For svarte svingende

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Tove Gustavson

I grupper:

1. Hvor mange banneord klarer dere å skrive ned i løpet av ett minutt? Gjennomfør en uformell konkurranse, lag mot lag eller alle mot alle.

2. Diskuter deretter noen av orda. Er noen styggere enn andre? Er dere uenige i om noen av orda i det hele tatt er banneord? Hva er i så fall et banneord?

3. Hvilke fem banneord tror dere nordmenn bruker mest?

4. Skriv ned hver for dere de fem banneorda DERE bruker mest – hvis dere banner, vel å merke.

5. Sammenlikn deretter listene – først innad i gruppa og så i klassen.

   • Hva legger dere spesielt merke til? Kommenter og diskuter.

   • Prøv å oppsummere i tre setninger det gruppa har snakket om i denne oppgava.

Del 1

Diskuter i klassen eller i mindre grupper:

1. Hvorfor banner vi?

2. Banner vi mer enn før?

3. Endrer banneorda seg med tida, og er det forskjeller geografisk og sosialt?

4. Kan banneord og stygge ord bidra til stigmatisering av personer eller grupper? Forklar!

5. Hva kan banning fortelle om en person?

6. Hva kan banning fortelle om et samfunn eller en kultur?
   

Del 2

Les NRK-artikkelen "Dette er de vanligste banneordene". Se gjerne filmklippet som er en del av artikkelen. Svar så på spørsmålene under:

Hva sier artikkelen om

1. hvorfor vi banner

2. at vi aksepterer banning mer enn før

3. at banneorda forandrer seg

4. hva banning kan fortelle om

   • et menneske

   • et samfunn

Banning er gjerne knytta til følelser, som regel sterke følelser. Diskuter følgende i grupper:

1. Nedenfor finner dere ei liste over følelser. Prøv å finne eksempler på setninger med banneord i som passer til de forskjellige følelsene i lista. Det kan være lurt å slå opp ord dere er usikre på i ei ordbok, for eksempel Språkrådets ordbok.

2. Bruker dere ulike banneord til de ulike følelsene, eller er det stort sett de samme banneorda som går igjen?

3. Diskuter om det går an å banne for å uttrykke positive følelser, som for eksempel glede og beundring?

Nedenfor finner du en episode av Eides språksjov, som blir vist på NRK. I denne episoden har programleder Linda Eide besøk av språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld, som har skrevet en banneordbok. Se fra 6:14 til 14:50 og jobb med oppgavene individuelt eller i grupper.

Del 1

Mange av banneorda vi bruker, er omskrivinger eller eufemismer. I klippet over nevner de for eksempel "fillern", "gid", "jysla", "farken" og "sytten".

1. Hvilke tabuord er disse orda eufemismer for?

2. Hvor mange andre slike eufemismer eller omskrivinger kan du?

3. Kjenner du noen lokale banneord på stedet du bor? Hva betyr de? Hva sier de om de som bor der?

Del 2

1. Ta utgangspunkt i egne erfaringer i vennekretsen eller kulturen din. Er noen banneord mer tabu eller "forbudte" enn andre? Hvorfor/hvorfor ikke?

2. I banneordboka rangerer Fjeld banneorda etter hvor grove de blir oppfatta som. Under kan du se et eksempel på slik rangering. Hvor enig eller uenig er du i rangeringa? Begrunn. NB! En beskrivelse av skalaen finner du i boksen litt lenger ned.

   • Tabugrad 4: badass, up your ass, fitte, son of a bitch, pikktryne, motherfucker, forpult

   • Tabugrad 3: faen, faen i helvete, cunt, bitch, beng, svarte, satan, piss off, mora di, fuck

   • Tabugrad 2: bullshit, søren, shit, ræv, pokker, kødd, jævlig, jesus, føkkings

   • Tabugrad 1: du store min, piss, skitt au, sabla, jammen meg, himmel og hav, herregud

   • Tabugrad 0: du verden, bort i natta, uff a meg, steike, gid, gi blaffen

Del 3

Det er generelt høyere aksept for banning i det norske samfunnet i dag enn for bare noen tiår siden.

