Naboer, men forstår vi hverandre? - Norsk (SF vg2) - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Naboer, men forstår vi hverandre?

Det området vi kaller Norden, består av Finland, Sverige, Danmark, Færøyene, Grønland, Island og Norge. Men forstår vi nordboere hverandre?
Skandinavisk ungdom snakker om morsmål, dialekt og nabospråk. Video: Snøballfilm / CC BY-NC-ND 4.0

Hva er Norden?

Norden består av Grønland, Island, Færøyene, Norge, Danmark, Sverige og Finland. Om du ser på kartet til høyre, er de nordiske landa markert med blått og lyseblått. De mørkeblå landa markerer i tillegg hva vi regner som Skandinavia.

Hva er nordiske språk?

I Norden snakkes det ikke bare nordiske språk. Benevnelsen "nordiske språk" brukes nemlig om en gren av den større indoeuropeiske språkfamilien. Om du ser på språktreet til høyre, er det språka som her kalles "nordgermanske" som regnes som nordiske, og det er norsk, svensk, dansk, islandsk og færøysk.

Hvilke andre språk snakkes i Norden?

I tillegg til de nordiske språka, snakkes det finsk, samisk og grønlandsk i Norden. Finsk og samisk hører til den finsk-ugriske språkfamilien, mens grønlandsk hører til eskimoisk-aleutiske språk. Det finnes selvfølgelig også en rekke språk som innvandrere til de nordiske landa har tatt med seg, men her skal vi konsentrere oss om de opprinnelige nordiske språka.

Forstår vi hverandre i Norden?

Diskuter før dere leser:

Hvem tror dere har best – og hvem tror dere har dårligst –nabospråkforståelse i Norden? Begrunn svaret deres.

Det er blitt forska på nabospråkforståelsen blant ungdommer i Norden. I 2005 publiserte Nordiska Språkrådet den vitenskapelige artikkelen "Håller språket ihop Norden? En forskningsrapport om ungdomars förståelse av danska, svenska och norska". Den viser følgende:

  1. Nordmenn har best nabospråkforståelse i Skandinavia. Her vinner vi faktisk klart over våre skandinaviske naboer.
  2. Nordmenn og svensker forstår skriftlig dansk bedre enn muntlig dansk.
  3. Svenskene forstår norsk bedre enn de forstår dansk, og danskene forstår norsk bedre enn de forstår svensk. Svenske og danske ungdommer forstår hverandre svært dårlig når de prater sammen.
  4. Finner har dårligst nabospråkforståelse av alle i Norden (bortsett fra de som har svensk-finsk som morsmål).
  5. Ser vi ikke bare ser på Skandinavia, men hele Norden, er det færøyske ungdommer som forstår sine nabospråk aller best.

Hvorfor er det slik?

Når språkforskere undersøker nabospråkforståelsen, er de også opptatt av å finne ut av hva som kan være årsaken til at den er så ulik i de skandinaviske landa. Når det gjelder finnene, så er det lett å forklare hvorfor de har dårlig nabospråkforståelse: Morsmålet deres hører til en helt annet språkfamilie enn de andre store språka i Norden.

Men hvorfor er nabospråkforståelsen relativt dårlig blant nordiske ungdommer? Og hvorfor er nordmennene best i Skandinavia? Forskerne peker på følgende forklaringer:

Norsk midt i mellom

Vi kan først se på en av årsakene til at norske ungdommer har best nabospråkforståelse: Norge og Sverige grenser mot hverandre. Folk har bevegd seg mellom de to landa til alle tider. Norsk og svensk likner derfor ganske mye på hverandre i uttale, og dette kan være årsaken til at vi forstår svenskene bedre når de snakker enn når danskene gjør det. Det forklarer også hvorfor svenskene forstår oss bedre enn de forstår danskene.

Samtidig som vi har uttalen felles med svenskene, deler vi skriftspråket med danskene. Vi skrev dansk fram til unionsskiftet, og dagens bokmål er ei gradvis fornorsking av dansk skriftspråk.

At vi deler skriftspråk og ordforråd med danskene, og lydsystemet med svenskene, gjør at vi inntar en mellomposisjon som kan forklare vår gode nabospråkforståelse.

Dialekter og språkmangfold

En annen årsak til at Norge er best på nabospråkforståelse i Norden, kan være at vi er vant til å høre så mange ulike dialekter. Ikke minst har dialektene blitt brukt på TV og i radio, og det har gjort oss vant til et språklig mangfold. Riktignok er det blitt vanligere å snakke dialekt i svenske medier i det siste, men tradisjonelt har det blitt prata et standardisert riksmål i svenske og danske medier.

Nordmenn er altså opptatt av dialekter, men dette kan også føre til at svensker og dansker har problemer med å forstå oss. Norsk høres ganske ulikt ut om du for eksempel sammenlikner fredrikstaddialekta med måten sogndølinger snakker på. En del dialekter har nok svenskene og danskene problemer med å forstå. Kanskje synes du også noen dialekter er vanskeligere enn andre?

Dansk hurtigsnakk og mumling

Om vi ser på årsaker til at norske og svenske ungdommer forstår danskene dårlig, så kan vi peke på et par særegenheter ved dansk: Faktisk viser forskning at danskene snakker 40 % fortere enn svenskene (Husøy, 2009). I tillegg har danskene "stød" og mange stumme lyder, noe som fører til at mange opplever dansk som mumlete, eller som om de snakker med "ei potet i halsen".

Norske og svenske særegenheter?

