Krefter

Du har sikkert prøvd å ta fart og skli bortover isen. Når du har kommet opp i fart, vil bevegelsen fortsette – både farten og retningen – dersom det ikke er noen friksjon. Det er dette Isaac Newton formulerte i sin første lov:

Men det er en kraft som virker: friksjonen mellom skosålene dine og isen. Denne kraften virker mot bevegelsen, og den vil til slutt stoppe deg.

Når et tog eller en bil bremser, vil godset søke å opprettholde bevegelsen sin framover dersom det ikke er noe som holder det igjen. Det skal en kraft til for å holde det igjen, og i fysikken betegner vi gjerne den med en stor F (av engelsk force). Denne kraften er avhengig av massen, m, på godset og akselerasjonen, a, som oppstår. Akselerasjonen er fartsforandring per tidsenhet. Når kjøretøyet øker farten, er akselerasjonen positiv, og når kjøretøyet bremser, er akselerasjonen negativ – også kalt retardasjon. Denne sammenhengen kan vi uttrykke slik:

$F=m·a$

Dette er Newtons andre lov. Formelen forteller oss at det skal større krefter til for å hindre tungt gods å gli enn gods som er lettere. Det er altså ikke riktig at tungt gods står bedre enn lett gods.

Tyngdepunktet til godset kan vi si er det punktet der vi kan tenke oss at all massen er samlet.

En firkantet kasse som er fylt med sand og har sider som er like lange, har tyngdepunktet plassert midt i kassen.

Et kolli kan ha tyngdepunktet lavt, høyt eller ut mot den ene siden. Er tyngdepunktet plassert lavt, er stabiliteten bedre enn når tyngdepunktet er plassert høyt. Når tyngdepunktet er forskjøvet, vil kolliet ofte være merket med tyngdepunktsymbolet der tyngdepunktet er.

Det er viktig at sikringskraften plasseres over tyngdepunktet for at kolliet skal stå stabilt.