Hopp til innhold

Fagartikkel

Inspirasjonen til folkevisa Bendik og Årolilja

Folkevisa Bendik og Årolilja er inspirert av to fortellinger fra middelalderen. Den ene fortellinga er det danske fornsagnet om Hagbart og Signe, og den andre er den romantiske historia om Tristan og Isolde.

LK20
Tristan og Isolde står ved en pram, noen meter uti vannet, og holder hverandres hender. Stillbilde fra film.

Folkevisa om Bendik og Årolilja henter blant annet inspirasjon fra historia om Tristan og Isolde, en fortelling som har vært kjent siden 1100-tallet. Her en scene fra filmen "Tristan and Isolde" (2006).

Felles for alle tre fortellingene er at de handler om to elskende som ikke kan få hverandre.

I fortellinga om Hagbart og Signe blir Hagbart drept, og Signe tar livet sitt. Det samme skjer også med Bendik og Årolilja. Men i sagnet om Hagbart og Signe blir uretten hevnet av Hagbarts bror, slik blodhevnen krever. I visa om Bendik og Årolilja finner vi ikke noe blodhevn-motiv, her er det den romantiske kjærligheten som rekker lenger enn grava, alt handler om. På dette punktet er visa inspirert av fortellinga om Tristan og Isolde, eller Tristram og Isond, som de to het i den norrøne versjonen. Tristan og Isolde er ei av de store kjærlighetshistoriene fra den europeiske middelalderen, den finnes i ulike versjoner i mange land.

Hagbart og Signe

Sagnet om Hagbart og Signe er kanskje det eldste av de danske heltesagna, og det ble tidlig vidgjetent i de nordiske landa.

Sagnet forteller at Hagbart elsker Signe, datter til Kong Sigar, men han kan ikke få henne, for han har drept brødrene hennes i en vikingferd. Da kler han seg ut som ei skjoldmøy og får på den måten komme inn til henne.

Men de finner ut hvem han er, han blir fanga og skal henges. Når de skal føre ham til galgen, kommer dronninga, mor til Signe, fram og byr ham et drikkehorn så han kan drikke sitt eget gravøl; hun vil rett nyte den stunda da hun får hevn for sønnene sine. Men Hagbart tar byrgt imot hornet og sier: "Jeg tar det med den hånda som drepte sønnene dine. Jeg går ikke herfra uten hevn, men du lever aldri den stunda som gir deg tilbake det du har mista eller løser den pant du har hos Hel."
Da han stod på galgebakken, bad Hagbart dem om å henge kåpa hans opp først, og det gjorde de. Snart luer buret til Signe opp; hun brenner seg selv inne. Da ber Hagbart dem om å skynde seg å feste han i galgen; nå lengter han bare etter å dø, siden kjæresten hans har vist troskapen sin og gått foran og åpnet Hels porter for ham.

Men det er ikke enden på historia; fra havet kommer vikingen Hake, broren til Hagbart. I vill hevntørst farer han gjennom de store skogene til Sigars borg, dreper alle der og brenner borga.

Tristram og Isond

Handlingen foregår i Bretagne, Cornwall og Irland. Kong Markis vil gifte seg med kongsdatteren Isond og sender ridderen Tristram ut for å fri for seg. Etter ei farefull ferd, der han blant annet må kjempe mot en ildsprutende drage, klarer Tristram til slutt å få med seg Isond. Men på ferda hjem kommer de av vanvare til å drikke kjærlighetsdrikken som var tiltenkt Isond og kong Markis, og de blir bundet til hverandre i evig, men tragisk kjærlighet.

Mange trekk er tatt fra denne historia: at hjertet springer på Årolilja når Bendik må late livet, at de blir jorda på hver sin side av kirka, og at det vokser opp trær fra gravene som krøker seg i hop over kirketaket.

Kilde

Liestøl, K. & Moe, M. (1960). Utval av norske folkeviser til skulebruk. Oslo: Jacob Dybwads Forlag.

Sist oppdatert 09.03.2021
Skrevet av Knut Liestøl og Moltke Moe

Læringsressurser

Folkediktning

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?