Lån fra andre tekster
En allusjon er et bevisst, åpenlyst lån fra annen tekst, film eller sang. Virkemidlet fungerer bare dersom også leseren, seeren eller tilhøreren vet hvor allusjonen er henta fra.
Lån – ikke tyveri
Når vi skriver en fagtekst og bygger på det som andre har skrevet, må vi være nøye med å oppgi hvor vi har henta innholdet fra, ellers kan vi bli beskyldt for plagiat (teksttyveri). Med allusjonen er det motsatt: Vi skal ikke oppgi kilden. Ikke fordi vi skal skjule at vi låner fra en annen tekst, men fordi det er meninga at leseren selv skal oppdage lånet. Allusjonen vekker assosiasjoner som bidrar til en dypere forståelse av teksten.
Et eksempel fra litteraturen
Allusjoner får oss til å se både likhetstrekk (paralleller) og motsetninger (kontraster) mellom tekster. Den norske hiphop-gruppa Klovner i Kamp bruker for eksempel både Bibelens juleevangelium og Julekveldsvisa av Alf Prøysen i sangen "Et juleevangelium", som handler om en familie som er for fattig til å delta i den vanlige julefeiringa:
Juleevangeliet
Den første allusjonen finner vi allerede i selve sangtittelen, "Et juleevangelium". Den får alle som kjenner til juleevangeliet til å tenke på fortellinga om hvordan Maria og Josef drar til Betlehem for å bli skrevet inn i manntallet, slik den romerske keiser Augustus har befalt. I Betlehem blir så Jesus født i en stall, fordi det ikke er plass til familien i herberget.
I sangteksten blir historien gjenfortalt i et røft, hverdagslig og slangprega språk. Maria og Josef framstilles som to vanlige mennesker med vanlige bekymringer som det er lett å identifisere seg med. De er fattige, og hadde de levd i dag, ville de sannsynligvis ikke hatt råd til noen julefeiring de heller. Fattigdommen har de felles med familien som sangen handler om.
Julekveldsvisa
Allusjonen til Julekveldsvisa har en annen funksjon. I julekveldsvisa har Prøysen tegna et idealbilde av jula, der forberedelsene er preget av ro, glede og forventning. Dette idealbildet står i sterk kontrast til julefeiringa som beskrives i sangen – med farens tafatte forsøk på å skape julestemning, og hans resignasjon. Dermed blir det ekstra tydelig at familien faller utenfor rammene til vanlig levestandard og det vi ellers forbinder med å være vellykka.
Et eksempel fra reklamen
Illustrasjonen nedenfor viser en brusetikett fra Hansa Mineralvannfabrikk i Bergen. Det er ikke tilfeldig at Hansa har valgt navnet Eventyr-Brus. Ordet eventyr vekker hyggelige minner og assosiasjoner hos de fleste av oss. Vi tenker kanskje på samlingsstunder i barnehagen, på eventyrfilmer vi har sett, eller på høytlesing på sengekanten. Tegninga på etiketten forsterker eventyrassosiasjonene. Den viser en scene fra eventyret Rødhette og ulven. Dette er et spennende eventyr som de fleste liker og husker godt.
Gode minner har smitteeffekt
Reklamen bruker allusjoner aktivt for å skape et positivt inntrykk av et produkt som skal selges. Vi vet strengt tatt at brusen fra Hansa ikke har noe som helst med eventyr å gjøre, den kommer fra en fabrikk akkurat som all annen brus. Men allusjonen har en smitteeffekt: Når vi ser på etiketten, smitter de positive assosiasjonene våre automatisk litt over på innholdet i flaska.