1. Hva kan være årsakene til det?

2. Hva syns du/dere om det?

Del 1

I grupper:

Begrepene "makt" og "avmakt" kan være vanskelige å forklare. Diskuter hva begrepene betyr. Bruk gjerne ordbøker eller andre kilder og bli enige om gode definisjoner.

Del 2

"... banning kan brukes som våpen. [...] Den som banner, har makt til å skade andre ved å utføre språkhandlingen banning, enten ved å støte eller såre den som banningen er rettet mot, eller ved å påvirke andre tilhørere til å fordømme eller utstøte den som forbannes."

Fjeld 2004, s. 32

"De som ikke har makt, har ofte ikke annet enn ord å gripe til hvis de blir redde eller er i nød. [...] Man mangler andre muligheter for å endre sin livssituasjon. Det kalles ofte språklig fattigdom å banne på den måten, men ofte er den fundert i reell maktesløshet."

Fjeld 2004, s. 33

I grupper:

1. Det første av de to sitatene over kan fortelle oss at banning kan være maktspråk. Ta utgangspunkt i egne erfaringer – store og små – og reflekter over situasjoner der banning blir brukt som maktmiddel.

2. Det andre av de to sitatene over kan fortelle oss at banning også kan være avmaktens språk. Ta utgangspunkt i egne erfaringer – store og små – og reflekter over situasjoner der banning uttrykker avmakt.

Del 3

Noen ganger blir helt vanlige ord brukt som nedsettende banneord om personer eller grupper på bakgrunn av for eksempel etnisitet, kjønn, legning, livssyn eller funksjonsevne. Slik ordbruk kaller vi gruppebaserte skjellsord. Noen eksempler er homo, mongo, kjerring.

I grupper, diskuter først a–c:

1. Hvilke andre eksempler på gruppebaserte skjellsord kjenner dere til?

2. Hvordan oppstår slike skjellsord?

3. Når, hvor og hvorfor bruker vi dem?

Diskuter deretter minst én av problemstillingene nedenfor:

1. Mange som bruker gruppebaserte skjellsord, som for eksempel "(jævla) homo", hevder det "bare er for tull". Formuler argumenter for og imot påstanden. Skriv til slutt ett til to avsnitt hvor dere vurderer argumentene opp mot hverandre og konkluderer.

2. På hvilken måte handler slike gruppebaserte skjellsord om "makt" og "avmakt"? Skriv ett til to avsnitt med konklusjonen deres og kort hvorfor dere konkluderer slik.

3. Hvordan kan og bør vi forholde oss til gruppebaserte skjellsord og ikke minst personene som bruker dem? Lag ei liste med 4–5 råd eller tiltak. Lista skal dere føre i prioritert rekkefølge, og hvert tiltak skal ha en kort begrunnelse

Gruppeaktivitet: Gruppa skal planlegge en undersøkelse enten i egen klasse, i en eller flere andre klasser eller utenfor skolen. Gjennom undersøkelsen ønsker dere å forske på forholdet mellom kjønn og banning.

Del 1: Forhåndshypoteser

Før dere setter i gang med undersøkelsen, diskuter følgende i gruppa eller i klassen:

Har dere inntrykk av at det er forskjeller mellom jenter og gutter med tanke på

• hvor mye de banner

• hva slags banneord de bruker

• i hvilke situasjoner de banner

Noter dere hvilke inntrykk gruppa eller klassen har. Det vil være interessant å sammenlikne inntrykk og forventninger dere har på forhånd med de faktiske dataene dere samler inn gjennom undersøkelsen.

