Hopp til innhold

Veiledning

Skriv en novelleanalyse

Hvordan bygger du opp en novelleanalyse? Og hva betyr det egentlig å "analysere" ei novelle? Her skal du få tips som kan hjelpe deg til å skrive en analyse av noveller.

LK20

Del 1. Hva betyr det å skrive novelleanalyse?

Før du skal skrive en analyse, er det viktig at du har klart for deg hva sjangeren går ut på. Hva betyr det egentlig å skrive en novelleanalyse?

Under ser du et utdrag fra to ulike analyser av novella "Blodspor". Begge avsnittene handler om fortellermåten i novella.

  • Klarer dere å peke på hva som er forskjellen på de to utdragene?
  • Det ene avsnittet kommer fra en god novelleanalyse, det andre er utdrag fra en noe svakere analyse. Hvorfor er den ene bedre enn den andre?

Analyse 1

Analyse 2

Novella er i stor grad skrevet som ei blanding av handlings- og tankereferat. Handlingreferatet er fortalt gjennom guttens øyne: «Mens han løper, snur han hodet og kaster et raskt blikk på disse små blodsporene». Alt i alt bidrar referatet til å skape ei stressa stemning. En av årsakene er at det hektiske verbet «løpe» gjentas flere ganger. Gutten «løper», og alle andre rundt ham «løper». Særlig i det første avsnittet dominerer dette verbet og viser slik den eneste reaksjonen en kan ha i møte med bomber fra himmelen: Du kan flykte og håpe på det beste. Ved å repetere verbet viser forfatteren hvor hjelpeløse barn, og voksne, er i møte med krigsmaskineriet.

Fortellermåten i novella er prega av både handlings- og tankereferat. Dette ser vi blant annet i innledninga, der det både står "Han blir redd" og "han begynner å løpe". Verbet "løpe" blir repetert mange ganger i løpet av novella. Det samme gjør orda "blod" og "hjerte". Handlingsreferatene handler om hvordan gutten flykter fra bombene og etter hvert dør. Tankereferatene handler om hvor redd gutten er. Mot slutten viser både handlingsreferatene og tankereferatene at gutten dør.

Løsning

Del 2. Forarbeid

Lag deg et tankekart der du skriver det du mener er temaet i novella i midten og navn på virkemidler rundt dette. Skriv i tillegg inn sitater fra novella og refleksjoner om hvordan virkemiddelet får fram temaet.

Under ser du eksempel på et tankekart som er laga til novella "Blodspor". Du kan bruke dette som utgangspunkt når du skal lage ditt eget tankekart.

Del 3. Innledning med snert

Skriv ei innledning der du presenterer novella. Her er det mange måter å gå fram på. Under ser du to forslag som er mer kreative enn å bare skrive en tørr presentasjon:

Innledninga som reflekterer over temaet

Sitat-innledninga

De fleste mennesker i Norge har aldri opplevd en krig. I stedet ser vi innslag om krig fra ulike deler av verden på nyheter eller leser om det i aviser. "Triste greier", tenker vi kanskje, slår av TV-en og logger oss på Instagram for å sjekke siste nytt som virkelig "angår oss". Novella "Blodspor", skrevet av Bakir Ahmethodzic, handler om en slik krig som vi i Norge erfarte på avstand. Den gir et innblikk i hvordan en krig oppleves gjennom en liten gutts øyne.

"Hjertet slår like raskt og like hardt, det vil ikke roe seg ned. Han er fortsatt redd som aldri før, og han løper og løper og er helt alene". Slik beskriver forfatteren Bakir Ahmethodzic flukten til en liten gutt i novella "Blodspor". Novella gir et innblikk i hvordan en krig rammer uskyldige.

Legg merke til: Innledninga er todelt. Den første delen er en refleksjon som setter temaet i novella inn i kontekst. Den andre delen er en presentasjon av novelle og forfatter.

Legg merke til: Skriveren har valgt et sitat fra novella som får fram temaet og stemninga godt. Resten av innledninga presenterer teksten og forfatteren.

Del 4. Motiv og tema

Skriv to avsnitt: Først skal du skrive et avsnitt om motivet i novella, deretter et avsnitt om tema. Husk at motivet skal presentere handlinga i novella uten å tolke teksten. Når du skriver avsnittet om tema, skal du skrive om hva forfatteren ønsker å formidle med teksten sin.

Avsnitt om motiv

Avsnitt om tema

Motivet i novella er en liten gutt som løper fra noe skremmende. De fleste setningene i første halvdel skildrer guttens løpetur og de fysiske reaksjonene han har i denne korte flukten: "Hjertet hamrer", han er "redd" og betrakter "større bloddammer". Omtrent midtveis i den korte novella kommer det fram at det gutten løper fra, er en sterk lyd, antageligvis ei bombe. Denne andre bomba kaster gutten over ende og fører til at guttens hjerte slutter å slå – altså dør han. Avslutningvis kan vi lese setninger fra fortelleren selv som kommenterer teksten: "Alle gatene i Sarajevo har blitt sånn: Noen rakk enden – og noen gjorde det ikke."

