I lyriske tekster finner vi ofte et jeg som formidler sin opplevelse av verden. Denne stemmen kaller vi "det lyriske jeg-et".
Stemmen er ikke nødvendigvis identisk med forfatteren, like lite som en jeg-forteller i en novelle er noen reell person. Men ved å bruke jeg-formen gir dikteren teksten sin et mer personlig preg.
Oppgave 1
- Les diktet “Blues for gatelykta” av Petter Solberg.
- Hvem er diktets stemme?
Hvordan viser de to siste verselinjene distansen mellom diktets stemme og diktets forfatter?
Blues for gatelykta
hva skal jeg gjøre nå om dagen
sier gatelykta
eller om kvelden
nå som ingen finner tid
til å skifte pære på meg
jeg kan ikke en gang
stå med armene bakpå ryggen
og vente på bussen
trippe tissetrengt
stå klar med overgangsbilletten
jeg har stått og rusta i sju år
men i januar kan jeg ikke gjenkjenne
vinteren i eget metall
jeg er tilmålt, nymalt, tankeløs, tom
ikke engang disse enkle linjene
er det jeg som tenker
(Teksten er gitt ut på NDLA i 2008)
Oppgave 2
I diktet «I dag står flaggstangen naken» av Nordahl Grieg (1940), skrevet like etter at tyskerne invaderte Norge, er det ikke et lyrisk jeg. Men pronomenene "vi" og "de" er viktige når du skal finne stemmen i diktet.
- Hvem vil du si et stemmen i diktet?
- Hvem blir det snakket til i diktet?
- Hvem er "de" i diktet?
- Hvorfor tror du Nordahl Grieg har valgt et lyrisk "vi" som stemme i stedet for et lyrisk "jeg"?
Kilder
Grieg, N. (1940). I dag står flaggstangen naken fra Nordahl Grieg, utvalgte dikt. Oslo. Bonniers.
Grytten, F. (2015). Tusener seglar igjen framført på NRKs "Dugnad for flyktningene" lørdag 19. september.
Solberg, P. (2008). Blues for gatelykta. Enkeltstående dikt skrevet for NDLA.