Tro og viten i Erasmus Montanus og dagens klimakamp

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Science Photo Library/NTB

Forestill deg at du møter et menneske som bare tror på det hen ser med egne øyne – en som stoler på sin "sunne fornuft" og ikke viten og forskning. Vil du klare å overbevise hen om at jorda er rund og i stadig bevegelse?

1. Prøv dere. Sitt sammen to og to. Prøv å gi gode svar til flat-jord-tilhengeren i fellesskap ved å gjøre oppgava under.

2. Diskuter i grupper: Mener dere at dere klarte å gi svar som var gode nok til å overbevise? Hva gikk bra, og hva var vanskelig?

Nå skal dere utforske Erasmus Montanus, komedien Ludvig Holberg skrev i 1722–1723. Dere kan gjøre dette på ulike måter. Vi foreslår to alternativer.

Alternativ 1:

Dere leser sentrale utdrag fra stykket: Utdrag fra Erasmus Montanus fra Cappelen Damm.

Gå gjerne sammen i grupper og fordel rollene mellom dere. Teksten er et drama, og skuespill er skrevet for å framføres.

Alternativ 2:

Dere ser hele stykket satt opp av Fjernsynsteateret (under).

1. Karakteriser Erasmus, Per Degn, Jacob og foreldrene hans. Bruk sitater fra teksten for å begrunne tolkinga di.

2. Hvilke motsetninger og konflikter finne dere i teksten? Begrunn ved å vise til sitater.

3. Pek på alle tekstutdragene som dere mener tematiserer konflikten mellom tro/overtro på den ene sida og viten, kunnskap og forskning på den andre sida.

4. Erasmus Montanus er en satirisk karakterkomedie. Det vil si at hovedkarakteren gjerne har ei dårlig side eller en last som fører til konflikt. Dermed oppstår det intriger og forviklinger, og til slutt går hovedpersonen på et nederlag og må lære av sine feil.
   
   Hva mener dere er Erasmus' dårlige side eller feil?
   

5. Diskuter slutten: Hvorfor tror dere Holberg lar Erasmus si at jorda er flat, til tross for at dette er feil?

Diskuter i klassen:

1. Hvordan kommer konflikten mellom tro og kunnskap/forskning til syne i debatter om klimakrisa?

2. Har dere opplevd å møte noen eller lest debattinnlegg av noen som ikke tror klimakrisa er menneskeskapt? Hvilke argumenter har de brukt?

29. november 2020 skrev 13 forskningsinstitusjoner det meget korte debattinnlegget "Tre uomtvistelige fakta om klimaendringer" på Aftenposten.no.

Tidligere leder av Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, svarte kort tid etter ved å skrive tilsvaret "Tre uomtvistelige fakta om klima er ren løgn!"

1. Les debattinnlegget "Tre uomtvistelige fakta om klimaendringer". Hvordan mener dere avsenderen prøver å overbevise mottakerne? Bruk fagbegreper fra retorikken.

2. Les deretter Carl I. Hagens debattinnlegg. Gå i dybden på teksten ved å svare på disse spørsmålene:

   • Hva er hovedsynet i innlegget?

   • Hvorfor tror dere Carl I. Hagen starter med en referanse til eventyret "Keiserens nye klær"?

   • Hvordan prøver Carl I. Hagen å overbevise mottakerne sine i leserinnlegget? Bruk begreper fra retorikken.

Kritisk lesning av Carl I. Hagens leserinnlegg

Nå skal dere lese teksten med et kritisk blikk. Målet er å først "plukke fra hverandre" teksten og finne argumentene Carl I. Hagen bruker for å overbevise.

Jobb i par:

1. Les nøye gjennom teksten og skriv ned alle argumentene Carl I. Hagen bruker for å overbevise om at forskerne har tatt feil.

2. Sett ord på Carl I. Hagens argumentasjon. Her bør dere finne eksempler på

   • forsøk på å svekke etos til forskerne som skrev innlegget "Tre uomtvistelige fakta om klimaendringer"

   • forsøk på latterliggjøring av forskerne

   • forsøk på å styrke egen sak ved å låne etos fra fagpersoner

   • verdiladde ord som spiller på patos

   • premisser som skal appellere til fornuften (logos)

Diskuter premissene i teksten

Diskuter i klassen: Stemmer premissene til Carl I. Hagen? Om dere er uenige med ham, må dere finne beviser som kan avkrefte Hagens argumentasjon.

En moderne Jeppe Bjerg?

Diskuter i klassen: Hvilke likheter ser dere mellom komedien Erasmus Montanus og konflikten mellom klimaskeptikere og de som advarer mot menneskeskapte klimaendringer?

Skriv et debattinnlegg som svarer på Carl I. Hagens tekst. Bruk gjerne referanser til Erasmus Montanus, på samme måte som Carl I. Hagen gjør når han bruker eventyret "Keiserens nye klær" i sin tekst.