Denne siste setninga viser hva som er temaet i novella: krig – eller nærmere bestemt: Den nådeløse krigen som dreper uskyldige små barn. Ved å la hovedpersonen være en liten gutt gir forfatteren oss et annet innblikk i krigens grusomhet enn det vi vanligvis får gjennom nyheter. Ahmethodzic har nok valgt denne uskyldige gutten som hovedperson for å bevege oss lesere ekstra. Det er kjent at vi ofte har ekstra medfølelse med de små. De framstår som enda mer uskyldige ofre for krigens brutalitet enn en voksen hovedperson ville gjort.

Legg merke til: Skriveren bruker sitater fra novella for å referere handlinga.

Legg merke til: Skriveren beskriver temaet og viser til de viktigste grepene forfatteren har gjort for å få fram dette.

Del 5. Komposisjonen

Beskriv komposisjonen. Her skal du bare skrive om det som er til stede i novella, ikke det som ikke er der. Du skal altså ikke skrive "Novella har ikke parallellhandlinger", dersom den ikke har det. Da hopper du bare over dette punktet.

Under ser du forslag til hva du kan legge merke til:

  • Hvor langt tidsrom går novella over?
  • Er handlinga kronologisk fortalt?
  • Er det tilbakeblikk i novella? Hvilken funksjon har i så fall disse?
  • Har novella parallellhandlinger? Hvorfor har i så fall fortelleren valgt denne komposisjonen?
  • Har novella et tydelig høyde- eller vendepunkt? Eller er spenningskurven flat?

Del 6. Forteller og synsvinkel

Du bør alltid presentere fortelleren og synsvinkelen i novella. I tillegg bør du reflektere noe over hvorfor forfatteren har valgt akkurat denne synsvinkelen. Men legg merke til at valg av synsvinkel er viktigere i noen noveller enn andre. Så ikke skriv lange avsnitt om synsvinkelen om du ikke synes du får til å forklare hvorfor akkurat denne er valgt.

Et avsnitt viser hvilken funksjon valg av synsvinkel har

Fortelleren er autoral og allvitende. I store deler av teksten ligger synsvinkelen hos den lille gutten. I mesteparten av novella får vi bare innsikt i guttens tanker og følelser. Men samtidig står det at «hans lille hjerne skjønner ingenting», en kommentar som gutten selv ikke kunne tenkt. Her er det den allvitende fortelleren som bryter inn og tolker hovedpersonens tanker, og det er ei setning som viser hvor uforståelig og skremmende en krig kan være for en uskyldig gutt. Særlig tydelig kommer den allvitende fortelleren til syne til slutt. Han kommer med en metakommentar som forteller at guttens skjebne ikke er unik og kommenterer med det sin egen tekst.

Del 7. Skriv resten av hoveddelen

Nå skal du skrive resten av analysen. Det som er viktig, er at du velger å skrive om det som er viktigst. Hvis novella er full av detaljerte miljøskildringer som er viktig for temaet, så skriv mye om dette.

Men kanskje er ikke miljøskildringene viktige i det hele tatt? Dropp det! Det kan være den novella du har foran deg, krever tre avsnitt om språklige bilder som metaforer, besjelinger og symboler.

Her er tips til hva som kan være viktig i ei novelle:

  • Personskildringa: Er den direkte eller indirekte? Hvorfor er dette viktig for hvordan vi oppfatter karakterene?
  • Miljøskildringa: Hvordan bidrar denne til å karakterisere omgivelsene til karakterene? Skaper den kanskje ei spesiell stemning i novella? Hvordan?
  • Språklige bilder. Er det mye bruk av metaforer, symboler, besjelinger, personifikasjoner eller metaforer? Hvilken funksjon har i så fall disse?
  • Andre språklige virkemidler: Bruker kanskje forfatteren virkemidler som kontraster eller verdiladde ord? Eller hva med setningsoppbygginga? Brukes denne bevisst for for å skape ei stemning eller få fram tematikken?

Husk funksjon!

Uansett hva du skriver om, husk hva som er målet med analysen din: Du skal vise hvordan temaet kommer til syne gjennom skrivestilen.

Del 8. Avslutninga

Det er utallige måter å skrive ei avslutning på. Men her får du to gode tips:

  • Lag gjerne en sirkelkomposisjon. Om du har reflektert over temaet i innledninga, grip fatt i denne refleksjonen i avslutninga.
  • Det er lov, og ofte en styrke, å reflektere selvstendig over temaet til slutt.

Innledninga

Avslutning med sirkelkomposisjon og selvstendig refleksjon

De fleste mennesker i Norge har aldri opplevd en krig. I stedet ser vi innslag om krig fra ulike deler av verden på nyheter eller leser om det i aviser. "Triste greier", tenker vi kanskje, slår av TV-en og logger oss på Instagram for å sjekke siste nytt som virkelig "angår oss". Novella "Blodspor", skrevet av Bakir Ahmethodzic, handler om en slik krig som vi i Norge erfarte på avstand. Den gir et innblikk i hvordan en krig oppleves gjennom en liten gutts øyne.

Det er ved å skape denne kontrasten og innlevelsen forfatteren kan vekke oss lesere, som vanligvis bare leser om krig i aviser og ser det på TV. Slik viser forfatteren hvilken styrke skjønnlitteraturen har: Ved å gi oss innsikt i et uskyldig enkeltindivids skjebne kan han vekke oss.

Sist oppdatert 28.04.2020
Skrevet av Åsa Abusland

Læringsressurser

Å skrive novelleanalyse