Danskene forstår norsk skriftspråk bedre enn norsk tale. Mye av dette bunner selvfølgelig i at bokmål stammer fra dansk. Også svensk tale har danskene problemer med. Forskerne peker på noen særegenheter i de to nordskandinaviske språka som kan forklare dette:

  1. Skj- og sj- og kj-lyden: Når vi sier "skjære", sier danskene "skære", når vi sier "kjære" sier danskene "kære" og nå vi sier "sjø", sier danskene "sø". De tre lydene skj-, sj- og kj- finnes ikke på dansk, og det som ikke finnes, kan være vanskelig å forstå. Også svenskene bruker disse lydene.
  2. Retrofleks: Slår du sammen r- og t-lyden når du sier "ert" og "hardt"? Da har du retrofleks i dialekten din, og sannsynligvis bor du på Østlandet eller i Midt-Norge. Den samme lyden har store deler av Sverige, men danskene mangler den helt. De skarrer på r-en og har derfor ikke retroflekser.
  3. Tjukk l: Den tjukke l-en er ikke særlig vanlig i Europa, men vi har den i en del dialekter i Norge og Sverige. Danskene har den ikke. Men legg merke til at en tendens i norske dialekter er at den tjukke l-en er på vei bort.

Holdninger

Språkforskerne mener at holdninger er en viktig faktor i nabospråkforståelsen. Det kan hjelpe oss til å forstå hvorfor skandinaviske ungdommer ofte slår om til engelsk når det møter hverandre. Om du har en positiv innstilling og ønsker å forstå nabospråket, vil du lykkes bedre enn om du ikke prøver.

I undersøkelsen fra 2005 svarer de skandinaviske ungdommene at de heller vil flytte til og/eller studere i England og USA enn i Skandinavia. De svarer også at engelsk er både finere og lettere å forstå enn nabospråka. Særlig dansk får gjennomgå: Både svenskene og nordmennene synes at dansk er et "stygt" språk. Disse holdningene kan direkte overføres til nabospråkforståelse, mener forskerne: "De som tycker att ett språk är fint har också lättare att förstå det" (Delsing & Åkesson, 2005, s 109)

Er SKAM redninga?

Men visste du at den norske TV-serien SKAM kan ha bidratt til å endre språkholdninger i Sverige og Danmark? Den aller beste måten å lære et annet språk på, er å lytte til det. Og Skam ble veldig populært i nabolanda våre. De så på serien og lytta til norsk språk. Det gikk til og med så langt at danskene og svenskene begynte å bruke norske ord.

Når vi lytter til andre språk på denne måten, skjer en såkalt implisitt språklæring. Det vil si at målet ikke er å lære et nytt språk, men at innlæringa skjer automatisk og ubevisst når danskene og svenskene lytter til norsk. Svenske og danske ungdommer oppgir at de har blitt bedre i norsk etter å ha sett serien, og de har også fått bedre holdninger til språket vårt. (Framtida.no, 2017)

Hvorfor vant færøyingene?

Færøyingene er best til å forstå nabospråka. De forstår dansk og norsk bedre enn noen andre i Norden, og de forstår svenskene nestbest, etter oss.

Hvorfor er det slik?

Først og fremst er færøysk et språk som deler vokabular med både norsk, svensk og dansk. I tillegg lærer færøyske elever dansk på skolen, og dansk skriftspråk har, som vi har sett, mye til felles med det norske.

Husker du hva vi skrev om holdninger tidligere? Også dette kan spille inn når vi skal tolke resultatene. På spørsmål om hvor Nordens ungdommer kunne tenke seg å flytte for å studere, foretrakk færøysk ungdom de skandinaviske landa som studiested framfor USA og England. De syntes også at de skandinaviske språka er finere enn engelsk. Her skiller de seg altså fra norsk, svensk og dansk ungdom.

Nabospråkforståelse i framtida

Mange som er opptatt av nabospråk, er engstelige for om vi i framtida vil slå over til engelsk med en gang vi reiser over landegrensa. De er opptatte av å beholde den nordiske identiteten og ønsker at språkmangfoldet skal bestå. Vi skal kunne snakke norsk til svensker og dansker, og de skal svare oss på deres morsmål. Hvordan skal vi bevare det nordiske språkmangfoldet oss i mellom?

Skolens ansvar

Et viktig tiltak er naturlig nok mer nabospråkundervisning i skolen. Elevene må lese svensk og dansk, og de kan se danske og svenske filmer uten tekst.

Medias ansvar

Men enda viktigere er nok den ubevisste språkinnlæringa som skjer på fritida. Flere i den eldre generasjonen har lært seg godt svensk fordi de har sett mye svensk TV. I dag dubbes ofte svenske og danske TV-serier for barn til norsk. Dette hemmer nabospråkforståelsen. Det samme må skje i Danmark og Sverige: Skandinaviske serier bør ikke dubbes, heller ikke om målgruppa er barn.

Individets ansvar

Sist, men ikke minst: Vi må ikke gi opp! Når vi møter våre naboer, bør vi snakke norsk, men vi kan justere språket vårt ved å snakke seint og tydelig. Oppmuntre gjerne en svenske eller danske til å snakke språket sitt tilbake: "Nei, ikke engelsk, snakk skandinavisk!"

Diskuter:

Hvilke fordeler og/eller ulemper kan det ha om vi alltid slår over til engelsk når vi snakker med svensker og dansker?

Kilder

Delsing L-O-, Åkesson K.L. (2005) Håller språket ihop Norden? En forskningsrapport om ungdomars förståelse av danska, svenska och norska. Henta fra https://portal.research.lu.se/portal/files/5905032/625654.pdf

Framtida.no (2017, 20. juni). Skam endrar svensk språk.

Husøy. S (2009, 9. oktober), Derfor skjønner vi ikke danskNRK.no

Skrevet av Åsa Abusland.
Sist faglig oppdatert 05.03.2021