Hopp til innhold
Fagartikkel

Rolandskvadet

«Rolandskvadet» er det eldste bevarte franske heltediktet, og det som er mest kjent. Kvadet blei skrevet ned rundt år 1100 og handler om Karl den store og de tolv kjempene hans, blant dem Roland og Holger danske.
Gammel bokillustrasjon som viser Karl den store som sørger over den døde Roland. Illustrasjon.
Rolandskvadet, gjengitt i et manuskript fra 1400-tallet. Karl den store sørger over Roland. Bilde: Erich Lessing / CC BY-NC-SA 4.0

Fransk heltedikt i norrøn gjendiktning

Teksten finnes i flere versjoner. Den lengste er på 4000 verselinjer. Kvadet er oversatt til norrønt («Karlamagnussaga»), og det eksisterer en norsk versjon fra 1934. Vi finner historia om Roland også i folkevisa «Roland og Magnus kongjen». «Magnus kongjen» er Karl den store («magnus» betyr ‘den store’ på latin).

Dikteren er en ellers ukjent mann ved navn Turold (Thorvald). Navnet kan tyde på at han var fra Normandie, den delen av Frankrike som blei erobret av vikinger på 900-tallet. Disse vikingene blandet seg med lokalbefolkninga og gikk over til å snakke fransk.

Les mer om den historiske bakgrunnen for kvadet

Vi har bare én historisk kilde som forteller om Roland, og det er Einhard, en lærd historiker som skreiv en biografi om Karl den store få år etter at keiseren døde.

I 778 dro Karl den store på et felttog mot maurerne (araberne), som hadde erobret store deler av Spania. På vei tilbake til Frankrike blei baktroppen hans overfalt ved Roncevaux [ronsevå], et fjellpass i Pyreneene. Det var riktig nok baskere, ikke maurere, som stod bak overfallet. I biografien om Karl den store nevner Einhard at både Hruodland, som var markgreve i Britannia (Bretagne), og flere andre blei drept i slaget ved Roncevaux i 778.

Den kristne gjenerobringa av Spania og Portugal tok for øvrig mange hundre år, og først i 1492 blei den siste mauriske herskeren kastet ut av Granada.

Heltekvad

Heltekvadene skildrer heroiske hendelser i forhistoria til ei folkegruppe. De blei blant annet brukt til å mobilisere folket til krig mot ytre fiender.

Handlinga i kvadet

Roland er nevø av Karl den store og leder for baktroppen i keiserens hær. Keiseren er sammen med hæren sin på vei tilbake fra Spania over Pyreneene. En sviker sørger for at Roland og baktroppen blir utsatt for et bakholdsangrep fra maurerne.

Roland har et horn, Olifant, som han kan bruke for å tilkalle hovedtroppen. Men han nekter først å bruke hornet. Han er overmodig og tror han kan slå fienden uten hjelp.

Roland og mennene hans makter å drive maurerne på flukt, men prisen for seieren er høy: Alle som én faller i kampen. Når nesten alle mennene hans er døde, blåser Roland i hornet. Han vil at keiseren skal hevne han og de andre døde. Det gjør Karl den store. Han bekjemper fienden og straffer svikeren og ætta hans.

Før Roland dør, innrømmer han at han har syndet. Det er hans skyld at alle mennene er døde, han burde ikke ha ventet med å blåse i hornet for å tilkalle hjelp. Han rekker hansken sin til Gud, og Gud tar imot hansken. Gud har gjort Rolands overmodige handling til et redskap for kristendommen: Fienden er slått tilbake.

Relatert innhold

Fagstoff
Heltedikt og gudedikt

Heltedikt bygger på sagn og myter fra forestillinger som en stamme eller en nasjon har om si heroiske fortid.