Lyrikkanalyse: form

Det er langt fra alle dikt som har rim og fast rytme, men det fins andre ytre kjennetegn ved et dikt som det kan være viktig å se etter. Spørsmåla nedenfor kan hjelpe deg å undersøke diktet systematisk. Velg ut de spørsmåla som er relevante for akkurat ditt dikt.

• Hvor mange avsnitt består diktet av?
• Er avsnitta like lange, eller har de ulik lengde?
• Er det noen form for rim i diktet?
• Er rytmen fast, eller varierer den? Eller er den helt fri, som i en prosatekst?
• Har diktet strofeform? (Med strofeform mener vi at alle avsnitta i diktet er bygd opp likt, med like mange linjer og fast rim- og rytmemønster.)
• Bruker dikteren en kjent tradisjonell strofeform?
• Hvorfor er diktet delt opp slik det er? Hva er nytt og annerledes fra ett avsnitt til neste?
• Fins det "brudd" i teksten? For eksempel slik at stemninga endrer seg, eller ei overraskende vending inntrer?
• Skaper dikteren struktur i teksten også på andre måter enn gjennom avsnitt, rim og rytme?

Oppbygning, rim og rytme

De brente våre gårder.
De drepte våre menn.
La våre hjerter hamre
det om og om igjen.

I denne strofen fra diktet "Aust-Vågøy" av Inger Hagerup legger vi med en gang merke til den tydelige, faste rytmen. Orda i diktet er korte, og i de to linjene som har enderim, ender begge rimorda på ei trykksterk staving: menn, igjen. Sammen forsterker rytmen, rimorda og den knappe tonen budskapet i diktet og understreker at "vi" mener alvor: Ingen kommer til å glemme det som har skjedd!

Kilde: Hagerup, Inger. (1946). Videre. Oslo: H. Aschehoug & Co

"Mareritt i eventyrskogen" er et moderne dikt som består av to avsnitt av ulik lengde. Det første avsnittet preges av språklige bilder som skaper en uhyggelig og nedtrykt stemning og en følelse av noe er tapt, men det er uklart hvorfor stemmen i diktet føler seg slik.

I det andre avsnittet finner vi et mulig svar: Linjene "Bestemor har råtnet" og "barnehender søker over kistelokket" antyder tapet av et kjært menneske. Mens det første avsnittet først og fremst bygger opp ei stemning, peker det siste avsnittet mot ei konkret hending som kan være årsaken til denne stemninga. Men begge avsnitta formidler en følelse av tap.