Ideologier

De ulike politiske partiene skiller seg fra hverandre ved at de har ulike meninger om hvordan samfunnet skal være. Mange av partiene bygger sin politikk på ideologier. En ideologi er en idé eller et tankesett om hvordan samfunnet skal styres, og hvilke verdier som er viktige. Eksempler på slike ideologier er anarkisme, sosialisme, liberalisme, konservatisme og fascisme.

Selv om ideologiene har forandret seg mye siden de oppstod, kan vi kjenne igjen visse trekk, og disse trekkene er det som skaper hovedskillene mellom partiene. Venstre (V) er et sosialliberalt parti, Høyre (H) er et konservativt parti, Sosialistisk Venstreparti (SV) er et sosialistisk parti og Arbeiderpartiet (AP) er et sosialdemokratisk parti. Fremskrittspartiet (FrP) bygger sin økonomiske politikk på den økonomiske liberalismen. I tillegg har vi partier som Kristelig Folkeparti (KrF) og Senterpartiet (SP) som setter familie, kristendom, tradisjonell moral og bygdeverdier høyt.

Å skille de ulike politiske partiene fra hverandre er ikke alltid like enkelt. Ideologiene spiller ikke en så stor rolle lenger. Men ofte snakker vi om en venstre- og høyreside i norsk politikk. På høyre side finner vi de partiene som er konservative og økonomisk liberalistiske partier, på venstresida finner vi sosialistiske partier, og i midten finner vi sentrumspartiene.

Høyresiden har tradisjonelt lagt vekt på dette:

• frihet for det enkelte individ og vern om det bestående samfunn
• privat eiendomsrett og privat næringsliv
• markedsøkonomi med fri konkurranse og lite offentlig regulering

Venstresiden har tradisjonelt lagt vekt på dette:

• Staten leder styringen av økonomien i samfunnet.
• Tilbudet av velferdsgoder skal være et offentlig ansvar.
• Staten regulerer næringslivet med blandingsøkonomi.

Høyresiden består av partiene Høyre (H) og Fremskrittspartiet (FrP), mens venstresiden består av partiene Rødt, Sosialistisk Venstreparti (SV) og Arbeiderpartiet (AP). Som en egen gruppering mellom høyre- og venstresiden finner vi sentrumspartiene Senterpartiet (SP), Venstre (V) og Kristelig Folkeparti (KrF).

De siste årene har Senterpartiet samarbeidet med venstresiden når det gjelder regjeringsdannelse, mens Venstre og Kristelig Folkeparti har samarbeidet med høyresiden. Disse to regjeringsalternativene kalles gjerne for henholdsvis det rødgrønne og det borgerlige eller ikke-sosialistiske regjeringsalternativet. I lokalpolitikken er ikke disse skillelinjene like klare, og her finner vi ofte partier som samarbeider på tvers av den tradisjonelle venstre-høyre-dimensjonen.

Inndelingen i en venstre- og en høyreside er den skillelinjen som er mest kjent, men det er flere andre viktige skillelinjer i norsk politikk. Disse kan du lese mer om i artikkelen om politiske skillelinjer.