Tekniske problemerstillinger
Tekniske problemstillinger er kjente og har en klart definert løsning. Typisk er:
- Løsningen(e) er kjent.
- Problemet er avgrenset.
- Prøving og feiling fører som regel frem til løsningen.
- Det er bare ett perspektiv.
- Løsningen kan gjenkjennes og sjekkes.
- Du slipper å gjøre omfattende analyse av problemet.
- Du slipper å identifisere viktige spørsmål. De er allerede definert.
- Du begynner å jobbe med løsningen med en gang.
- Det er lett å sjekke om du har løst problemet.
Noen eksempler: Programvaren til GoPro-kameraet fungerer ikke lenger på din maskin, men den gjør det på klassekompisen din sin maskin. Hvordan finner du ut av det? Du ønsker kanskje å kontrollere og endre et bredere spekter av grånyanser i et bilde du har gjort om til svart-hvitt. Og: Hvordan skal du komme til neste level i et dataspill? Dette er typiske tekniske problemstillinger.
Teknisk og teknologisk er ikke det samme
Veldig ofte vil et teknologisk problem kunne være et teknisk problem, men et teknisk problem er ikke nødvendigvis teknologisk. Hvordan skru sammen en bokhylle? Hvordan løse Rubiks kube? Hvordan lage hjemmelaget slim eller karameller? Hvordan skifte en lyspære? Alle disse problemene er også eksempler på tekniske problemer. De har egenskapene som er listet opp over.
"The river problem"
Et tidlig teknisk problem, kjent fra det niende århundre er "The river problem".
En bonde dro til markedet og kjøpte en rev, en gås og en sekk med bønner. På veien hjem kom han til en elv, som han måtte krysse. Han lånte en båt, men kunne bare ta med en ting over til den andre siden av gangen. Hvis han tok med seg reven, ville gåsa spise opp bønnene. Tok han med seg bønnene, ville reven spise opp gåsa.
Finner du løsningen for bonden?
Komplekse problemerstillinger
Komplekse problemerstillinger har ofte ingen klar løsning. Et eksempel er arbeidsoppgaver som drøfter et tema, eller som krever at du bruker ulike kunnskapsområder i samme oppgaveløsning. Da må du ofte dele opp problemet, identifisere ulike spørsmål og prioritere arbeidet med disse.
Eksempel 1
I samfunnsfag kan du for eksempel lage en innlevering om piratkopiering: Hva er fildeling? Hva sier lovverket? Hva mener forbrukere, opphavsmenn, leverandører, jurister? Hva er utviklingstrekkene i samfunnet og på Internett? Hvilke dommer finnes, og hva sier de? Finnes det noen løsninger? Og så videre.
Eksempel 2
I markedsføring og ledelse er dette et eksempel på et komplekst problem: Hva kan konsekvensen av bitcoin bli for den lokale detaljhandelen?
Eksempel 3
I mediefag skal du lage en filmplakat for en filmatisert roman fra forrige århundre. Spørsmål du må identifisere her, er: Hva er handlingen i filmen? Hvem har laget den? Hvem har skrevet boka? Hva var karakteristikker ved trender og uttrykk på den tiden bokas handling er lagt til, og da den kom ut? Hvem er målgruppen for filmen? Hvordan komponere en filmplakat? Hvilke sentrale designprinsipper skal du velge? Og så videre.
Disse tre er eksempler på komplekse problemer. Du må bruke kunnskap fra flere områder for å løse dem.
Typisk for slike problemer er:
- Løsningen er ikke kjent.
- Ingen klar avgrensing av problemet.
- Ustabilt og uforutsigbart problem.
- Svaret gir seg ikke gjennom prøving og feiling.
- Mange roller og perspektiver (forbrukere, opphavsmenn, plateselskaper, jurister) trenger å avklares.
- Ingen klare løsninger som kan gjenkjennes og sjekkes.
- Du må gjøre omfattende analyse av problemet.
- Du må identifisere og prioritere spørsmål som skal undersøkes.
- Du må gjøre undersøkelser. Du kan ikke begynne å arbeide med løsningen med en gang.
- Det er vanskelig å sjekke løsningen.
Komplekse problemstillinger er ikke nødvendigvis vanskelige å løse, men arbeidskrevende.