Kritisk tenkning
Å kunne tenke kritisk er en forutsetning for å kunne løse praktiske utfordringer på en fornuftig måte, for all vitenskap, og for at et demokratisk samfunn skal kunne fungere. I Norge er det å øve seg i kritisk tenkning derfor et viktig prinsipp i opplæringen. Det er formulert slik i den overordnede læreplanen som gjelder for alle norske skoler:
Opplæringen skal gi elevene en forståelse av kritisk og vitenskapelig tenkning. Kritisk og vitenskapelig tenkning innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer. (Utdanningsdirektoratet, u.å.)
Tenk deg at du flytter til et land med et helt annet skolesystem enn det vi har i Norge. Læreren din har fullstendig autoritet i klasserommet, og læreboka du får tildelt, har fasitsvar på alle spørsmål, også spørsmål som handler om religion, etikk og politikk. En dag sier læreren din at jorda har form som en flat tallerken, og at det er farlig å seile så langt ut på havet at man faller utfor kanten.
Hva gjør du da?
Aksepterer du blindt det læreren din sier, eller rekker du opp hånda og sier: "Ja, men dette stemmer jo ikke!"
Mest sannsynlig protesterer du, for i Norge og mange andre land er evnen til kritisk tenkning avgjørende for måten vi tilegner oss kunnskap på.
Lærer du deg å tenke kritisk, er du også i stand til å vurdere informasjon som du møter både på skolen og i fritida, for eksempel i sosiale medier, i politiske debatter eller i markedsføring.
Her er noen spørsmål du kan stille deg selv:
- Er det du hører og leser, faktisk sant?
- Er argumentene og premissene holdbare og framstillingen logisk?
- Finnes det en eller flere alternative teorier eller forklaringer?
- Hvem har interesse av å påvirke meningene dine i denne saken?
- Er informasjonen preget av en bestemt politisk, religiøs eller vitenskapelig oppfatning?
- Er denne informasjonen viktig, eller har den mindre betydning?
For mer enn to tusen år siden mente de greske filosofene Pytagoras og Aristoteles å kunne bevise at jorda var rund, gjennom å systematisk betrakte stjernehimmelen. Denne teorien har blitt bekreftet utallige ganger, både gjennom vitenskapelig observasjon og gjennom praktiske ekspedisjoner. Bare tenk på alle kommunikasjonssatellittene som i dag kretser rundt jordkloden og sørger for at vi kan ta ned TV-signaler via parabolantenner.
Det finnes likevel en del personer i vår tid som mener at jorda er flat. I artikkelen "Derfor mener noen at jorda er flat" på Forskning.no forklarer forskeren Asheley Landrum hvordan tilhengerne av flat-jord-teorien belegger sine synspunkter med informasjon de henter fra YouTube. De velger denne informasjonen framfor annen informasjon fordi den passer med de oppfatningene de har fra før, eller fordi de er fascinert av konspirasjonsteorier. Noen bruker også observasjon av det de ser rett rundt seg, som bevis. Horisonten ser da unektelig ut som en rett strek?
Du liker sikkert ikke å bli lurt av andre, hverken av de menneskene du omgås med til daglig, eller av medier eller politikere. Ofte stiller du nok også kritiske spørsmål til det foreldre, lærere og andre voksne hevder er rett. Det er en viktig del av det å bli voksen, og helt nødvendig for at vi som samfunn skal strekke oss mot ny og bedre kunnskap.
Men av og til lurer vi oss selv og glemmer å stille de samme kritiske spørsmålene til egne tanker og meninger eller til folk i vennekretsen vår. Vi liker nemlig å omgi oss med mennesker og informasjon som bekrefter at det vi selv tror og tenker, er riktig.
Er du lei av å bli lurt, så skaff deg en kritisk venn! Og vær selv en kritisk venn for andre! Å være en kritisk venn handler ikke om å være negativ til det den andre sier og gjør, men om å hjelpe han eller hun med å klargjøre egne tanker. Den rollen går det an å øve på.
Som fordyping kan du lese kronikken "Kritisk tenkning er viktigere enn mange tror" til Vegard Havre Paulsen på nettstedet Forskersonen.