Hvordan få til god kommunikasjon?

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Maskot

Har du noen gang opplevd å fornærme noen uten at du mente det, eller har du vært i en skoletime der du ikke har forstått noe av det læreren har snakket om? Da har du opplevd at kommunikasjonen ikke fungerte som den skulle. På ett eller annet punkt i prosessen har noe gått galt.

Ett av målene med å lære om kommunikasjon, er å kunne kommunisere bedre med andre. Dette er noe du har bruk for hele tiden, både hjemme, på jobb og i fritiden. Å bli god til å kommunisere handler ofte om å være bevisst på hva som skjer når noe går galt i kommunikasjonen, og lære av dette. I denne videoen får du se både dårlig og god kommunikasjon med utgangspunkt i disse temaene:

• selvsentrering
• videochat
• kroppsspråk
• språkbruk på nett
• blikk-kontakt

Du har lært litt om kommunikasjonsmodeller, og at det ikke må være for mange støyfaktorer hvis budskapet skal nå fram slik det var tenkt. Støyfaktorer er ikke bare støy i forstanden "lyd", men kan også være en dialekt eller et språk mottaker ikke forstår, en relasjon mellom sender og mottaker som ikke er god, eller kanskje forskjellig kulturbakgrunn gjør at man koder og avkoder ulikt.

Hvis det er noen slike støyfaktorer i kommunikasjonssituasjonen, krever det ekstra mye av deltakerne, både når det gjelder innkoding og avkoding. Noe av det viktigste er å være velvillig innstilt til den du kommuniserer med og prøve å ikke la støyen forstyrre.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Corbis

En viktig innsikt som prosessmodellen for kommunikasjon gir oss, er at intendert mening ikke er det samme som mottatt mening. Det vil si at det du mente å si, ikke automatisk blir overført til den du kommuniserer med. Et bilde på dette som er vanlig å bruke i dagligtale, er at det oppstår en knute på tråden. Hvordan kan vi unngå dette?

Klart språk

Mottaker avkoder, eller "pakker ut" budskapet du har "pakket inn" i en melding, og har med seg sine erfaringer og forkunnskaper som påvirker denne tolkningen.

God kommunikasjon kan derfor handle om å bruke klart og tydelig språk, og unngå ord med uklar mening, eller ord som kan ha flere tolkninger i samme situasjon. Det er også viktig å tenke over hva slags forutsetninger mottaker har for å forstå meldingen din, slik at du kan tilpasse formen på meldingen til dem. Leger bør unngå å bruke vanskelige faguttrykk når de snakker med pasienter, på samme måte bør unge unngå å bruke slang og ungdomsspråk i kommunikasjon med voksne.

Hjelp med kontekst

Å være bevisst på faktorer i situasjonen eller sammenhengen kommunikasjonen foregår i, kan bidra til bedre kommunikasjon. Slike faktorer som er med på å gi mening til en melding, kaller vi kontekst. Alle som har hørt noen rope "Hva er dette?" fra et annet rom, vet hvor irriterende det er, for da må du jo reise deg og gå til det andre rommet for å se hva "det" i utsagnet peker på. God kommunikasjon handler derfor også om å hjelpe hverandre til å få med seg faktorer i konteksten som er nødvendige for å forstå.

Innta den andres perspektiv

Vi spurte i starten av denne artikkelen om du noen gang hadde opplevd å fornærme noen uten å mene det. I et slikt tilfelle handler det ofte om at du ikke har vært bevisst nok på mottakerens ståsted eller perspektiv på situasjonen. Det du mente som en spøk, ble kanskje tatt på alvor av mottakeren.

God kommunikasjon i dette tilfellet hadde vært å spørre deg selv først: Hvordan ville jeg reagert på en slik vits? Kan samtalepartneren misforstå eller oppleve det jeg sier som sårende?

Det hjelper også å ha et felles mål for kommunikasjonen og se på den som et samarbeid om å skape forståelse og mening, ikke en kamp om å vinne.

CC BY-NC-SA

Bilde: Shutterstock, NTB

En symmetrisk relasjon innebærer at kontroll, makt og myndighet er jevnt fordelt mellom partene, slik at de danner likeverdige relasjoner. Ofte oppleves det slik i forholdet mellom gode venner eller kolleger som i ord og handling viser gjensidig respekt for hverandre. Symmetri forutsetter balanse i forholdet, og at man opplever hverandre som jevnbyrdige.

Hvis partene ikke er likeverdige, kaller vi kommunikasjonen asymmetrisk. Vi vil alle oppleve å være i situasjoner der den vi kommuniserer med har makt over oss, eller at vi har makt over dem. Et eksempel på en asymmetrisk relasjon er forholdet mellom lærer og elev. Læreren har makt til å sette karakterer og vurdere din adferd og orden. Derfor vil du sannsynligvis kommunisere annerledes med læreren din enn med for eksempel lillebroren din. Du vil antagelig tilpasse både ordvalg og tonefall fordi det vil kunne gi ulike reaksjoner. Tenk deg forskjellen på å si "gå og legg deg" til henholdsvis læreren og lillebroren din. Hvordan påvirker relasjonen kommunikasjonen i disse to situasjonene?