En sensasjonell nyhet!
11. oktober 2019 kunne Norges befolkning lese at nå skulle Byrådet i Oslo komme med en inngripen i folks privatliv som ikke var blitt gjort siden krigen. De skulle nemlig starte med matrasjonering:
Det klekkes stadig ut nye radikale tiltak som angivelig skal «redde klimaet». Et av de drøyeste og mest vanvittige til nå er forslag om å rasjonere tilgangen til kjøtt med 80 %. Dette kom frem på en klimakongress i København (...). (Kristiansen, 2019).
Dette er utdrag fra en artikkel som ble publisert på Document.no. Artikkelen sier at Byrådet i Oslo ønsker å rasjonere kjøtt til hovedstadens beboere for å "redde klima".
Reaksjonene lot ikke vente på seg blant nettstedets over 40 000 følgere på Facebook. Noen av dem brukte ord som "kommunistisk" og "galskap" om Byrådets forslag. Kan et byråd gripe inn i privatlivet til hovedstadens innbyggere på denne måten?
Svaret viste seg å være "nei". Faktisk.no, en uavhengig organisasjon som faktasjekker samfunndebatten i Norge, undersøkte alle påstandene i artikkelen fra Document.no. Undersøkelsen viste at påstandene om kjøttrasjonering "faktisk var helt feil". Byrådet hadde ingen slike planer.
Diskuter:
Har dere noen gang lest noe på internett dere har tvilt på om er sant?
Har dere trodd på noe dere leste som seinere viste seg å ikke stemme?
Å lese kritisk
Saken viser hvor viktig det er å være kritisk til det du leser. Men hva betyr det egentlig "å lese kritisk"?
Når du leser kritisk, skal du:
- Være en aktiv, ikke passiv leser. Det vil si at du ikke bare er opptatt av hva teksten handler om, men også hvordan den formidler budskapet sitt.
- Stille spørsmål til det du leser: Hva vil denne teksten egentlig med meg? Hvem har skrevet den, og hvorfor har de skrevet den akkurat på den måten?
Oppsummert kan vi si at når du leser en tekst passivt, så leser du ukritisk og med teksten. Men når du er en aktiv og kritisk leser, så leser du mot teksten. Det å bli en god kritisk leser er ikke noe du blir over natta. Det er en ferdighet du må øve opp.
Tekstflommen
I dagens digitale samfunn må vi forholde oss til enormt mange tekster på samme tid. Om du stirrer på PC-skjermen en times tid, har du kanskje sett 20 delinger av nyhetssaker på sosiale medier, alle fra ulike nettsteder, lest i fire ulike nettaviser og sett tre YouTube-videoer som krever at du ser på reklame først. I tillegg har du kanskje ei lærebok i venstre hånd og mobilen i høyre.
Internett kan være en velsignelse. Nå trenger vi ikke lenger være i tvil om hva som er hovedstaden i Burundi (Gitega), eller hvem som vant Oscar for beste kvinnelige hovedrolle i 2017 (Emma Stone). Kunnskap er makt! Dessuten kan internett føre til økt demokratisering: Hvem som helst kan skrive om hva som helst til hvem som helst.
Tekstflommen krever kritiske lesere
Men denne fordelen krever også at vi som leser tekstene må bli kritiske lesere. For hvem er alle disse menneskene som skriver? Hva vil de oppnå? Og ikke minst: Stemmer det de skriver? Inntrykkene er enorme. Hvordan i all verden skal du klare å forholde deg kritisk til alle disse tekstene?
Fire spørsmål til den kritiske leseren
Den aktive leseren stiller altså spørsmål og leser mot teksten. Her får du råd om gode spørsmål du kan bruke for å bli en kritisk leser:
1. Hva vil denne teksten meg?
De fleste tekster har en agenda. Noen vil informere, noen vil overbevise om en sak, og andre vil ha deg til å kjøpe noe. Første bud er altså å finne ut av hva akkurat den teksten du har foran deg vil.
En undersøkelse av Document.no sin artikkel om kjøttrasjonering viser at artikkelen har et veldig tydelig formål: Den vil overbevise leserne sine om at byrådet i Oslo ønsker å bestemme hva Oslo-beboere spiser til middag. I Norge er vi vant til å leve i frihet og kunne gjøre hva vi vil. Dermed er det ikke rart artikkelen vekker sterke følelser og får følgerne til å be om "en mentalundersøkelse" av Byrådets leder, Raymond Johansen.
Svar: Teksten vil at jeg skal bli sint på Byrådet fordi de skal gripe inn i folks privatliv.
2. Hvem er avsenderen?
De fleste nettsteder har en knapp der det står "om oss". Gå inn på denne og finn ut hva nettstedet sier om hvem som står bak sida og hvilken agenda de har. Men dette er ikke nok. I tillegg bør du søke på nettet og finne ut hva andre sier om nettstedet.
Hva sier kilder på internett om nettstedet Document.no? Et søk på nettet vil vise deg at det er en omstridt side som først og fremst er innvandringskritisk og ofte farer med konspirasjonsteorier. I tillegg vil du kjapt finne ut at det var et av favorittnettstedene til terroristen og ultranasjonalisten Anders Behring Breivik. Det er altså klart at dette er ei nettside som har sterkt høyrevridde verdier.
Da kan en stille seg spørsmålet: Har Document.no skrevet teksten for å ramme Byrådet? Byrådet er satt sammen av partier på venstresida, partier Document.no ikke liker.
Svar: Avsenderen er ei nettside som er sterkt høyrevridd, noe som påvirker budskapet. Det er ikke nøytralt.
