Merkelappen “samisk litteratur”
De fleste forfattere og skribenter er skeptiske til at noen setter merkelapper på litteraturen de skriver, slik at tekstene blir stempla som typiske eller særegne for et tema, en sjanger eller en kultur. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor forfattere kan vegre seg mot å bli “tagga” på en slik måte – en tekst rommer jo så alltid mye mer enn det en enkel merkelapp som “kvinnelitteratur”, “queertekster” eller “arbeiderlitteratur” kan dekke.
Det samme gjelder selvsagt også merkelappen “samisk litteratur”. Som lesere må vi prøve å ha to tanker i hodet på samme tid: Vi må være åpne for at det ikke finnes noen enkel oppskrift på hva samisk litteratur er, for da står vi i fare for å stemple eller forenkle enkeltverk. Samtidig er det fruktbart å vite noe om hovedtendenser som kan hjelpe oss å se typiske trekk ved det vi kan kalle samisk litteratur.
Følgende trekk er typiske for mye av den samiske litteraturen:
- Rein og reindrift brukes både som konkret motiv, som språklig bilde og som tema i samisk litteratur.
- Forholdet til naturen er et annet viktig tema.
- Urfolks- og minoritetsperspektivet finner vi i mange tekster.
- Tap av språk og identitet tematiseres også i mange tekster.
Disse tendensene skal du nå prøve å se etter i noen konkrete tekster.
Forfatteren Risten Sokki
Dikta du nå skal jobbe med, er skrevet av den den nordsamiske forfatteren Risten Sokki (1954–). I tekstene sine er hun særlig opptatt av spora etter dem som har levd før oss, spora etter dem som forsvant. Oldefaren til Sokki het Aslak Jakobsen Hætta og var en av lederne i Kautokeino-opprøret i 1852, den eneste konflikten mellom samer og norske myndigheter som har endt med tap av menneskeliv. Samiske opprørere drepte både den norske landhandleren og lensmannen i Kautokeino. Da andre samer grep inn og overmanna opprørerne, førte det til tap av to samiske liv. To av lederne for opprøret, blant dem Risten Sokkis oldefar, blei dømt til døden og halshogd av norske myndigheter etterpå.
Slik er opprøret skildra i en scene fra Nils Gaups film om Kautokeino-opprøret:
Denne dramatiske familiehistorien har inspirert Sokki til å gå i spora etter forfedrene: Hva gikk tapt da oldefaren blei henretta? Hvordan hadde oldemora det som enke og mor til to små barn? Og har arven etter forfedrene våre noen som helst betydning for oss moderne mennesker?
Dikta til Sokki er ofte korte og konsise – slik mange samiske dikt er. Kanskje er det joiken som har farga lyrikken? De dikta du nå skal jobbe med, er henta fra diktsamlinga Jeg tvinner tvinner slektas sener, som kom ut i 1996. Du finner den norske språkversjonen i oppgavesettet nedenfor.