De forskjellige næringene
I arbeidslivet skiller vi gjerne mellom primær-, sekundær- og tertiærnæringer. I tillegg trekker vi et skille mellom privat og offentlig sektor.
Primærnæringene utgjør første del av næringsstrukturen. Her finner vi dem som dyrker eller fanger råvarer fra naturen, og som selger disse varene til andre. Typiske primærnæringer er jordbruk, skogbruk, fiske og fangst. Å være fisker er med andre ord et typisk yrke innenfor primærnæringene.
Det er først når råvarene blir bearbeidet og gjort til produkter, at vi snakker om sekundærnæringer. Etter at fiskeren har levert råvarene sine til fiskemottaket, blir fisken bearbeidet til varer som blir solgt i butikkene. Det er selve bearbeidingen som kommer inn under begrepet sekundærnæring. Sekundærnæringene kan være bergverksindustri, oljeutvinning, vareproduserende industri, vann- og kraftforsyning, bygg og anlegg osv.
Når råvaren fisk blir solgt videre fra fiskeforedlingsbedriften til butikker og restauranter, kommer tertiærnæringene inn i bildet. De ansatte i butikken selger varene til deg, og kokkene selger sine tjenester og ferdigheter når du går ut for å spise. Prisen på råvaren ligger langt over det fiskeren en gang fikk betalt for å selge fisken i første omgang. Næringer som kommer inn under tertiærnæringene, er for eksempel varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet, transport og kommunikasjon og privat og offentlig tjenesteyting.
Offentlig eller privat?
Næringsstrukturen i Norge består av både offentlige og private aktører. De private aktørene er vanligvis bedrifter som lever av å selge varer og tjenester. Offentlig sektor leverer også varer og tjenester til innbyggerne, men har ikke samme mål om å tjene penger. De er finansiert av pengene som kommer inn i statskassen for eksempel gjennom skatter og avgifter. De offentlige virksomhetene er drevet av kommuner, fylkeskommuner eller staten. Kommuner er for eksempel ansvarlige for barnehagene og sykehjemmene i kommunen du bor i. Fylkeskommunen er ansvarlig for de videregående skolene i fylket du bor i, og er mest sannsynlig arbeidsgiveren til læreren som underviser i samfunnsfag. Staten er ansvarlig for den overordnede styringen av landet og håndhever de lovene og reglene som politikerne vedtar. Arbeidstilsynet er et eksempel på en slik statlig etat. Om lag 30 prosent av alle arbeidstakerne i Norge arbeider i offentlig sektor, mens resten, 70 prosent, arbeider i privat sektor.
I teorien kan alle varer og tjenester bli produsert i privat sektor, men vil det være heldig for alle i samfunnet? Dette er et politisk spørsmål som stadig står på agendaen. Det er kanskje greit at frisørene ikke er ansatt av staten, men hva med skolene? Ville skolen du går på, bli bedre hvis den var drevet av private? Fordelen for staten (eller fylkeskommunen) ville være at de slapp å bruke inntektene fra skatter og avgifter på å drive skolen. Men i norsk sammenheng får private skoler betydelig økonomisk støtte fra staten. Slik sett fungerer private skoler mer som alternativ til de offentlige skolene enn som rene private bedrifter.