importere arbeidskraft. Et fellesbegrep for denne sammensatte utviklinga er globalisering.
Globaliseringa fører til at grensene mellom ulike språk og kulturer delvis viskes ut, og at det oppstår nye språk- og kulturformer som tar opp i seg elementer fra flere folkegrupper.
Engelsk er det dominerende språket i blant annet underholdnings- og dataindustrien. Som en konsekvens av denne situasjonen blir mange språk anglifisert, det vil si at de tar opp i seg mange engelske ord og uttrykk.
"Wolla, det er karni, ass. Vi jetter!".
Forstår du hva dette betyr? Da snakker du kanskje kebabnorsk? Kebabnorsk er kallenavnet på den multietnolekten som har oppstått i Oslo de siste tretti årene.
En multietnolekt er den talevarianten som oppstår i noen miljøer der mange innvandrere møtes. I Norge er det spesielt i Oslo øst multietnolekten kebabnorsk blir pratet. Og det er spesielt ungdommen som snakker slik. Kebabnorsk er, som navnet sier, norsk, men det høres spesielt ut fordi det har en spesiell stakkato uttale og setningsoppbygging. I tillegg har det veldig mange lånord fra innvandrerspråk i seg. Her hører vi spor av både arabisk, berbisk, urdu osv.
Lurer du fortsatt på hva setningen over betyr? Svaret kan du finne i denne artikkelen: Hva er kebabnorsk i dag? (forskning.no)
Skjekkeland, T. (2009, 31. mai). Blir norsk eit blandingsspråk? Hentet fra https://www.nm.no/lag/mallaget-i-kristiansand/index.cfm?path=82,289&id=306