Del 2: Planlegging, gjennomføring og bearbeiding av data

Før dere gjennomfører en undersøkelse, kreves en del planlegging. Finner dere feil eller mangler når undersøkelsen er i gang eller allerede er gjennomført, er det for sent, og dere kan ende opp med ugyldige eller irrelevante resultater.

Start med å se animasjonen under om hvordan dere går fram når dere skal forske på noe. Lenger nede er det flere NDLA-ressurser som vil hjelpe dere med å planlegge og gjennomføre undersøkelsen og å bearbeide datamaterialet etterpå.

Del 3: Presentasjon

Presenter forskninga. Her er noen forslag til hvordan dere kan legge fram funna:

• Skriv en fagartikkel. Presenterer funna og reflekter deretter over resultatene undersøkelsen gav dere.

• Lag en podkast. La en eller to være forskere som presenterer funnene undersøkelsen gav. Deretter kan alle diskutere og reflektere rundt funna spesielt og banning og kjønn generelt.

• Hold et foredrag. Hold et faglig foredrag om banning og kjønn, både basert på undersøkelsen, men også med stoff fra andre relevante kilder.

• Hold en presentasjon. Organiser og presenter datamaterialet ved hjelp av tabeller, grafer og/eller illustrasjoner og legg deretter fram konklusjonene funna leda til.

Gå i grupper. Hver gruppe velger en episode av et norsk TV-program, et radioprogram, en podkast eller annet medieinnhold – for eksempel YouTube eller liknende. Dere kan velge fra forslagene i lista litt lenger ned på siden eller komme med egne forslag.

PS: En annen vri? Sammenlikn norske og utenlandske serier.

Del 1: Samle inn data

• Hvilke banneord blir brukt, hvem bruker dem, og i hvilke situasjoner?

Del 2: Analyser data

• Hvor mange ganger bannes det i løpet av episoden? Er det mye eller lite?

• Hvorfor bannes det mye/lite? Har det noe med tema, kanal, aldersgruppe, målgruppe, sosiale forhold, gjester eller andre ting å gjøre?

• Hvilke banneord finner dere? Er de norske eller engelske? Hvor grove er de? Hvilke banneord blir eventuelt mest brukt?

• Hva forteller funna deres om banning, om programmet, om personene, om kulturen eller samfunnet vårt?

Del 3: Presenter funna

Her er noen forslag til hvordan dere kan legge fram funna deres:

• Skriv en fagartikkel. Presenterer funna og reflekter deretter over resultatene undersøkelsen gav dere.

• Lag en podkast. La en eller to være forskere som presenterer funna undersøkelsen gav. Deretter kan alle diskutere og reflektere rundt spørsmåla under "Analyser data" over.

• Hold et foredrag. Hold et faglig foredrag om banning i media, både basert på undersøkelsen, men også med stoff fra andre relevante kilder.

• Hold en presentasjon. Organiser og presenter datamaterialet ved hjelp av tabeller, grafer og/eller illustrasjoner og legg deretter fram konklusjonene funna leda til.

Kilder

Andersen, Gisle og Holbergprisen. (2020). Spørreskjema. Henta fra: https://ndla.no/nb/subject:1:54b1727c-2d91-4512-901c-8434e13339b4/topic:2:432baee9-5671-47ce-870e-48b8fc3b7a42/topic:2:1db7bf3c-3a7b-44af-b632-e3c5ff2a999e/resource:e2c1dd82-020e-4845-8215-7ae1ff3b422f (desember 2021).

Fjeld, R. (2004). Banning – makt eller avmakt? I Helge Sandøy og Kjell Ivar Vannebo (red.). Språknytt nr. 3–4/2004. Norsk språkråd.

Fjeld, R. V. (2018). Norsk banneordbok. Humanist forlag.

Hasund, I.K. (2019). "Jævla homo!" Om gruppebaserte skjellsord. Henta fra: https://dembra.no/no/wp-content/uploads/sites/2/2020/11/Dembra_artikkelsamling_artikkel-2.pdf (oktober 2021).