3. Gjenkjenn premissene i utsagnet
Et premiss er et faktum eller en påstand som forfatteren går ut fra at det er enighet om, og som derfor ikke trenger noen nærmere begrunnelse. Men husk at premisser ikke nødvendigvis trenger å være sanne!
Prøv deg selv på et utdrag fra artikkelen til Document.no. Utdraget handler om klimakrisa. Hva er premissene i dette avsnittet?
Ja, noen mener faktisk at denne krisen allerede er et faktum. I en rekke byer, blant annet Oslo, har politikerne til og med erklært at det ER klimakrise. Det er uklart hva denne «erklærte» og altså pågående krisen består i, og hvilke utslag den gir seg. For det er ikke så enkelt å få øye på. Været er som vanlig. Natt følger dag. Det går mot vinter. Snøen har kommet ekstra tidlig mange steder.
Løsningsforslag
Teksten stiller seg kritisk til påstanden om at klimakrisa er et faktum. Årsaken er at "Været er som vanlig". Dette er nok et premiss som ikke alle er enige i. Det finnes jo pålitelig forskning som viser at premisset er usant: Været er ikke som vanlig. Selv om det snør en dag, betyr ikke det at det over tid ikke er global oppvarming. Argumentene som er brukt for å støtte opp om premisset, er at "natt følger dag" og "snøen har kommet ekstra tidlig". Og akkurat som premisset er usant, er argumentene som skal støtte opp om premisset, svake.
Svar: Teksten bruker premisser forskere mener er usanne: Dermed er det all grunn til å være skeptisk til påstandene i teksten.
4. Hvilke virkemidler bruker teksten?
Analyser teksten ved å nærlese den og sette navn på virkemidler. Da kan du finne ut hvordan den prøver å påvirke deg. Bruker sida mange verdiladde ord, sarkasme eller andre språklige virkemidler som gjør at den ikke framstår som nøytral?
Prøv deg selv på et utdrag fra artikkelen om kjøttrasjonering:
Det klekkes stadig ut nye radikale tiltak som angivelig skal «redde klimaet». Et av de drøyeste og mest vanvittige til nå er forslag om å rasjonere tilgangen til kjøtt med 80 %. Dette kom frem på en klimakongress i København, og Oslos politiske ledelse ropte «Halleluja, vi er med!». Noen ser det som nødvendige grep. Andre synes det minner om ren, skjær galskap.
Løsningsforslag
Ei nærlesing vil avsløre at forfatteren av teksten bruker verdiladde ord som "vanvittig" og "galskap" om Byrådets påståtte kjøttrasjonering. Dessuten får teksten et sarkastisk preg ved å bruke ordet "angivelig" i hermetegn om ønsket om å redde klima. Den samme funksjonen har utsagnet "Halleluja, vi er med!" om reaksjonen til Byrådet. De framstilles som klimahysterikere som blir med på alt så lenge det kan gjøre klimaet bedre.
Svar: Teksten bruker ikke et nøytralt og informerende språk. Den prøver å påvirke følelsene mine. Dette er ikke vanlig for nyhetssjangeren, noe bør gjøre meg skeptisk til budskapet.
Hvorfor er det så viktig å lese kritisk?
Vi er på mange måter nybegynnere i det digitale samfunnet. For bare 25 år siden var det et fåtall av Norges befolkning som leste store mengder digitale tekster daglig. Nå gjør flesteparten det.
Og selv om dagens ungdom er født inn i informasjonssamfunnet, viser forsking at de ikke klarer å sortere gode og dårlige kilder:
Internasjonal forskning tyder på at selv elever i videregående skole
og studenter på høyskoler og universitet ofte unnlater å vurdere
informasjon i lys av kilders troverdighet. (Forskningsrådet, u.å.)
En demokratisk trussel
Om vi bare leser med alle tekster, ikke stiller spørsmål til dem, risikerer vi rett og slett å bygge virkelighetsforståelsen vår på løgn. Dette kan være en trussel mot demokratiet. I et demokrati kan alle bruke stemmen sin, og vi har stemmerett. Da må vi kunne finne ut av hvem vi kan stole på, vi må stemme på de som ikke farer med løgn – og ikke minst: Vi må selv kunne argumentere for egne overbevisninger på en sannferdig måte.
Mange hevder at Norge i dag er preget av en polarisert samfunnsdebatt. Det vil si at de som debatterer, står langt fra hverandre. Og målet er slett ikke å formidle sannhet, men å vinne diskusjoner og fange tilhengere. Når samfunnsdebatten blir polarisert, er det viktigere enn noensinne å kunne være kritisk til avsender og budskap.
Kritisk lesning = selvstendighet
Å si at du automatisk blir selvstendig av å lese kritisk, blir kanskje et litt for enkelt premiss. Men om du øver deg på å stille spørsmål til tekster du leser, vil du også utvikle din egen dømmekraft. Det å blir en god kritisk leser er, som sagt, en prosess. Men belønninga er at du kanskje vil stole mer på deg selv etter hvert.
I tillegg kan det å ikke bare lese med teksten føre til økt engasjement for samfunnet rundt deg. Kanskje oppdager du at en samfunnsdebattant bruker virkemidler som skal påvirke deg i en retning? Eller du innser at et premiss fra en politiker ikke er helt sannferdig? Nettopp fordi du har lært deg å stille spørsmål.
Kilder
Forskningsrådet (u.å). Kritisk læring og lesing i digitalsamfunnet. Henta fra https://www.uv.uio.no/iped/forskning/prosjekter/braten-kritisk-lesing-og-lering/finnut-poster.pdf
Kristiansen, T (2019, 11. oktober) – Nytt, drastisk (og drøyt) grep for klimaet: Vil ha streng kjøttrasjonering i Oslo. Henta fra Document.no