For eller får?

Under ser du to setninger med riktig bruk av for og får. Klarer du å forklare med egne ord når du skal bruke for, og når du skal bruke får?

Tips: Det kan lønne seg å prøve å plassere dem i ordklasser.

• Jeg får vel gå hjem nå.
• Du har for mange planer.

• Å få – nå får – i går fikk – har fått.
• Jeg (S) får ikke lov til å gå aleine. (i betydningen "lov til").
• Du (S) får ei pakke i posten. ("motta").
• Vi (S) får se om han vinner kampen på lørdag ("komme til å").

For kan være en preposisjon.Vi kan bruke det i mange ulike betydninger, men det som er felles for dem alle, er at ordet for er ubøyelig:

• Det var vanskelig for henne å spørre om hjelp.
• Jeg jobber for et advokatfirma i Trondheim.

I tillegg kan for være en konjunksjon. Det betyr at vi bruker det til å binde sammen setninger. Vi pleier å bruke for når vi skal fortelle om årsaken til noe:

• Hun kom for å ordne opp i problemene.

Tips: Sjekk om du kan bøye ordet. Dersom det er mulig å bøye det, skal du bruke får. Sett setninga i fortid, altså den forma du setter "i går" foran for å sjekke:

Eksempel: I disse setningene fungerer det fint med fikk:

• Jeg får/fikk ikke lov til å gå aleine.
• Du får/fikk ei pakke i posten.

Men i disse blir det helt galt:

• Det var vanskelig for/fikk henne å spørre om hjelp.
• Jeg jobber for/fikk et advokatfirma i Trondheim.
• Hun kom for/ fikk å ordne opp i problemene.

Får kan også bety sau. Da er det et substantiv:

• Bonden har mange får gående ute på beite.

Skriver du for med en tøddel over, fôr, er det mat du gir til dyr. Også da er det et substantiv:

• Mange får for mye fôr. Da blir de tykke.