Hva er en artikkel?

Noen artikler har som viktigste formål å informere og opplyse. Leksikonartikkelen og nyhetsartikkelen i avisa er gode eksempler på dette. Men ofte er hensikten like mye å overbevise. En medisinsk forsker kan for eksempel skrive en artikkel om nye oppdagelser i kreftforskninga og gå inn for en bestemt type behandling av sykdommen. En litteraturviter kan skrive en artikkel om ukjente sider ved Knut Hamsuns forfatterskap, og argumentere for ei ny tolkning av verkene hans. Det finnes også artikler som i større grad legger vekt på å kritisere, underholde eller skape debatt. Aviskommentaren er et typisk eksempel her.

Mens enkelte artikler er skrevet av og for fagfolk – for eksempel en vitenskapelig artikkel i et fagtidsskrift –, er andre artikler skrevet for "alle". Eksempler på dette er nyhetsartikler i avisene, eller såkalte populariserte fagartikler i populærvitenskapelige tidsskrifter eller i aviser.

Vi kan dele artiklene inn i ulike undersjangrer, avhengig av målgruppe, språklig stil, bruk av kilder og referanser, og av hensikten med teksten. Et vanlig hovedskille går mellom journalistisk og vitenskapelig artikkel.

Den vitenskapelige fagartikkelen har strenge krav til klarhet og etterprøvbarhet, til ryddig struktur og bruk av kilder og referanser. Påstander skal begrunnes og underbygges, og forfatteren må gjøre det tydelig hva som er egne tanker og hva som er henta fra andres tekster. Vi kaller gjerne denne typen artikkel for en resonnerende tekst: Teksten skal vise resonnementet eller tankerekka som fører fram til konklusjonen.

Resonnere: tenke, overveie, diskutere; trekke fornuftige slutninger; av fransk raison (= fornuft; årsak, argument)

En variant av den vitenskapelige artikkelen er den populariserte fagartikkelen. Her er gjerne mottakergruppa bredere, og det stilles ikke krav om referanser.

Den journalistiske artikkelen behøver heller ikke oppfylle like strenge krav til oppbygning og referanser som fagartikkelen. Men også journalister må forholde seg til krav om saklighet, ryddig argumentasjon og redelig bruk av kilder.

En artikkel bør ha har ei ryddig og logisk oppbygning. Som oftest benyttes den såkalte Fisken som modell for oppbygninga. Dette vil si at teksten har ei tredeling med en informerende innledning (hode), en utdypende hoveddel (kropp) og ei konkluderende avslutning (hale). Teksten er videre delt opp i avsnitt som markerer overgangen fra ett moment til et annet.

Unntaket fra denne organiseringa finner vi i nyhetsartikkelen, som har den såkalte omvendte pyramiden som struktur. Her er det et poeng at det viktigste kommer først, mens mindre viktig informasjon kommer til slutt. Dette har to årsaker: Avislesere skal raskt kunne får med seg det viktigste, selv om de ikke leser hele teksten. Og "desken" i avisen kan noen ganger være nødt til å korte ned teksten på grunn av plassmangel. Da er det en konvensjon (fast regel) at det kuttes bakfra.

Artikkelen er den vanligste sjangeren elever skriver i skolen, både i norskfaget og i andre fag. Enten du holder på med en artikkel om realismen eller gjør rede for forskjellen mellom islam og kristendom, er det en såkalt fagartikkel du skriver.

Fagartikkelen har stort sett de samme sjangertrekka som den vitenskapelige artikkelen: Du behandler en sak eller et emne på en saklig og strukturert måte. Også i fagartiklene du skriver på skolen bør du bruke kilder, både for å få et fyldigere og bedre innhold og for å styrke din egen argumentasjon.

Le Journal des Scavans ("Tidsskriftet for de lærde") er navnet på det første vitenskapelige tidsskriftet i Europa. Det kom ut for første gang i 1665. Navnet uttales lø sjornal de savå. Artiklene som stod på trykk i de første tidsskriftene, var forma som brev som forskerne sendte til redaktørene.

På 1800-tallet fikk artikkelen sin faste disposisjon. Kildehenvisninger var nå blitt en selvsagt ting. De vitenskapelige artiklene blei dessuten kritisk vurdert før de blei trykt. Redaksjonskomitéen bestod av fagfolk som gikk god for artikkelen når de tillot at den blei trykt.

Kilder

Grepstad, Ottar (1997) Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk, Oslo, Det Norske Samlaget.

Skovholt, Marianne og Aslaug Veum (2005) Nøkler til norsk, Basis 1, Oslo, NKI Forlaget.

Tønnesson, Johan L. (2008) Hva er sakprosa, Oslo, Universitetsforlaget.