Personopplysninger, adferdsmønstre og digitale spor
Personvern henger sammen med både forskjellige personopplysninger om deg, dine egne digitale spor, om brev i postkassen, rapporter fra helsevesenet. Dette er bare noen få eksempler.
Ved hjelp av for eksempel bankkort, opplysninger fra nett og apper på telefonen din, kan man finne ut hvor og hva du handler, hvilke serier du ser på Netflix, hvor du beveger deg og hva du søker om på nettet. Det er en stor utfordring for personvernet at vi legger igjen så mange digitale spor som vi gjør.
Du har alltid rett til å beskytte personopplysninger om deg selv. Personopplysninger er en del av privatlivet ditt. Det er du selv som bestemme hva folk skal få vite om deg, hva du vil dele og hvilke opplysninger du vil holde for deg selv.
Eksempler på personopplysninger som kan knyttes til en enkeltperson kan være:
- navn
- adresse
- telefonnummer
- e-postadresse
- bilnummer
- fingeravtrykk
- DNA-profil
- hodeform
- fødselsnummer
Det blir slått stort opp i media hvis f.eks. en bank, et legesenter, sykehusavdeling eller tannleger ikke har hatt sterk nok datasikkerhet, og pasientopplysninger eller betalingsopplysninger har ligget åpent tilgjengelig for en periode. Dette er fordi uvedkommende som får tak i ditt personnummer, adresse og sykdomshistorie kan både bruke opplysninger til å utnytte deg eller bruke pengene dine. Det er en grunn til at du skal skjule det når du skal trykke koden på bankkortet ditt. Hvis noen får tak i bankkortet ditt og vet koden din, kan de lett tømme kontoen for penger.
Personvern i demokratiet
Retten til personvern er en viktig menneskerettighet, og i Norge er personvernet en del av Grunnloven.
"Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet." (Grunnloven § 102)
Personvernet er et sentralt element i et demokrati. På Datatilsynet sine nettsider kan du lese:
"Uten retten til å ha et privatliv vil det ikke være mulig for det enkelte mennesket å skape seg et rom til å utvikle refleksjoner og vurderinger på et selvstendig grunnlag, uten å bli forstyrret eller kontrollert av andre." (Grunnloven § 102)
Hvis personvernet er dårlig ivaretatt, kan det også legge begrensninger på meningsutveksling, ytringsfrihet og politisk aktivitet.
Ny personopplysningslov
Du har kanskje hørt om GDPR? I 2018 fikk vi ny personopplysningslov. Den nye loven er en blanding av EUs personvernforordning og nye nasjonale regler. Loven er ganske omfattende, men i det store og det hele handler det om innsamling og bruk av personopplysninger. For de fleste av oss gjelder det i hovedsak hva nettsider kan lagre av opplysninger om deg, og hvor lenge de kan lagre disse opplysningene. Du har rett til innsyn i hva private og offentlige bedrifter har lagret av personopplysninger om deg.
Og hvis du lurer: GDPR står for General Data Protection Regulation.
Kilder
- Datatilsynet (17.7.2019): Hva er personvern? Hentet fra https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/hva-er-personvern/
- Nettvett.no (3.1.2020): Verdt å vite om personvern. Hentet fra https://nettvett.no/personvern/
- Dubestmmer.no (u.d.): Personvern. Hentet 8.6.20 fra https://www.dubestemmer.no/13-18-ar/personvern
Kongeriket Noregs grunnlov. (1814) Grunnloven – Grl. – bokmål. Hentet fra https://lovdata.no/lov/1814-05-17